Gå til innhold

Hvordan holder dere ut!!!!!


Anbefalte innlegg

Har selv nå forsøkt å få barn nr. 2 i 1,5 år, 4 hormonkurer til ingen nytte.Får eggløsning men ingen graviditet.Jeg skal ikke klage sier mange for dere har jo et barn.Selvfølgelig er vi veldig glad for at vi har en, men vi vil så gjerne ha en til, med ikke så alt for stor aldersforskjell. Jeg har stor respekt for alle dere her inne som holder ut .Men så er det all den ventingen i det offentlige og alle prøver og tester man må ta for å få begynt på en behandling.Står selv i kø i Porsgrun.Hvordan holdere dere ut i denne vente tiden, hvor ALLE rundt dere blir gravide og får barn. Man har jo et håp hver mnd.men så kommer alle symptomen på at nå MÅjeg være gravid, men nei da. Tante rød kommer gjerne en dag før man forventer den. Og så knuses alle drømmene igjen. På igjen i en ny mnd. med presset rundt eggløsning, når skal man gjøre det, er symptomene på eggløsning der nå. JEG BLIR SPRØ! Jeg blir også en dårlig mor og kone av alt dette presset. Takler dette veldig dårlig, mye tårer og våkne netter

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/8125285-hvordan-holder-dere-ut/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei !

 

Skjønner godt at du er fortvilet og dette tar virkelig på.

 

Vi har prøvd nå i 7 år å få søsken til vårt første barn.Vi begynte når hun var 2 år gammel....

 

I løpet av de her 7 årene ble jeg 2 ganger gravid.Mistet først i uke 6 etter det mistet vi lille Camilla i uke 18...morkaken løsnet og barnet måtte fødes ut.Det var en forferdelig tid med sorg og fortvilelse....

 

Det skjedde for snart 4 år siden....er enda ikke blitt gravid på nytt:-(

 

Mine sykluser er totalt ustabile og mannen har nedsatt sækvalitet,så vi sliter virkelig.

 

Men har ikke gitt opp enda og begynt å håpe igjen.I høst bestemte vi oss nesten helt for ,at vi orker aldri mere å prøve igjen...

 

Men 2007 startet med et lite nytt håp,så vi prøver igjen...

 

Du må ikke gi opp...var pergotime du gikk på?

 

 

Hei babylengsel!

Det var leit å høre, du må være tøff. Der hadde jeg gitt opp tror jeg. Men gir man opp har man jo ingen sjangs.

Har også mistet to i 6 uke, det er vondt selv om det er så lite og følelsen ikke er der helt, men man blir helt maktesløs og lei. Ja, det var pergotime jeg har forsøkt. Brukte det før vi fikk datteren vår også for 3,5 år siden, men da gikk det på første forsøk med pergotime. Så forhåpningene var selvfølgelig høy da jeg startet men den første kuren nå, men det ble bare flere kurer og ingen graviditet. Bare noen ekstra kilo, noe som medførte at noen lurer på om jeg er gravid igjen. Tårene triller da.

Jeg holder egentlig ikke ut lenger....er så deppa og liten arbeidslyst...hadde jobb i høst/vinter, men sa opp for sjefen psyka meg ut...har så liten lyst til å jobbe nå! Tenker jo bare på babyen som jeg aldri får... Så jeg går hjemme og trives igrunn med det...men trenger innntekt snart!

Har tatt røntgen av egglederene og de såg grei ut...har pcos og litt overvekt, men ser egentlig ikke det som noe problem... Har tatt ca 4-5 dobble pergokurer muligens jeg skal ta en ny neste mnd...men blir jeg gravid??? Neida...har aldri vært gravid...

Kommer jo aldri til å få barn vi...

 

Håper det lbir baby på oss og snart =)

Masse lykke til iallfall!!!

Hei hei.

 

egentlig holder jeg ikke ut. da TR kom denne pp ga jeg offisielt opp hele baby prosjektet, kastet el tester, la bort babycomp, og alt. jeg orker ikke alt stresset med alt... Vi har en go`gutt, tenker at det er en god ting, og hvorfor slite og stresse med å få en til, når det bare blir leie stunder hver mnd. men så kommer de tankene at lillemann trenger en bror eller søster. det som blir enda værre er når aom du skriver Alle blir gravide rundt deg... ha to kjempe gode veninner og vi har drømt om at vi skulle gå gravide samtidig... men så blir de to nesten samtidig gravide...og om to mnd har begge fått sine etterlengtede barn. nå skal jeg bare kose meg med de baby`ne. jeg gråter ikke mye, men jeg er ofte veldig sint...når jeg har vært sammen med mine gravide veninner og kommer hjem, da kommer irritasjonen og sinne, får jeg tørt høre fra men kjære mann "nå har du væer for mye sammen med gravide mennesker" da må jeg bare le litt... ;-) vi skall legge aktive baby` planene litt på hylla noen mnd, bare kose oss og ikke tenke på at nå skal vi lage barn.....håper vi får det til

 

vi her inne må bare prøve og holde motet oppe.

vår tide kommer også:-)

Prøver også på nr 2. Er nå 21 pp, 10 etter SA.

Prøvde 21 pp før første satt, to SA da.

Min mann har svært nedsatt sædkvalitet, så det er undre at jeg blir gravid. Men jeg vil jo også forbli gravid i ca 9 mnd og føde et levende barn.

Hvordan holder jeg ut? Si det. Det går i bølger. Noen måneder er svært tunge. Dagen jeg får mensen er jeg ikke i godt humør nei! Jeg merker at det sliter, men jeg greier ikke å slutte å prøve rundt eggløsningene.

Men jeg har en datter som gjør at jeg både må og vil holde ut.

Hvis hun i det hele tatt får søsken, blir det stor aldersforskjell. Men jeg tror søsken er verdifullt likevelt - og som voksne er 5-6-7 års aldersforskjell relativt lite.

Vi har valgt å ikke få behandling. Jeg tror ikke jeg orker, og min mann vil ikke. Vi skulle akkurat ha ICSI da jeg ble gravid med datteren vår.

Jeg føler livet er urettferdig, men samtidig er det andre som har det verre enn meg. Jeg kunne ikke levd barnløs. Men jeg kan? leve med ett barn hvis naturen sier at jeg må.

Det er dog trist, fo oss, for datteren vår mm.

Og det IRRITERER at så mange maser, ser på oss som egositiske, karrierebevisste foreldre som "nekter" datteren vås søsken.

I det siste har jeg vært åpen overfor noen, men mange vet ikke at og hvorfor vi strever.

Jeg hadde blitt overlykkelig hvis jeg fikk et barn til!

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...