Revne under fødsel (ikke les om du også er redd for revning...)

[Søtnosmamma]

I GRAVID som kom i posten i går stod det en artikkel om revning. UGH! Det er bare en ting jeg virkelig gruer meg til med fødselen og det er akkurat revningen! Vil ikke være av de som ødelegger endetarmsmuskelen. Jeg blir virkelig helt matt. Flere som skjelver av tanken? Vet noen om de bruker de "nye" grepene på St.Olavs for å unngå dette?

[Anonym bruker]

Det er slett ikke sikkert du revner. Dersom du revner kan du be om å bli klipt. Jordmor følger også med og ser hvis du revner for langt bakover, og kan dermed klippe.

 

Du kan forberede skjedeåpningen ved å smøre den med jordnøttolje. Vet ikke hvorvidt det er dokumentert at det virker, men de som har prøvd har skrytt av det, og det skader ikke å prøve :-)

[Gjest]

Klart man er redd for å revne hele veien, men det er utrolig får som opplever total ruptur og de få som får dette blir som oftest så bra lappet sammen igjen etterpå at de ikke får noen senplager.

 

Selve revningen trenger du ikke å tenke på, når man har pressrier så er det så overveldende, vondt og bedøver området der nede så godt at man faktisk sjeldent kjenner at en revner, kun en av de jeg kjenner sier at hun kjente når hun revnet (og hun synes ikke det var vondt, hun bare merket at det skjedde), vi andre merket det ikke, men kjente jo at det generelt var vondt der nede og at det sved litt. Med førstemann fikk jeg graden før total ruptur, altså jeg revnet nesten hele veien bak innvendig og måtte sys i over en time. Først av jordmor, så av fødselslegen og til slutt kom en kirurg innom og tok et sting eller to. Jeg kjente IKKE at jeg revnet, bare at det sved litt, jeg kjente IKKE at de sydde (man blir jo bedøvet!), eller at det gjorde vondt da man kjenner jo at noe skjer, og jeg hadde overhode ingen plager etterpå, til og med å gå på do var null problem og ha sex igjen en 5 ukers tid senere. Jeg revnet med nr 2 også og heller ikke da merket jeg det eller synes det var vondt å bli sydd. Svidde litt når jeg gikk på do i noen dager dersom jeg glemte å helel litt lunket vann over samtidig som jeg tisset, men det var det.

 

Synes ikke du skal grue deg for dette, de fleste revner bare bitte litt og det kjenner man ikke og til syingen blir man bedøvet. Men tror det er vanlig for førstegangsfødene å grue seg for nettopp denne biten, husker selv jeg grudde meg mye mer for revningen enn selve smertene ved riene, men helt uten grunn :-)

[sivetass]

Leste også det med jordnøttolje. Men var ikke poenget å smøre seg med dette rundt skjedeåpningen, for deretter å tøye hver dag siste mnd før termin? Leste at det var ei som hadde revna ganske godt med nr.1, og så fått dette tipset. Førte til 0 revning m nr.2 og 3... Verdt et forsøk..!

[klematis]

Jeg revnet bakover etter første fødsel, og skal nå ha keisersnitt.

Jeg måtte ligge i to timer med sying, og det var svært vondt!!!!!

Jeg fikk ikke epidural, og hadde derfor ikke noen smertestillende.

 

Den bedøvelsen de satte mens de sydde var ikke bra nok.

Kirurgen mente jeg ikke kunne kjenne noe...men det skal jeg love deg/dere at jeg gjorde! Sårene grodde fint, men det tok godt over 2 mnd før jeg ikke kjente smerter ved avføring!

Sex hadde jeg ikke på over et år!

 

Neste fødsel skal være ved keisersnitt!!!!!

 

[9nah]

hei

ville bare legge til at det eneste som faktisk har dokumentert effekt mot revning er hvetekimolje! jeg er førstegangs, men dette har både legen min sagt og jeg har lest det på nettet. så gjett om jeg skal begynne å smøre med det noen uker før termin!

[Elllis]

Et tips for dere som er redd revning (skjedde med meg sist) Sjekk om dere har sopp og få det kurert før fødselen! Legen min mente soppinfeksjon var årsak til revningen. Det fører til at vevet "der nede" får en pappaktig konsistens, og at man derfor har mye større risiko for revning

[Søtnosmamma]

Etter å ha lest innlegget til Alva ble jeg litt beroliget - for en liten stund... Etter å ha lest det neste skal jeg ihvertfall kvitte meg med alle rester av sopp, kjøpe jordnøtt- og hvetekimolje og smøre i veg fra april av...

[baby-klar, ikke helt klar:)]

Det er nok veldig få som revner veldig, men jeg var beklageligvis en av disse da jeg fikk datteren min. Dette var på storken på Haukeland (som i følge min lege har flest stygge revninger på landsbasis...). Hun ble født med en hånd først og fødselskanalen var ikke klar. Jeg sa under hele fødselen at jeg kjente at noe var gale (presset liksom alt for høyt oppe), men i.o.m at jeg var førstegangs føltjeg at de ikke hørte på meg. Fikk null smertelindring til tross for at jeg ba om å bli flyttet til føden hele tiden. Jeg revnte 7cm oppover, og bak til endetarmsåpningen. Ble i hui og hast lagt i narkose etter fødselen for å stoppe blødning og sys sammen. Fikk ikke være med datteren min før dagen etter... Så kom alle sykehusinfeksjonene... Ble liggende i 14 dager med infeksjon. Måtte ha hjelp til å ta meg av den lille i 3mnd. Verket i arrene og "gapte" nedentil til tross for knipeøvelser. Haukeland ville ikke sy meg opp igen, men fikk ny operasjon 1år etter på Betanien. Endelig var jeg kvitt mye smerter og kunne fungere normalt igjen.

Jeg hadde smurt meg og tøyd, men takket være innkompitent jordmor revnet jeg. (Andre jordmødre jeg har snakket med sier hun skulle ha støttet barnet ut.)

 

Nå får jeg keisersnitt, kan ikke føde normalt igjen pga alle arrene.