Noen med høyt blodtrykk her?

[Villeville]

Takk for det:-)

 

Snakket hverken om lungemodning eller innleggelse. Jeg glemte det hele da jeg hørte hvor bra minien har det og svevde på skyer resten av tiden der inne. Har fått fast UL lege nå og det er han samme som passet på meg da veslegutt ble født. Han var jeg veldig fornøyd med da så det er hyggelig at han skal fortsette å passe på oss. Fikk ny time til doppler om tre uker som jo er i uke 25 så det virker som om de er mye mer fornøyd og positivt innstilt enn tidligere. Sa at jeg kunne håpe på uke 32-33, sånn ca 4 uker etter at veslegutt ble hentet ut. Var visst veldig avhengig av min form. Har mye vann i kroppen nå og puster og peser som et udyr når jeg går opp de 30 trappetrinnene til huset vårt. Dette er på mange måter en tålmodighetsprøve, men det blir jo et så utrolig vidunderlig resultat av det.

Tappet veldig mye blod i dag for de hadde funnet noen mystiske verdier i blodet mitt sist som ikke hadde med svangerskapet å gjøre men ville ikke si hva det var før de nye prøvene kom i retur:-( Sikkert ikke noe å bekymre seg over, men irriterende at de sier litt men ikke mer.

 

Men hvordan går det med deg og puppene dine? AU-AU-AU! Jeg hadde et snev av det der sist og det var riktig sørgelig. Går det bra med pumping eller har du fryktelig vondt? Har du fått antibiotika for det?

 

Hvordan gikk det forresten med pleiepenger til far? Og hvordan går det med dine? Var så hyggelig å høre at Victor var blitt så stor og har fått klær på! Blir vel spennede å få ham hjem snart. Synes tiden går så fort... Plutselig får du sønnen din hjem og plutselig er vi også blitt 4. Blir så virkelig hver gang jeg har vært på kk.

 

Har hørt fra Steinbukk77. Det går sånn noenlunde bra med henne tror jeg. Hun skal på doppler om 2 uker og var til UL nylig og skal på kontroll i morgen. Får vel en oppdatering da håper jeg.

 

Nå er jeg ganske trøtt etter i dag. Blir alltid så utladet etter disse sykehusbesøkene så jeg skriver mer i morgen. Håper du har det bra.

 

klem

 

 

[Steinbukk77]

Skulle ønske jeg slapp å være så bekymret.....

 

I dag fikk jeg ikke kontakt med vesla vår fra morran av. Det er vel første gangen tror jeg. VEt det kan variere for hver dag, men for ei og ei halv uke siden var det bare å våkne og legge hånda på magen så dundret det i vei. De siste dagene har jeg måtte jobbe litt mer for å få det til...

 

Bevegelsene ellers på dagen er litt mer sånn romstering, ikke ordentlige spark, men litt sånn pirking ned mot blære og "utgangen", før jeg endelig får ordentlige spark fra klokka er ni om kvelden og en time utover.

 

Var jo hos legen på onsdag og alt ser jo greit ut. Blodtrykk hadde steget til 140/90, men hjertelyd og urin er jo helt fin. Ikke har jeg spesielt mye vann i kroppen heller, bare litt tømmerfingrer og bein om morran.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å bli mindre bekymret? Jeg leser jo her inne hver dag om folk som har det likt som meg, forskjellen er at de har ingen liknenede historie. Hvorfor roer ikke det meg ned? Sannsynligheten for at det skal skje det samme med dem som med meg er jo minimal, ergo er det normalt med slik ustabil bevegelse. Har begynt på uke 23 i dag.

HVordan kjenner du vesla di da VIlleville? KJenner du ho feks da ho ligger med ryggen mot magen din? Prøver å innbille meg at det er det mi gjør nå, og at ho ikke gidder å snu seg enda jeg herjer litt med magen.

 

Jaja. Slik har jeg det... Skal gå ut i penværet nå og rydde litt mer i hagen. I går klippet jeg bringebærhekk så jeg fikk vondt i ryggen, skal finne på noe annet idag tror jeg. Rake litt kanskje..., nok igjen av det iallefall. Har ca 2 mål med plen. Vaske grillen er også et gjøremål i dag da vi skal grille litt i efta!

 

HVordan står det til med dere?

 

Ha en flott dag )

[*Maggi*]

Hei begge to!

 

En liten oppdatering fra oss: Victor har nå blitt ca. 1700 gram (de har sluttet å veie hver dag, så nå venter jeg med lengsel på mandagen, som er neste veiedag....). Han får jo det de kaller Minimax som tilsetning i melken sin, og det gjør virkelig susen når det gjelder vektoppgang....

Hadde gulpet litt på pysjposen han har ligget i (sånn ullfrotte-pysjpose fra Nøstebarn), og derfor har han nå fått på seg ullbody i str. 40 med søte små lyseblå scootere på, ditto lue og en liten bukse med fot på: )

Virkelig herlig, blir så mye mer baby med en gang!

Har nå kun sonden for å få i seg mat, og en elektrode på seg (apnè-måler). Har verken hatt metningsfall, pulsfall og heller ikke pustestopp på evigheter, så det ser ut til at den biten er grei. Nå er det spisetrening som skal stå på programmet fremover; han har allerede prøvd seg et par ganger, men blir så fryktelig trøtt når han blir lagt til puppen.... Har riktignok vist stor interesse ved et par anledninger, og da har han fått bra tak, men han holder jo ikke ut mange sugetakene før han blir sliten... Vi får nok ta tiden til hjelp - øvelse gjør mester, har jeg hørt!

Datteren vår har forresten endelig fått "hilse" på lillebroren sin nå - gjennom glassruta på døra mellom sengeposten og gangen. Det ble nok litt mer virkelig da hun fikk se ham, ja - og hun sa at han var både så søt og så liten; ) Har også vært og sett på ham igjen i dag, men da lå han og sov i sengen sin så vi trillet den ut til døren, og da var han interessant i ca. 1 minutt, deretter ville hun ned og leke videre i den store båten som står i foajeen på barnesenteret: )

 

Brystbetennelsen nådde sitt høydepunkt på torsdag ettermiddag, med nærmere 40 i feber, og dermed ble jeg sendt ned (av sykepleierne på N.I:) til gynekologisk poliklinikk for å bli undersøkt. Fikk UL-undersøkelse av puppene for å se etter "bakteriekuler", og det ble tatt melkeprøve. Det ble ikke funnet noen "bakteriekuler", og melkeprøven tar det flere dager å få svar på, men uansett så mente legen at siden jeg nå i løpet av en drøy uke hadde hatt flere tilfeller av feber og røde felter på puppene til tross for at jeg får tømt dem ordentlig, at det var det lureste å sette i gang med antibiotika-behandling.

Det er litt av et styr, kan jeg hilse og si; jeg skal ta en tabl. 4 ganger i løpet av døgnet, dvs. ca. hver 6 time.

I tillegg skal de ikke tas i forbindelse med mat, det skal gå en time etter måltid, og to timer før neste måltid. De kan heller ikke tas rett før man skal legge seg (ikke spør meg hvorfor, for det står det ikke noe om...). Så her blir det å sette seg ned og lage en detaljert timeplan for de neste dagene. Bare det å huske å ta disse tablettene er nok for meg om dagen, om ikke man må gå å planlegge alt i løpet av en dag til den minste detalj også... Jaja, det får vel gå, det er jo ikke så mange dagene til det er snakk om - bare en uke (Blæh).

Pumper fortsatt like ofte som før, men melkemengden har nærmest halvert seg, selv om jeg sitter lenger og omtrent vrir opp puppene for hver gang for å være sikker på at de er ordentlig tømt: )

 

Far fikk pleiepenger de første 4 dagene hvor han var på sykehuset sammen med meg. Jeg får jo for den tiden Victor blir liggende der, permisjonen starter når vi kommer hjem fra sykehuset.

Avventer med hotellrom frem til vi intensiverer ammetreningen, og det blir viktigere å være i nærheten til enhver tid.

--------------------------------

Villeville;

Kanonbra at du nå har fått en fast UL-lege som kan følge deg fra gang til gang, det har faktisk litt å si i.f.t. målingene de gjør, spesielt med tanke på str. på babyen. De har gjerne sine (u)vaner, og da er det greit at de gjøres av samme person hver gang, slik at sammenligningen blir mest mulig riktig. Flott at det også var en du kjenner og har tillit til fra tidligere, det gjør det hele litt enklere for dere.

Er spent på hvordan det går med barnehageplass til jr. - kommet noe lenger der etter påske?

Godt å høre at du har fått kjøpt deg nye sko som du kan bruke i tiden fremover: )

Litt ekkelt med de mystiske verdiene de har funnet i blodet ditt da - det er vel ikke det man trenger på toppen av alle bekymringene rundt svangerskapet? Sa de noe om hvor lang tid det ville ta før de fikk noe svar på de prøvene de tok? Vondt å gå rundt sånn og ikke vite hva det er, men ikke bekymre deg så fælt før du hører noe mer om det, det kan jo fint være noe ganske uskyldig: )

----------------------------

Steinbukk77:

Synd at blodtrykket ditt har steget - hvor mye har det steget (jeg mener fra hvor mye)? Prøv å ta det med ro; gjør minst mulig på mest mulig tid - det hjelper helt klart på blodtrykket! (Rydde i hagen o.l. får noen andre ta seg av i år). Håper det stabiliserer seg! Tror ikke du blir satt på medisiner før undertrykket går over 100. Det positive er jo at urinen er uten proteiner, og det tyder på at det iallefall foreløpig ikke er snakk om svangerskapsforgiftning: )

 

Jeg fikk heller ikke doppler-undersøkelse før jeg hadde passert uke 24.

Dette fordi at de ikke er noe de kan gjøre før den tid uansett, sa de. Men, jeg vet at det er litt forskjellig syn på dette, og policyen er vel ikke helt lik på alle sykehusene. Det kan også være forskjell fra lege til lege, og slik vil det alltid være, tror jeg. Uansett kjipt å være den som ikke får, men nå er det jo kun kort tid igjen til du skal på tur igjen til Trondheim?

 

Når det gjelder å bekymre seg, så er synes jeg at gyn hadde en fin vinkling på det; prøv å fokusere på alt det positive du kan finne i tiden fremover - ikke la alle bekymringene ødelegge disse månedene for deg. Men, jeg er jo fullstendig klar over at det er lettere sagt enn gjort - historien sin bærer man jo med seg, og den er selvfølgelig den største årsaken til at du bekymrer deg mye. Ikke noe rart i det!

Jeg vet alt om å ikke få kontakt med babyen, og å bekymre vettet av seg for at noe plutselig er anderledes.... Min oppskrift var å gå å legge meg ned helt stille på sofaen, gjerne med noe å drikke med sukker i - det skal jo få de litt mer våkne. Stort sett gikk det ikke så veldig lang tid før jeg kjente livstegn der inne fra, men det var jo ikke nødvendigvis ordentlige spark hele tiden. Tror også det har stor betydning hvordan babyen ligger i magen. Underveis hadde jo jeg en hel haug med UL, og det jeg la merke til etter hvert var bl.a. når han lå i seteleie så kjente jeg mye mindre av ham enn når han lå i hodeleie. Tror også at når barnet ligger med ryggen ut, så vil man kjenne ting litt svakere enn hvis man har armer og ben vendt fremover. Men; usikkerheten vil jo ligge der, og den er vond å bære på. Det er ingen som du kan gjøre avtale med at du kan ringe for å komme å få høre hjertelyden hvis slike "stilleperioder" oppstår? Helsestasjon, fastlege, jordmor ????

Tror alle vil ha stor forståelse for din situasjon og gjøre det de kan for å hjelpe deg til å bli tryggere. Ellers vet jeg at det finnes noe som heter "babywatcher" som kan kjøpes - det er et slikt apparat som sjekker hjertelyden på babyen. Du kan se mer her: "www.babywatcher.no".

Jeg gikk aldri til anskaffelse av det, men det var mang en gang jeg skulle ønske jeg hadde gjort det....

Om du ikke går til anskaffelse, er det kun hyppige kontroller som kan gjøre deg roligere, tror jeg, samt det å holde fokus på det positive!

Snakk om bekymringene dine til folk rundt deg, det letter alltid litt på trykket når man kan "dele" dem med andre (vi her inne er blant dem, men pass på å si det til noen også).

------------

Nå må jeg gi meg, ser jeg, klokka har blitt mye, og jeg har en pumping igjen før jeg skal legge meg. Er møkklei den pumpa allerede, og jeg kan her og nå garantere at det ikke blir 8 måneder med pumping denne gangen. Hvis vi ikke får til ammingen denne gangen heller, får vi tære på det vi allerede har i fryseren (er jo noen liter der foreløpig) en stund, og deretter blir det i så fall erstatning. Men, først skal jeg gjøre det jeg kan for å få til denne ammingen, bare jeg blir kvitt denne hersens brystbetennelsen først...

 

God natt jenter, jeg kommer til å henge her inne sammen med dere utover; må jo følge med hvordan det går med dere frem mot fødsel: )

Pump - here I come.....: )

 

Klem fra

[Villeville]

Heisann jenter!

 

Gratulerer så mye med Victors 1700gr Maggi!

Det er jo helt supert! Og fått klær på...og færre slanger og pipere! Han får vel snart komme hjem da bare han lærer å spise:-) Det må være deilig at det er spisingen som er det siste som skal til. Med gutten min var det apneene som var vår siste baug. Det var litt tungt, men plutselig en dag var jo de også forsvunnet. Det har jammen gått fort med Victor synes jeg.

Husker forressten hvor søt str 40 er:-) Har nettopp vært på loftet og hentet klærene etter sønnen min for å ha en oversikt over hva som må skaffes til veie og hva som kan brukes. Der fant jeg en liten haug med str 40 klær og de var så søte og små:-) Rart å tenke på at jeg snart får en mini til. Kan tenke meg Victor er søt med sine nye på! Husker godt hvor skjønn gutten min var når han fikk sine første små klær på og hvor mye mere "baby" han plutselig ble. Dette høres kanskje merkelig ut..men jeg syntest han ble så stor da:-)

Men stakkars deg som har hatt brystbetennelse. Det er skikkelig vondt. Etter min brystbetennelse var melkemengden min halvert. Det gikk veldig fort og jeg fortsatte å pumpe meg hver tredje time, også om natten, ganske lenge for å vri ut hver eneste dråpe. Det gjør jeg bare ikke igjen. Denne gangen skal jeg sove:-) ...så lenge det varer... Håper du får til ammingen men hvis ikke så vokser de altså fint på mme også. Det gjorde ihvertfall min.

 

Steinbukk77: Kjære deg, jobb ikke i hagen! Ligg på rygg, se på skyene og bli vartet opp! Om du begynner å få høyt BT er ikke hagearbeid tingen. Det skjønte jeg litt for seint sist hvor jeg styrte på som vanlig helt til jeg ble veldig dårlig og innlagt på sykehus. Bedre å være ute i det fri:-) Om du er bekymret for babyen din så ville jeg som Maggi sier sprunget til legen eller JM for å høre hjertelyden. Det gjorde jeg ofte i forrige svangerskap hvor det innimellom kunne gå en dag eller to mellom hver gang jeg kjente ham. Legen syntest ikke jeg var det minste rar eller pysete med tanke på min forhistorie og var veldig forståelsesfull. JM også:-) Denne gangen kjenner jeg henne veldig godt, mye tydligere enn forrige mann, så jeg er ikke så nervøs for henne. Ser henne jo på UL annenhver uke og hører hjertelyd hver uke. I forrige svangerskap var jeg nervøs og redd omtrent hver dag til han var ute. Til og med da jeg var innlagt på obs og så ham på UL hver dag var jeg nervøs. Ikke så lett å bli kvitt redselen når man har mistet før dessverre. Jeg brukte en del tid på å se for meg hvor bra alt skulle bli og på ting vi skulle gjøre sammen med babyen osv og på å prøve å tenke positivt sist. Ikke så lett, men virker bedre og bedre dess mere man prøver. Øvet meg også på en del avslapnings og meditasjonsmetoder med veldig gode resultater. Kjente også babyen bedre da.

Denne gangen er jeg neimen ikke sikker på hvordan hun ligger. På UL sist så jeg hun lå med hode neg, mne av og til kjennes det nesten ut som om hun ligger vannrett og sparker i vei. Vet ikke om det er mulig en gang:-) Har du vært til ny kontroll nå?

 

Jeg var til kontroll i dag og den var som den pleier. Legen sier han er litt mer optimistisk enn tidligere men at jeg fremdeles ikke må ha for store forhåpninger på et langt svangerskap og at uke 24 bør være mitt første delmål, altså i neste uke. Jeg har takket ja til å gå i bryllup i slutten av mai ( men hva skal jeg ha på meg????) så jeg har håp om å kunne gå noe lengre en min litt pessimistiske lege tror er mulig. Satser på uke 34 i juni en gang.

Har fått en del vann i kroppen nå og det er veldig ubehagelig. Ser ut som en tønne. Og føler meg også slik. Puster og peser som en hund gjør jeg og. Vet jo at alt dette går over etter svangerskapet og at det er så fint at alt er bra med babyen men synes likevel litt synd på meg selv for tiden. Har vel litt med den negative legen å gjøre. Er vel i bedre humør i morgen:)

 

klem fra

[*Maggi*]

Hei jenter!

 

Må bare innom og sjekke om det har kommet noe nytt på innlegget her, og fortelle siste nytt fra sengeposten på Ullevål....

Victor vokser seg stor og sterk, og i går veide han 1925 gram.

Regner med at han runder 2 kg i løpet av helgen.

Nå er også apnè-monitoren fjernet, så nå er det bare sonden igjen. Men, for å bli kvitt den, må han jo lære seg å spise først!

Jeg har jo forbannet meg på at jeg denne gangen skal få til denne ammingen (det skal ihvertfall ikke pumpes i månedsvis - får vi det ikke til blir det mme etter at fryseren er tømt), så nå legger jeg han til brystet hver gang han skal ha mat.

Han gaper fælt og suger litt også når han blir lagt til, men helt til i dag har han ikke fått i seg noe når han har ligget der. I dag, derimot, orket han mer enn det han har orket tidligere, sugde lenger og jammen var det ikke en del fersk morsmelk i magen hans da pleieren sjekket via sonden....: )

Heretter blir det veiing før og etter måltidene, for å se om han tar til seg noe fra puppen. Så fort han har knekt spisekoden, og har bevist at han mestrer spisingen over noen dager, er det klart for hjemreise.

Hadde ei fra hjemmeteamet innom meg på torsdag, og hun mente at realistisk så er han hjemme i løpet av 1 - 2 uker! Jeg trodde hun tulla da hun nevnte 1 uke, men hvis han nå begynner å spise så kan det kanskje være realistisk å tippe på uke 18 (rundt 1. mai)?? Jeg har gjort det klart og tydelig for dem at de ikke får sende oss hjem før vi iallefall har gjort et realt forsøk på å få til ammingen, siden vi ikke fikk til det sist, har jeg ikke så stor selvtillit på akkurat det området....

Ellers er det ikke så mye nytt å fortelle herfra - jeg går fortsatt på antibiotika, og brystbetennelsen holder seg på avstand. Blir spennende å se hva som skjer når kuren er ferdig - jeg vil helst ikke ha den skiten tilbake : (

 

Håper det går bra med dere begge, og at dere holder ut spenningen.

Slapp av og ta livet med ro; følg rådet som legen ga meg; lev en luksuskvinnetilværelse! I det la han at jeg kunne gjøre alt mulig hyggelig, bare det ikke innebar stress, mas og fysisk arbeid. Og, ikke minst; ikke ha dårlig samvittighet for at dere ikke gjør noe - for det er jo ikke sant; dere gjør en kjempejobb for babyene i magen, og det er jo det viktigste akkurat nå! Nå er dere begge snart ved den magiske 24-ukers-grensen!

La meg snart få høre hvordan det går med dere!!

 

[Villeville]

Heisann!

 

Så fint at Victor er rundt 2 kg nå:-) og at det bare er spisingen igjen er jo kjempeflott! Tenk om du får han hjem om en ukes tid... Ikke lenge til 1.mai:-) Skal du overnatte med ham en natt på sykehuset først eller skal dere rett hjem? Sist overnattet jeg og veslegutt på et rom i tilknytning til nyfødtposten siste natten før han fikk komme hjem. Jeg var litt nervøs for det var første natten uten alarm. For ham var det apneene som var det siste han måtte venne seg av med før vi fikk ham hjem. Det er jo litt anerledes denne gangen når man har gjort det før.

 

Skjønner godt at du vil klare det med ammingen men pass på deg selv også og ikke stress med det. Det gjorde jeg sist og denne gangen tar jeg det som det kommer. Har jeg melk og hun klarer å spise så skal hun få og hvis ikke var det bare synd:-) Sist prøvde jeg alt mulig; pumping hver tredje time og også nattpumping, å holde noe av babyens klær, nensespray, drikke masse, ha varme pupper osv men ingenting virket og jeg ble bare sliten og trist og melken forsvant sakte men sikkert. Gikk jo oså noen uker fra han ble født før han kunne gape over de minste brystsjoldene:-) Husker godt hvor sliten han ble, stakkars liten, og sovnet ofte med mat i munnen. Fikk forresten veldig mange negative kommentarer på at jeg ikke ammet så lenge (ca 4 mnd). Tror ikke alle skjønner at det ikke er alltid det går.... Det er jo fundamentalt annerledes å få til å amme et prematurt barn kontra en stor og velvokst terminbaby som suger selv med det samme.

 

Hadde besøk av en fetter i dag med kone som er lege på en nyfødtpost. Det var veldig hyggelig. Hun var nemlig oppmuntrende:-) Det er forresten legene mine også litt for tiden. Nå sier de alle at mellom uke 30-34 kan jeg håpe på:-) men at det er avhengig av at jeg holder meg sånn noenlunde stabil. Spurte forresten om det med jenter i forhold til gutter og lengde på svangerskap. Han sa det var en gåte, men at statistikken viser at det er flere gutter som blir født veldig fortidlig enn jenter.

 

Lever ellers et stille og rolig liv og slapper mer av på svangerskapet enn jeg har gjort tidligere siden jeg får så gode tilbakemeldinger. BT er stabilt 140/90 og det er greit nok. Sliter med tungpusthet, ødemer og med at den helsikens Trandaten gjør at jeg ikke kan puste gjennom nesen:-( Våkner hver natt med ørken i munnen. Alt dette er likevel småting i den store sammenhengen. Babyen har det bra, mannen min er blitt flinkere å rydde hus og hage og jeg er flinkere å sitte tilbakelent og kikke på:-)

Krangler fremdeles med kommunalsjefen og har også nå begynt å plage ordføreren. Klarer meg egentlig fint nå med mannen min hjemme en dag og mamma en dag i tillegg til de tre dagene vi har i barnehagen. Synes likevel man ikke kan behandle mennesker på en slik måte når man er i en sårbar situasjon så jeg gir meg ikke ennå... Kanskje de tenker seg om en annen gang i det minste og at det ikke blir fullt så vanskelig for nestemann. De har gått med på å betale den ene ekstra dagen de gav meg og det er da noe.

 

Reirbyggingsinstinktet slår imidlertid ut i full blomst for tiden. Tenker på alle de fine og flotte tingene jeg "må" ha og hvordan de skal skaffes til veie. Har kun stellebord og litt klær etter forrige mann. Sist fikk jeg låne masse for jeg var ganske dårlig de første mnd etter fødselen også. Denne gangen skal jeg skaffe meg sakene selv og helst før hun blir født. I hvertfall ha en plan klar. Ble så glad da jeg fant en babybutikk med 20% studentrabatt så nå blir det ny emmaljunga vogn på oss:-) Holder på med hovedfag / forberedelser. Får ikke gjort noe på den fronten nå for tiden dessverre men min tid kommer nok.

 

Har du fått fatt i alt du trenger?

Håper du får til ammingen og at du har det bra.

 

Klem fra Villeville

 

Steinbukk 77: Hvordan går det?

[*Maggi*]

Hei på deg - der var du jo!

 

Godt å høre at du er i stabil (om enn ikke verdens beste) form, og at trykket ditt holder seg på 140/90! Ikke så verst det synes jeg, du går jo ikke på så stor dose Trandate heller, såvidt jeg husker....?

Selv om den er stor nok til å tette nesen din, skjønner jeg.... Jeg vet bare så altfor godt hvordan du har det, når du sier at du våkner hver natt med en ørken i munnen. Du kan prøve slike nese-plastre (sånn "bøyle" som du setter utenpå nesen som på en måte utvider nesen) - det kan hende at det hjelper (skjønner du hva jeg mener???). Trøst deg med at det kun er for en begrenset periode, og om noen måneder er det over...

Det er litt av en tilvenningsjobb det å lære seg å ta det med ro, og se på at andre jobber uten å ha dårlig samvittighet selv for at man ikke gjør noenting. Jeg har en tendens å bli litt sur av det, fordi jeg ikke liker meg i situasjonen - men man venner seg etter hvert.

Nå som jeg er tilbake i "normalt gjenge" - dvs. at det ikke er restriksjoner på hva jeg kan/ikke kan gjøre lenger, minnes jeg den tiden med lengsel.....: )

Godt du henger i stroppen med kommunalsjefen og nå også ordføreren - du er tøff - ta rotta på dem!

 

Victor er en mnd i dag (søndag), så i dag var det flagg på sengen hans da jeg kom på sykehuset. Vi har ammetrent ved 3 måltider i dag, og på forhånd hadde jeg innstilt meg på at jeg ikke skulle bli skuffet om vekten viste det samme før og etter amming. Første måltidet tok han hele 5 ml fra puppen, andre tok han 10 ml, og det tredje tok han 15 ml!!

Ble helt overrasket jeg, synes han var sååå flink! Vi har gått over fra måltider hver 3. time til hver 4. time i stedet, for at han skal kunne bli mer sulten mellom måltidene. Når han bikker over 2 kg. tar de også bort minimax'en de tilsetter melken hans, og det vil jo også medføre at man blir mer sulten.

 

Jeg lover, jeg skal ikke slite meg ut med ammingen, men denne gangen har jeg lovet meg selv at jeg skal iallefall gjøre et realt forsøk.

Synes vel kanskje at jeg aldri gjorde det med datteren vår, for da syntes jeg det viktigste var at hun fikk i seg mat og siden jeg pumpet, fikk hun jo i seg morsmelk også. I tillegg var det fine med å flaskemate at man til enhver tid kunne vite nøyaktig hvor mye hun hadde fått i seg.

Foreløpig er det ikke noe problem med tilgang på råvarene, melkemengden har begynt å ta seg litt opp igjen etter brystbetennelsen, men er ikke helt der den var før den startet. Pumper bare 5 ganger i døgnet, så det kan jo være litt derfor også. Leverer fortsatt over 1/2-literen i døgnet, så det får være bra nok.

Har sagt fra på sykehuset at jeg er klar for et rom på hotellet nå, slik at jeg kan være i nærheten nå som ammetreningen skal starte for alvor. Victor er klar for permisjoner han, siden han er så stabil på alle måter, og jeg har allerede fått beskjed om at jeg kan benytte meg av hvilerommet på avdelingen om jeg vil ta han med meg på en minipermisjon (er 10 meter borti gangen da, så så langt unna er det nok ikke....). Skal nok ha han på en eller to overnattingspermisjoner før vi reiser hjem, bare jeg får dette rommet på hotellet.

 

Vi har det meste av utstyr fra sist gang, både vogn, seng osv. osv. er på plass - har funnet frem en del av det og gjort det klart til hjemkomst.

Har kjøpt nytt bilsete med isofix-base som også kan klikkes rett på Quinny Zapp-vogna jeg har hatt til jenta vår (kjempepraktisk til småturer/shopping etc. etterhvert), og på fredag kjøpte jeg en leandervugge (sånn som henger i taket) til veslegutt (fant en pent brukt på finn.no) som han skal sove i i stuen. Tror vi er sånn noenlunde berget når det gjelder utstyr foreløpig, ja. Nesten litt trist, for det er jo gøy å gå og shoppe utstyr også da, selv om det kan gå på lommeboken løs...: ) Kommer godt med med 20 % studentrabatt da: )

 

Fint at du fikk noen oppmuntrende ord i dag av besøket ditt, det trenger man å ta med seg på veien. Det er jo kjempefint at legene nå sier at du kan håpe på uke 30 - 34; håper virkelig at du kommer deg såpass langt - det er noe helt annet å få barn i uke 31 - 32 enn i uke 27 - 28....!

Når skal du på neste kontroll nå? Hold meg oppdatert!

Nå skal jeg ta til med kveldens siste pumping før jeg kommer meg i seng!

 

Klem fra meg!

 

Steinbukk77; er det snart tid for ny tur til Trondheim for deg? Hvordan går det med deg??

[Steinbukk77]

Heisann begge to

 

Med meg er det bra.Vesla har begynt å sparke så jeg kjenner det ordentlig hver dag nå Så da blir jeg litt roligere.

 

I morgen er det tid for Trondheim. Vi resier med toget nordover klokka halv fem i dag, skal ligge på pasienthotellet til i morgen som sist. Så jeg skal gi dere detaljert beskrivelse av hva de sier der da vui kommer hjem. Håper på det beste (at morkaken fungerer 100%) ,men er jo selvfølgelig litt tilbakeholden med å tro alt for mye på det. Men har en god følelse. Magen min hadde nemlig vokst mer enn normalt er ved siste kontroll forrige uke.

 

BT var for ei uke siden 138/88. Så det holder seg oppunder 140/90. Og urinen holder seg ren og fin Helelr ikke mye vann har jeg i kroppen. LItt i dag, men det er pga av salt mat i går. Fysj fysj.

Skal høre litt med de i morgen hva de mener om blodrykket. Liker å høre slike ting fra fler enn et hold, med evt arbeid eller ikke. Legen min mener at jeg bør være i aktivitet, men ikke overdrive.

 

Fint å høre at det går bra med dere begge to

 

Vi høres på onsdag!

[Steinbukk77]

Heisann!

 

Da er jeg innlagt til observasjon i Trondheim.....

Lille Karoline har det ikke bra i magen min. DEt ble målt stor motstand i navlestrengen...

 

Det er så alvorlig at de regner med å måtte forløse ho i løpet av noen dager. Maks ei uke.

 

DEt var ikke dett vi var forberedt på da vi reiste hit i dag. Vi trodde det skulle bli slik at vi kom lette ut herifra og skulle gå på en eksklusiv barnebutikk og kjøpe gul kjole som hentesett til Karoline. Men slik ble det ikke.

 

Vi venter på barnelege og ny jordmor til videre samtale. Vet egentelig ikke noe mer enda.

 

Synes KAroline har begynt å ta det litt mer med ro i magen og det er heller ikke noe godt tegn.

 

Jeg skal holde dere oppdatert hvis dere krysser fingrene for oss to foreldre som egentelig har det fryktelig vondt nå. Hadde en god følelse at det skulle gå bra denne gange. Kanskje det gjør det og, men det er lenge til vi med sikkerhet vi kan si det.

 

Klem!

[Villeville]

Hei, hei :-)

 

Nei dette var ikke gode nyheter. Dumt at ikke veslejenta di har det så fint i magen din. Karoline er forresten et nydelig navn...:-)

Det som er bra er i hvertfall at dere er på riktig plass. Har dere fått snakke med barnelege og jordmor nå? Vet dere hvor stor hun er blitt? Jeg tror nok hun har en god sjangse til å klare seg fint siden du er i de magiske 24 ukene nå, og vi får virkelig håpe hun kan bli der noen dager ennå. Må få si at jeg opplevde det samme selv i uke 25 hvor de trodde veslegutt måtte ut i løpet av et døgn. Han fikk være der 17 dager til:-) Håper du er like heldig. Det var en ganske tung ventetid uansett og jeg var veldig nervøs og redd. Spesielt når babyen hadde rolige perioder i magen. Misunner deg ikke hvordan du har det nå. Det er nok også litt spesielt for oss som har mistet før. Noe av det som holdt meg oppe i den perioden var at alternativet er så mye verre.... Derfor valgte jeg å tro at når jeg var kommet så langt og også var havnet på sykehus så var jeg i så trygge hender som jeg kunne være og at dette skulle gå bra! Prøv å tenke positivt og husk at du har noen av verdens beste leger i ryggen!

Får du lungemodningssprøyter nå? Du må fortelle hvordan det gikk med JM og barnelege. Tenker masse på deg og mannen din og krysser alt jeg har for dere. Prøv å beholde den gode følelsen du har hatt for at dette skal gå bra. Det vil gjøre alt sammen så mye lettere, spesielt tiden på nyfødtposten etterpå!

 

Skriv snart!

 

Stor klem fra

 

[*Maggi*]

Nei og nei, Steinbukk77 - dette var ikke gode nyheter - nå ble jeg veldig lei meg på dine/deres vegne!

Jeg skal umiddelbart krysse alt jeg har av fingre og tær, armer og bein for at dere kommer lenger enn det legene har forespeilet, og at neste UL viser at motstanden ikke er fullt så ille som først antatt, og at du kommer betydelig lenger enn det som de har forespeilet deg her.

 

Når nå situasjonen er som den er, så vit at du er blant de beste på premature barn i landet - og de vil gjøre alt for at du og barnet skal ha det bra. Hold motet oppe (selv om jeg skjønner det ikke er lett med den forhistorien du har). Håper de steller pent med deg på obsposten. Har du allerede fått satt 1. lungemodningssprøyte?

 

Jeg sender deg og sambo/mann en stor stor bjørneklem fra meg, samt alle de lykkeønskninger som finnes!

 

Karoline er forresten et flott navn!

Hold oss oppdatert om hvordan det går i dagene fremover.

[Steinbukk77]

Så gode dere er som tenker på meg. Jeg trenger alle som er rundt meg nå )

 

I dag er ikke en så god dag som i går. Gårdagen var litt oppløftende med hensyn på blodstrømmen, den var litt bedre men i dag var den gått tilbake slik at den var som på tirsdag. Altså svært dårlig.

Karoline sparker mindre også...

 

Hvis ting er i morgen som i dag, blir det keisersnitt i morge. Ho vil ikke kunne overleve vaginal fødsel.

 

Utsikter:

Et friskt barn vil ha 50 % sjanse til å overleve, men siden Karoline er litt svak er det enda mindre sjanse for overlevelse.

Og pga av at ho har en dårlig start (veier et sted mellom 400-500 gr) har ho større sjanse for alvorlige komplikasjoner. Så vi snakker ikke kun om bare liv og død lenger, men evt et liv med ei jente som ikke er frisk på en eller annen måte.

 

Ser litt svart ut for meg nå dette, men føler vi får den hjelpen og støtten og veiledningen vi behøver.

 

Og hvis hun overlever fødsel, så blir vi foreldre, men med et annet utgangspunkt. Vi må akseptere at livet hennes kanskje ikke blir lengre enn noen dager, kanskje uker eller kanskje år. Vi må ta den tiden vi får og akseptere at livet hennes ble slik eller sånn langt. Et liv er et liv uansett lengde.

 

Blir spennende å se hva som skjer i morgen.

 

Skal oppdatere så fort jeg orker. Viktig for meg å få skrive tanker og følelser her inne.

 

Sikkert mye mer å skrive, men føler meg ganske tom nå!

 

Det viktigste for meg er at jeg håper å kunne holde KAroline på et eller annet tidspunkt, å da kunne finne ut at ho trenger meg. Da tror jeg man føler seg som en riktig mamma.

 

Vi snakkes

[Pernille36]

Pga høyt blodtrykk, har jeg blitt satt på blodtrykkmedisin Trandate.

Jeg fikk utrolig vondt i hodet etter å ha tatt medisinen.

Har noen andre også erfaring med dette?

[Villeville]

Hei på deg!

 

Har jammen tenkt mye på deg i det siste. Har selv kjent følelsen med mindre liv for hver dag som går og den er bare ikke god. Er skrekkelig lei meg på dine vegne. Det er en følelse jeg ikke unner noen. Hun er ikke så veldig stor lille Karoline, men tenkte jeg skulle fortelle deg at vi lå ved siden av en liten jente på 469 gram da vi lå på nyfødtposten. Hun er frisk og rask i dag, så prøv å holde motet oppe. Det er det beste du kan gjøre for henne nå:-)

En annen ting er å ligge på rygg, rett og slett flat ut. Legen min som forsker på morkakesvikt sa at det bedret blodgjennomstrømningen både i navlestreng og morkake om man lå flatt i hvilestilling.

Har også hørt på disse prosentene, men husk at de også omfatter veldig syke barn som det oftest ikke går bra med. Karoline er jo helst frisk, men veldig liten. Håper så inderlig at du får bedre resultater i morgen og at veslejenta di får noen ekstra dager i magen. Hver dag og time teller:-)

Det er jo greit å vite om alle fæle ting som kan hende når de blir født så altfor tidlig, men prøv å holde motet oppe og tenk på at det kan også gå veldig bra. Virker som en god ide og ta hver dag som det kommer og håpe på det beste.

 

Jeg skjønner godt at du er tom, sørgelig og redd nå. Det hadde nok jeg også vært og det er ikke lett å tenke positivt midt oppi det hele. Kan skjønne at du gleder deg til å holde henne....men husk at hun trenger deg nå også og at du er en virkelig mamma allerede. Noe av det som kjennetegner en mamma er at de alltid bekymrer seg for sitt lille gull:-)

 

Skal krysse fingrene for deg i morgen og jeg håper sånn at hun overlever fødselen og at det går bra med dere begge. Prøv å ikke tenke så mye på prosenter og sjangser men istedet se for deg at hun er sterk og klarer seg. Om ikke du klarer det skal jeg gjøre det for deg:-)

 

Skriv snart:-)

Stor klem og MASSE LYKKE TIL!!

[Villeville]

Heisann!

 

Jeg står også på Trandate. Ikke så stor dose, 400mg, men fikk endel hodepine til å begynne med og også tett nese. Har pustet nesten kun med munnen i 12 uker nå:-)

 

Hvor langt er du kommet?

[Pernille36]

Hei!

 

Tusen takk for svar

Jeg er kun satt på 100 mg, men fikk akutt vondt i hodet etter inntak av første kapsel.

Hadde et blodtrykk på 200/110 på kontroll idag.

Idag er jeg i uke 30+1.

Har 2 tidligere forsløste barn i uke 32/36 med preeklampsi.

[Villeville]

Heisann!

 

Stakars deg! Det var da et skrekktrykk! Håper Trandaten virker fort på deg og at du får trykket ned. Jeg får veldig hodepine når trykket er høyt men vet at Trandaten også kan påvirke det. Håper du får slappet av nå. Har du svangerskapsforgiftning nå også? Dette er min nr 2 med preeklamsi. Førstemann ble født i uke 28. Jeg er nå i uke 24 men lengter etter uke 30..... Håper på 34 eller mer:-)

 

 

[Steinbukk77]

Hei igjen!

 

Ble ikke noe keisersnitt i dag. Blodet strømmet litt bedre så de avventer til i morgen. Skal da bare ta CTG måling. SKummelt syns jeg, men er ikke den som den skal skulle de ringe blodstrømsdama slik at hun fikk sett med dopler.

 

Jeg føler at de gjør så godt de kan og avveier hver dag om hun har det best inni eller utenfor magen. Hadde vi vært i uke 28 hadde hun vært forløst.

 

Vi jobber psykisk med å innfinne oss i situasjonen vi er i, veldig vanskelig.

 

Det jeg synes er veldig fint her er at de kan svare på så og si alt vi spørr om. De klarer å henvise til studier og projekter som er gjort i det siste, og det imponerer meg. Skulle ønske vi var knyttet til et så stort og proffesjonelt sykehus hele tiden. Ikke så mye kunnskap i Elverum gitt.

 

SKal oppdatere dere jeg.

Trenger å skrive litt!

 

Klem

[Villeville]

Hallo!

 

Nå ble jeg litt glad kjenner jeg! Hver dag og time i magen teller, og selv om hun kanskje ikke legger på seg så mye så vil hun i hvertfall modnes mere. Husker selv CTG'ene og fant de egentlig ganske irriterende innimellom i forhold til UL hvor man fikk vite med en gang hvordan minien hadde det. Det er i hverfall et kjempegodt tegn at de lar henne være inne i magen noe lengre:-)

 

Som du skriver er nok det værste psyken. Jeg var så nervøs til å begynne med at de sendte overlegen fra nyfødtintensiven ned for å snakke med meg. Han var veldig beroligende og jeg stolte på ham så jeg fikk ham til å love at det skulle være ham som passet på veslegutt. Det gjorde han også og kom inn på fridagen sin da de tok ks på meg for å holde løftet sitt:-)

Han er jeg evig takknemlig for siden han var så flink å forklare meg hvordan og hva som kom til å hende og at også nyfødtintensiven holdt seg informert om tilstanden til veslegutt og hele tiden var med på vurderingene omkring hans tilstand.

 

Det er ingen lett situasjon du er i nå, men jeg har stor tro på deg og Karoline og at alt skal gå bra til slutt. Husk du er nærmere målet enn noen gang før:-)

 

Synes selv sist det nesten var en åpenbaring å komme på obsposten siden det endelig var profesjonelle som forstod og så hva som foregikk med meg og babyen. Synes jeg er heldig som får oppfølging derfra i dette svangerskapet. Denne gangen er jo alt annerledes. Fikk tidlig medisin, ofte UL, sykemelding fra starten og tar det absolutt med ro. Det er ikke lett...:-) Jeg liker å ha kontroll på ting og gjøre det jeg vil.

 

Har forresten vært til kontroll i dag og det gikk ok. Hadde høyt trykk 160/100, blod og proteiner i urinen og 2+ på ødemer. Legger på med nesten et kg pr uke og det meste er kun vann. Har ingen sko som passer lengre bortsett fra de som jeg kjøpte 2 nr for stor. Føler jeg ser litt snodig ut i dem men,men... Fikk beskjed om at hver uke og dag er en bonus og at ting kan forandre seg fort selv om alt ser bra ut nå. Tror nok jeg varer en stund til. Skal på ny doppler på onsdag og er veldig spent på hvordan det går.

 

Tenker mye på deg for tiden og er glad for at du er blitt innlagt. Det var jammen fint du skulle til doppler og at de la deg inn i tide:-) Nå er du ihvertfall på det tryggeste sted du kan være. Håper du klarer å slappe litt av innimellom selv om det nok ikke er lett. Husk på du er nærmere målet enn noen gang og at dette nok vil gå kjempebra:-) Det tror ihvertfall jeg! Skjønner godt at du er redd og lei deg. Gråt selv hver kveld da jeg lå på obs sist. Prøv å holde humøret oppe så godt dere kan...

 

Stor klem

[Gøril og Jesper :)]

Håper det går bra steinbukk77!!!

Vi tenker på dere, og håper at lille Karoline er en skikkelig figther!

[Pernille36]

Hei igjen, VilleVille.

 

Beklager litt sent svar! Ble lagt inn på Ullevål på fredag.

Sluttet med Trandaten og ble satt på Aldomet 3x250 mg.

Det er nok desverre preeklamspi nå også

Min andremann var større en førstemann, jeg gikk faktisk til uke 35/2300 gram - så jeg ønsker deg lykke lykke til

[*Maggi*]

Hei!

 

Har ikke vært inne her på noen dager, har bodd på Ullevål for å spisetrene med Victor, og det gikk såpass bra at vi nå har fått komme hjem fra sykehuset (i går, lørdag).

 

Godt å høre at det ikke ble noe keisersnitt på fredag, Steinbukk77 - håper blodgjennomstrømningen fortsatt har vært tilfredstillende, og at CTG'en har vist at lille Karoline har det bra inni magen din.

 

Jeg vet jo hvor vanskelig det er å innfinne seg med situasjonen, og ha tro på at dette kan gå bra.

Men; husk følgende:

Ut i fra det legene sier på Ullevål, så er jentene ofte sterkere enn guttene hvis de blir født for tidlig (ref. hun som fikk syvlinger; 6 jenter og 1 gutt - gutten greide seg ikke, jentene gjorde det).

I tillegg så sies det også at babyer som har fått lite næring i magen, gjerne takler det å bli født for tidlig bedre enn de som f.eks. blir født fordi vannet plutselig går... (De babyene er jo som regel større, men er ikke vant til å "kjempe").

Vår datter på 3,5 år som ble født i uke 27 er et eksempel som kan bekrefte begge disse teoriene.

Ellers kan jeg også nevne at Victor nå har ligget på samme avdeling som flere barn som er født i uke 24/25 som det ser ut til å gå veldig bra med, etter mange uker med opp- og nedturer.

Det finnes jo ingen garantier for hvordan ting vil gå, men det finnes mange mange eksempler på at det også kan gå veldig fint med de som kommer så tidlig. Jeg krysser fingrene for at Karoline er en liten fighter, og at hun vil komme i denne kategorien!

Jeg venter spent på nytt fra deg, tenker på deg mange ganger om dagen.

 

Klem fra

[Pernille36]

Hei igjen, VilleVille.

 

Beklager litt sent svar! Ble lagt inn på Ullevål på fredag.

Sluttet med Trandaten og ble satt på Aldomet 3x250 mg.

Det er nok desverre preeklamspi nå også

Min andremann var større en førstemann, jeg gikk faktisk til uke 35/2300 gram - så jeg ønsker deg lykke lykke til

[Villeville]

Hei jenter!

 

Jeg har vært litt uggen de siste dagene med synsforstyrrelser, svimmelhet, kvalme og et BT på 160/100. Skal til lege på onsdag men håper det går over før det. Begynner å bli litt småbekymret men kan jo hende jeg bare skal ha en større dose medisin. Babyen har de bra og hopper opp og ned:-)

 

Steinbukk77! Hvordan går det? Tenker masse på dere og krysser fingrene for at dere har det bra alle tre! Skriv snart.

 

Maggi! Gratulerer med hjemkomsten. Det var kjempekjekt å høre! Du har vel travle dager nå med tilvenning til ny baby i huset og en vilter storesøster på kjøpet:-) Får du mye besøk eller får dere en myk start?

 

og Pernille 36! Stakkars deg som havnet på sykehus. Synes du Aldomet er bedre? Har du sluppet ut igjen forresten? Ble litt lettet over at du fikk nr 2 ca 4 uker etter nr 1. Det støter teoriene mine om at nr 2 stortsett kommer ca 4 uker etter førstemann ved preeklamsi og ved morkakesvikt. Du er den 7 personen jeg jeg vet om... Stakkars deg som har fått det for tredje gang. Det skulle ikke vært lov. Skriv og fortell hvordan det går med dere!

 

Jeg tror jeg rett og slett må stupe til køys igjen... Skriv snart alle sammen og ha en deilig sommerdag:-)

[Steinbukk77]

Gratulerer med hjemkomsten Maggi!

 

DEt må være heeelt fantastisk. KOs deg!

 

Som dere skjønner kommer jeg inn på tråden vår igjen. Var nok maskina som klikka litt på den før i dag!

 

Vi snakkes på onsdag!