Gå til innhold

Endelig ble det min tur. Min fødselshistorie.


Anbefalte innlegg

Jeg hadde termin den 28 januar. 29 januar kom gutten min til verden. Han var 4820 gram og 56 cm lang (!). Hodeomkrets var 37 cm. Han har fortsatt ikke noe navn. (dette er mitt andre barn, barn nummer 1 var 3700)

To uker før termin var jeg på sykehuset for UL en tur, pga at symfyse-fundus målene mine var ganske avvikende. På slutten var de 41 cm! Det ble foretatt UL, og babyen ble beregnet til å være ca 4200 Gram. Det ble derfor bestemt at jeg ikke skulle gå over termin, men at fødselen skulle settes igang hvis babyen ikke hadde blitt født før termin.

På formiddagen søndag den 29 ble det satt i gang induksjon. Ingenting skjedde i begynnelsen, men utover ettermiddagen fikk jeg masse, tette maserier. Dette ble jeg sliten av. Neste dose induksjon skulle jeg egentlig ha fått på kvelden, men legen valgte å utsette dette fordi han mente jeg skulle få sove og være opplagt, så skulle de fortsette neste dag. Jeg fikk derfor nosinan og brikanyl, som skulle virke slik at riene sluttet, samt være smertelindrende.

To timer etter jeg hadde fått brikanylen, fikk jeg rier igjen. Denne gangen var det lengre tid imellom dem, samt at de varte lengre. Litt utpå natta ble jeg undersøkt, og jeg hadde 3 cm åpning. Jeg ble derfor flyttet til en fødestue.

Da jeg hadde 4 cm åpning, fikk jeg epidural, og jeg sov meg faktisk frem til 7 cm åpning. Jordmor sa at dette ikke var vanlig, men du verden hvor godt det var. Epidural funket kjempe bra :D

Riene var ikke sterke nok, så jeg ble i 6 tida på morgenkvisten den 29 januar satt på drypp for å forsterke riene. Dette var noe som babyen ikke tålte spesielt godt, fordi fosterlyden ble en del dårligere. Lege ble tilkalt, og han undersøkte meg. Det ble funnet at hodet hans fortsatt ikke hadde kommet ned i bekkenet. Legen prøvde igjen å kjøre litt drypp, samtidig som jeg ble bedt om å presse. Jeg hadde nå 8 cm åpning. Fosterlyden ble dårlig, var helt nede i 32 en stund. Dryppet ble seponert, og jeg ble i hui og hast sendt til operasjonssalen for et katastrofesectio. Jeg fikk narkose, og babyen kom til verden kl 08:58 den 29 Januar 2007.

Jeg fikk utrolig bra opplølgning etterpå, på barselavdelinge. Dette fordi personalet var redd for at jeg var blitt skremt av episoden. Men jeg ble aldri skremt, jeg følte meg hele tiden i meget trygge hender, hvor alle hele tiden forsikret meg om at babyen hadde det bra selv om fosterlyden var litt dårlig en liten stund.

Nå er jeg hjemme fr abarselavdelingen igjen, og vi koser oss begge to. Endelig ble det min tur :D

 

Fortsetter under...

Gratulere:-) Jeg hadde også en dramatisk fødsel, så vet litt hvordan du har det! Viktig at du kjenner litt på de vanskelige tingene også.. Det har jeg måtte gjøre etter at jeg kom hjem! men kos deg med den lille!!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...