uff... dette her er ikke lett nei (litt langt og masete)

[miss_knl*babynr3påvei*]

Jeg vil så gjerne bli gravid igjen... men vi må vente i hvertfall i 2 år pga at jeg revnet så mye... jeg savner megen min så mye at jeg blir kvalm bare når je tenker på det..

Dette hele greie har utviklet seg i en fødselsdepresjon og jeg går nå på medisiner for det.¨men har ikke den følelse at det hjelper særlig mye.. jeg begynne og tenke mer og mer.. og gå bakover isteden for fremover.. jeg er ulykkelig og lei meg... det eneste jeg greier og gjøre det er og passe på min lille mirakel.. hun betyr alt for meg.. men hun gjør meg samtidig ulykkelig.. jeg er alt for opptatt med den krybbedød greie.. får ikke sove og sjekker henne flere ganger i timen.. og alle vet det bedre en meg.. alle forteller meg hva jeg skal gjøre... og den jeg får høre mest er '' vi skal ta iselin i natt sånn at du får sove'' eller '' du må gi henne fra deg engang iblant'' jeg greier det ikke... jeg stoler på ingen såpass mye at de skal få lov og passe henne.. hun er jo bare 7 uker.. og jeg har jo ikke tid til mannen min.. jeg er altid opptatt med iselin.. så han er irritertr og reagere på det så ekteskaper vårt lider også pga av alt uff nei jeg må skjerpe meg...

[Mary1- født victoria]

uff a meg... Ikke noe moro når man føler sånn!

Ønsker deg masse lykke til, så håper jeg du føler deg bedre snart!

 

Masse klemmer til deg )

[Iselin79 og 2 nydelige]

Hei

Har ingen råd eller ord for å gjøre det bedre, men ville bare gi deg noen trøstende ord, selv om kanskje ikke det hjelper stort det heller.

Tenker på når jeg var gravid noen ganger jeg også. Er noen ganger å leser på 3.tri inne på BIM og sånn.... Husker hvor spennende alt var da liksom. Det var så mye å se frem til, hvordan ville babyen se ut, hvordan personlighet babyen fikk og fødsel og alt sånn. Var så godt å å noe å se fram til....å glede seg til...

Jeg kunne ikke tenke meg å bli gravid igjen enda, savner ikke magen så mye. Jeg koser meg med lillegutt... (som er født samme dag som iselin) er nesten noe nytt som skjer med han hver dag, smil eller grimaser og sånn. Det er så mange ting jeg gleder meg til å oppleve med han. Prøv alt du kan å se fremover, første ord, første skritt...sånne ting.

Når det kommer til krybbedød så er det vel noe vi alle tenker på innemellom... Men jeg har langt en dyne i bunnen av senga og bygd opp med pledd og sånn på sidene sånn at han UMULIG kan snu seg rundt. Du har sikkert prøvd det også...nei,det er ikke lett... men ville bare gi deg en trøsteklem *klem*

[Hanne og jentungen]

ikke kjekk følelse å sitte med:/ Har ikke tenkt å komme med velmenende råd jeg, bare si at du må følge det du føler er riktig og ikke la deg presse av andre:)

[seff]

Uff, ikke greit å ha det sånn :-( Sender deg en stor trøsteklem! Håper du har noen å prate med om hvordan du har det. Det kan være kjempetøft å være nybakt mamma er min erfaring.

[Anonym bruker]

Heisann. Ville bare si at du er ikke alene om disse tankene. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Spesielt det om å savne magen og bli gravid igjen! Nå har dte ikke utviklet seg til fødselsdeperasjon i mitt tilfelle, men som hun over skriver, det er tøft å være nybakt mamma. Håper du får hjelp og at det ordner seg for deg!

 

Trøsteklem:)