Redd. Veldig takknemlig for svar!!!!!

[Anonym bruker]

Hei dere.

 

Jeg har akkuratt funnet ut at jeg er gravid. Er kjempe glad for barnet - og krysser fingrene for at alt skal gå bra.

 

Jeg har i noen år sliti med depresjoner. Har en samboer som er tidligere rusmisbruker. Vi møttes igjennom rus da jeg også har festet en del tidligere.

 

Vi begge er rusfrie nå, og har vært det over ett år. Han er nettopp ferdig med behandling for angst, og har fått seg fast jobb og klarer seg veldig bra. jeg er fortsatt under behandling for angst/depresjon. Det er akkuratt som angsten ikke slipper taket i meg.

 

Legen sa til meg at hun ikke anbefalte meg å bli gravid nå. Det sa hun for ca 6 mnd siden. Har lenge hatt ett ønske om barn,og vet jeg klarer å ta vare på det og gi han alt han trenger. Vi har alt det "materielle" hvis dere skjønner (hus, bil osv), men som sagt er jeg fremdeles under behandling for depresjoner (ikke rusen i seg selv). Ingen av oss har heller noe som helst kontakt med andre rusmisbrukere, dette er noe av det jeg har sliti med ang depresjon, at jeg har veldig liten omganskrets igjen. Veldig mye alene og vanskelig for å få kontakt med andre. Har ikke vært hos legen enda nå, er litt redd for hva hun vil si/gjøre. Er mulig jeg overreagerer.

 

Det jeg egentlig lurer på er siden jeg nå er gravid, er rusfri og klarer meg bra (forutenom "angsten" ) så kan de vel ikke ta fra meg barnet eller noe..? Kjenner jo endel andre rusmisbrukere som har blitt gravide og skjerpa seg og beholdt barnet - men de har ikke vært under behandling slik som jeg er. Men det må jo bare være en fordel??

 

Uff, er litt nervøs nå, håper på svar... Vet ikke hvordan dette fungerer......

[Anonym bruker]

Så lenge du er til behandlig for deperesjoner, å ikke rus, tar de ikke ungen. Men går ut ifra att angsten din er rusrelatert?

Gratulere så mye, å stol på deg selv, du får nok støtte og hjelp visst du spør om det.

Ta heller kontakt med JM FØRST, og fortell henne historien din, FØR du går til lege.

[Anonym bruker]

Okei, tusen takk for svar!!!

Blir så nervøs av dette å vetu, men de vil jo se på urinprøver at alt er i orden...

 

Jeg får bare bite i det sure eplet, og ta ting som det kommer. Forhåpentligvis ser jeg mørkere på det enn det er!!!

Legen vet jo hele historien, så det vil jo komme frem til slutt, men får i "tilsyn" eller noe etterhvert er jo det faktisk mye bedre enn at de tar barnet fra oss.

 

Er det noen her som har en historie hos lege/behandling før eller etter graviditet..? Skulle gjerne visst mer om hva som er vanlig å gjøre i slike "saker".

[Anonym bruker]

Angsten er jo rusrelatert ja. Glemte å skrive på det..

[benedicte&smiley]

heia.. jeg kan vel si jeg er i litt samme situasjon..

Jeg går også i behandling for angst, deperasjon og er gravid.

Jeg sluttet å røyke m en gang jeg fant ut at jeg var gravid..

Men uansett, du går jo i behandlig og det er jo helt topp!!

Kanskje du burde få litt mer hjelp nå, i den situasjonen du er i, jeg fikk det i hvertfall. og angsten vil slippe taket vist du fortsetter å jobbe med det!!!

[frodig]

Kjære deg!

 

Skjønner at du er engstelig. Du har mye å tenke på nå i tillegg som hormonene raser...

Jeg vil anbefale deg å spille med åpne kort hele veien.

Ta raskt kontakt med din behandler/ruskonsulent, og forklar situasjonen.

Du kommer til å stille sterkt da.

Det vil vise at du er engasjert i din egen situasjon, og at du er topp-motivert for å yte ditt beste for barnet.

Det skal en god del til før de har rett til å ta fra deg barnet.

Da må du teste positivt på urinprøver osv.

Apparatet rundt deg er nok mest sannsynlig innstilt på å få det til å fungere mellom deg, som er biologisk mor og barnet.

 

Lykke til!