Forholdet forandrer seg.....

[Anonym bruker]

Etter graviditet og fødsel har alt forandret seg.... Begge er trøtte og slitne og krangler ved den minste ting... Vi som aldri hadde sagt et stygt ord til hverandre... Merker jeg begynner å gli bort fra han... Vi har vel ikke lagt oss likt en kveld på mange mnd. Vil jo ikke dette, men hver gang vi prøver, så går det kun kort tid, så er det igang igjen. Flere som har det sånn?? Føler meg så ensom midt oppi det hele. Alt som skulle bli så bra er bare dritt. Har pratet m helsesøster og legen.

[kiara85*snartmammatil2*]

har du noen som kan være barnevakt for dere i noen timer i uka kanskje så dere kan få litt tid for dere selv og snakke sammen...

jeg bruker mamma som barnevakt vis det er noe som vi vil gjøre alene... det er veldig deilig å kunne være bare kjærester i en time eller to uten at den lille er med og det hjelper på forholdet vårt...

 

håper det løser seg for dere

[på tide å prøve?]

nå er det jo gratis samlivskurs for alle førstegangs foreldre i norge. det skal ihvertfall vi benytte oss av. hørt mye positivt om disse kursene. vi sliter også med å "lære" å være 3, ikke bare oss to.

[vibeke84+lille frk. Eva-Lill:)]

Huff, tror nok de fleste kjenner seg igjen litt her.. Vi har hatt våre krangler og diskusjoner, men jeg har funnet ut at det har mye med stahet å gjøre. Vi er begge veldig sta, ingen som vil be om unnskyldning hvis noe er galt. Jeg har tatt meg selv i nakken i det siste, krøpet til korset. For når jeg setter meg ned og tenker over hva krangelen gikk ut på, blir det for dumt. En god klem er like bra som enhver unnskyldning, og utrolig godt etter en vond krangel. Det er bare det å få seg til å gjøre det.. Funker for oss hvertfall, det går ikke ann å gå rundt å være i dårlig humør over lengre tid, da blir det bare lengre og lengre unna sånn som det var.

En koselig sms av og til hjelper også, elsker deg osv..

Håper det ordner seg for dere, hadde kanskje vært greit med litt barnefri en kveld hvis det er mulig? *krysser fingrene*

[Simen og Julie]

akkurat det samme hær... og jeg blir skikkelig sur hvis jeg ikke får nokk søvn...

og sambo har alltid vert den sterke i alt dette, men i det siste har han oxo blitt gretten...

føler at jeg vil bort... at sambo må få litt tid for seg selv...

ar han ikke skal ta meg for gitt...

vet ikke helt jeg...

[Lystpåentiljeg]

Du er ikke alene. Her er det jeg som må gjøre det meste, og det er ingen hjelp å få om nettene. Sambo bytter noen bleier på ettermiddagene, og synes nok selv han er veldig flink.

 

Blir lite søvn, enda klarer sambo å si at han sover lite nå,hoho han snorker jo hele natten i gjennom. Jeg er i alle fall sliten, og er det noe energi og tid igjen etter junior, husstell og innkjøp, så vil jeg gjerne ha litt tid til meg selv, hehe så jeg i det minste kan få lest posten!

[!Mia!]

Uff og uff... ikke kjekt i det hele tatt.

Synes at det er lite fokus på helsestasjonen når man går gravid om tiden etterpå. Jeg opplevde den som veldig tøff da jeg fikk min første gutt. Følte en enorm frihetsberøvelse og ensomhet. Ble deprimert og la på meg veldig. Denne gangen er liksom livet vårt mer tilpasset og rolig og vi visste begge to hva vi gikk til.

Det er lett for at det kan bli krangling når man har lite søvn, og ofte så forstår ikke den andre parten at det kan være tøft å gå med en baby hele dagen uten mulighet for å komme fra ti minutter en gang.

 

Håper at dere klarer å finne ut av det, og at ting vil bli bedre. Prøv å få sove litt på dagtid når babyen sover og din kjære er på jobb. Drit i om huset flyter, det er viktigere med god søvn. Rotet forsvinner ikke og kan tåler å ligge der det ligger til dere har overskudd. Kanskje mor/svigermor kan hjelpe litt med slike praktiske ting, evt. barnevakt noen timer. Det er viktig at dere får det bedre for barnet vil merke at dere ikke har det bra.

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

jess..

 

forholde foranderer seg.

 

vi skal begynne til terapi sammen.

hvis ikke det hjelper,så flytter vi fra hverandre.

 

[Anonym bruker]

Er nok flere enn meg ja... Er ikke første barnet vårt, så vi har jo gjort det før... Har alltid vært flinke til å kose oss sammen, sende sms og ringe hverandre hver dag. Si vi er glad i hverandre. Ute på kino eller resturant. Greia er at vi har forskjellige meninger, og han tar aldri feil...... Moren hans og jeg går ikke overens, og han tar mest hennes parti... Føler meg svikta.. Prøver hver dag å smile, men ender opp i tårer før kvelden... Jaja, blir vel bedre.

[Bratsj]

Uff, blir så trist når jeg leser disse innleggene, det er klart her mye av årsakene til at mange unge skiller seg tidlig, ligger.

På mange måter er jeg glad for at jeg ventet så lenge med å få barn i livet mitt - jeg tror vi som noen-og-tredveåringer har funnet ut av både oss selv og hverandre og livet generelt på en grundigere måte, og dermed har litt bedre forutsetninger for å klare den krisen det tross alt er å få barn i forholdet.

Det fokuseres så lite på at forholdet forandres, alt blir liksom romantisert så veldig når man bestemmer seg for å lage barn sammen.

Ingen vurderer om forholdet kan takle våkenetter, kolikkskriking, at man ikke lenger har sin gamle frihet til å gjøre som man vil, at romanikken må vike for gulp og oppkast og barnesykdommer i noen år.

Nå er det jo mere "in" enn på mange år å få barn tidlig med typen sin, så vi vil vel se at førsteføderalderen (som hittil har steget som bare det) -vil synke igjen, og at det kommer flere samlivsbrudd som følge av at folk blir yngre og yngre når de får barn.

Skulle ønske alle (og særlig de i tyveårene) fikk tilbud om samlivskurs FØR de gikk til det skritt å bli gravide.

 

[seff]

sier meg enig med Bratsj her, samlivskurs burde vært mer i fokus. Vi har et solid forhold her i heimen og har vært sammen i mange år, men selv vi merker at det er kortere lunte nå for tiden. Søvnmangel kan få selv den mest tålmodige til å bli helt tullete. Hadde vi da ikke visst at forholdet vårt står på en trygg grunn, hadde vi nok vært ute og kjøre. Min samboer er også ekstremt tålmodig og snill, så det hjelper jo en del :-)

 

Det er alt for lite fokus i svangerskapsomsorgen for det som kommer etter fødselen. Det er litt tabu å si det sikkert, men jeg innrømmer åpent at jeg synes det er veldig tøft til tider å være nybakt mamma. Jeg har en herlig baby som er rolig og grei, og hun er særdeles ønsket og elsket. Allikevel så lyver jeg hvis jeg sier alt er rosenrødt hele tiden, for mest av alt er jeg totalt utslitt hele døgnet. Det er en stor omstilling å bli tre, og jeg tror de fleste må gjennom en litt tøff periode de første månedene.

 

Håper dere kommer gjennom denne kneika! :-)

 

[tess27 jonathan kom 23.12.06]

det kan jeg oxo skrive under på at forholdet forandrer seg!!

 

her i huset er sambo umulig og vil ikke hjelpe... han mener han kun skal hjelpe til i helgene... og da sier jeg bare ikke F@....

 

men nå har vi el jeg fått sagt det jeg mener og gitt klar beskjed om at jeg kommer til og ta meg en tur til mamma om ikke ting forandrer seg...

[Anonym bruker]

Kjære Bratsj....Er helt enig med deg i alt du sier, men jeg er faktisk 34, så jeg har masse livserfaring. Har klart meg selv i 18 år, men det hjelper ikke hvis den en har barn med plutselig forandrer seg.... Vi er klar over problemet, og jobber med det. Dette er mye pga sykdom som gjør han sliten... Har forståelse for dette, men med meg som er sliten også..... konflikter...

[Beibi82]

Vi krangler mye mer enn før.......... (( ufff.. og sexlysta er borte vekk. Så det gjør mannen her frustrert og naturlig nok. blir så deppa av kranglinga... men føler meg priveligert med en mann som tar sin del av ansvaret her, han er kjempeflink altså! Godt at han gidder å ta natteskift når han har mulighet til det

[Gjest]

Sånn har de vært ved hvert barn som har blitt født....jeg er nå 38, så alderen burde jobbe for meg. Men neida, vi tåler knapt åsynet av hverandre de første tre månedene etter en fødsel.

 

Men så roer deg seg, og ting går tilbake til det vante....Det gjorde det også denne gangen.