Svigers....sukk....(litt langt)

[Anonym bruker]

Jeg og sambo (som er førstegangs) har hatt en litt vanskelig diskusjon i det siste… nemlig svigers…De bor 7-8 timers kjøretur unna oss og er veldig ivrige på å bli besteforeldre. Først, de er veldig hyggelig, snille og hjelpsomme. MEN, de vil komme med en gang jeg har født, sier de vil bo på hotell (vi bor i en knøttliten leil. på 40 kvm) og skal bare besøke oss 1 time om dagen. Hmm, det høres kanskje ikke så verst ut, men jeg tror ikke et øyeblikk på at det blir bare en time om dagen når de har kjørt så langt. Mitt ønske er at de gir oss en uke eller så hjemme før de kommer slik at jeg kan komme meg igjen etter fødselen, få til ammingen og bli litt kjent med babyens rutiner. Samboer synes det er kjempefint at de vil komme med en gang siden de kan hjelpe oss å handle, lage mat og vise oss hvordan vi skal handtere babyen. Jeg har ikke det minste lyst til at de skal surre rundt i leil. vår med hverken matlaging eller vasking (det er det ikke stor nok plass til) og viktigst av alt er at jeg må få lov til å prøve meg som mor uten å ha noen hengende over skuldrene mine. Jeg har ikke all verdens selvtillit og erfaring på området, men jeg tror ikke det blir bedre av å ha foreldre eller svigerforeldre til og si hva som er rett og galt (spesielt siden vi er over tredve). Spesielt bekymrer ammingen meg hvis vi skal ha svigers hengende rundt allerede første dag hjemme fra sykehuset. Jeg føler ikke for å slenge ut brystet foran dem (ihvertfall ikke før jeg har fått litt rutine på det), og vi har ikke så mye plass at jeg har et rolig hjørne for meg selv så jeg er nervøs for at stresset kludrer til hele ammingen.

 

Sambo er redd for at foreldrene hans blir såret hvis han sier at de ikke kan komme før etter halvannen til to uker etter fødselen. Det blir de nok, men er det så lenge å vente? Er det så vanskelig å forstå at vi trenger litt ro til å bli kjent med babyen og for meg til å komme meg etter fødselen og få til ammingen? Jeg vet at min sambo er nervøs for å handtere en liten baby, men jeg er sikker på at han vil bli en super pappa og jeg vil at han skal finne ut av å vaske og stelle sin baby selv (dvs uten at foreldrene hans forteller han hva som er rett og galt).

 

Oi, nå ble dette langt. Men er jeg urimelig som sier at de får vente halvannen uke eller to? Mine foreldre bor enda lengre unna så de ser nok ikke babyen før om en måned eller to så det er jo ikke snakk om at noen blir urettferdig behandlet. Huff... Hvordan handterer dere svigers (eller foreldre)?

 

[mayaya]

Dette er et kjempevanskelig tema, så jeg skjønner godt at du tenker på det... Jeg ville også lurt litt på om de virkelig kommer til å være der så korte perioder om dagen... Men hvor lang tid er det snakk om, da? Vil de være der i 2 dager eller en uke, liksom? Jeg skjønner jo at de er ivrige på å treffe barnebarnet sitt da, og sønnen sin som har blitt pappa og alt det, men hensynet til den nye. lille familien må gå foran. Jeg synes samboeren din burde tatt en liten prat med dem og fortalt hva dere tenker, så kan det jo godt hende at de selv ser at det er best å vente....

 

Jm vår har iallefall snakket mye om at man bør begrense besøk i starten, for det er mye mer utmattende enn man tror der og da.. I tillegg sa hun en ting nå sist, som jeg ikke har tenkt på. I en sånn situasjon forteller man ofte i det vide og brede... Dvs, man kan komme til å fortelle ting fra fødselen som man egentlig ville ha holdt privat mellom deg og pappaen. Det var en sterk grunn til å korte ned på de første besøkene, sa hun...

 

Jeg håper dere finner ut av det *klem*

[singingintherain]

Jeg synes det virker fornuftig at de må vente med å komme på besøk. Det virker som om samboeren din har litt lyst til å gjemme seg bak foreldrene - i stedet for å ta ansvaret for ungen selv. Jeg hadde ikke taklet å få besøk av svigers rett etter fødselen. Det er vel mye viktigere at dere blir kjent med ungen, får til ammingen og stell selv, enn at de får se ungen med en gang? Synes ikke du er urimelig..stå på ditt!!

[mayaya]

ps... jeg synes bare at en del tråder her inne er litt fiendtlige mot svigerforeldre da.. uten at denne er det, men bare for å si det før den evt blir det.. De er like mye besteforeldre de, som våre fedre og mødre, og man skal tenke på mannen oppi dette også. Han er akkurat like stolt av nurket som oss! Ang ammingen så kan dette tas feks på soverommet de gangene svigers er der (om man er redd for å stresse med andre der), og man kan trekke seg tilbake dit dersom man er sliten også. Da vil de fleste ta et hint og ikke bli så lenge... Dette er ikke ment mot deg altså, HI, men som en motraksjon mot de innleggene som pleier å komme.. Bedre føre var... ;-)

[frøy@]

Huff, det er ikke så lett dette. Jeg synes du skulle ta en telefon til din svigermor (hvis du har et greit forhold til henne) og forklare hvorfor du ønsker at dere skal ha litt tid for dere selv sånn helt i starten. Jeg synes du har veldig gode grunner for å ønske dette, og dersom hun er et oppegående menneske så skjønner hun dette hun også og vil sikkert sette pris på din åpenhet. Det vil jo også bli bedre for dem om de venter litt, så kan de kanskje være sammen med dere i litt lengre perioder av gangen, og dere tre kommer til å være mer restituert etter fødselen og ha mer overskudd til å ha besøk. Du kan selvsagt få din sambo til å ringe, er jo tross alt hans foreldre, men om du føler at du orker kan det jo være greit å få snakket ut om dette selv med din svigermor.

 

Lykke til, håper det ordner seg til det beste for dere!! :-)

[Roketikka]

Må først å fremst få si at jeg er av akkurat samme oppfatning som deg! Når man er førstegangsfødende og ALT er nytt er det ikke mye å be om å få de første 1-2 ukene helt for seg selv for å finne ut av ting! Det er en helt ny livssituasjon og en trenger noen dager på å komme til seg selv igjen og til å få "kjenne litt på" hvordan hverdagen fungerer. Dette er ikke mye forlangt spør du meg, og de som ikke forstår bedre har et problem etter min oppfatning. Skjønner meget godt at besteforeldre er ivrige etter å se sitt nye barnebarn. Og hadde situasjonen vært sånn at de hadde dratt hjem igjen etter at de hadde stukket innom på sykehuset en liten tur bare for å sett barnet hadde jo det vært noe annet. Men når det dreier seg om en uke kan det bli litt vel intenst. Spesielt de første dagene! Må jo være koseligere for dem også å komme når dere har fått kommet dere litt "ovenpå" igjen ) Jeg har også mine "svigers" flere timer unna, noe som fører til at de blir noen dager når de først kommer. Forrige gang sa vi klart i fra om at vi ikke ville ha besøk med en gang, og det respekterte de uten at noen ble fornærmet av den grunn. Denne gangen ser det ut til at det kan bli fødsel rundt påsketider, og ALLE har fri! Men vi kommer til å si i fra også denne gangen at det ikke er ønskelig med overnattingsgjester før vi har fått noen dager for oss selv! Så min oppfordring til deg er: si i fra! Tenk på deg selv og ditt lille barn! Barna merker nemmelig fort om vi mødre er stressa og utilpass! Så sier dere i fra at besteforeldre er hjertelig velkommen på besøk, men at dere ønsker å ha de første dagene helt for dere selv! Det er fullt lovlig, Og ingen har lov å bli fornærmet av den grunn!....

 

LYKKE TIL ;o)

[Lykkekløver]

Det er deg som det skal taes hensyn til etter fødselen, ikke alle andre sine følelser rundt dere. Hva om du tar med samboer din til jordmor og snakker litt rundt dette temaet da? Kanskje samboeren din trenger å høre det fra noen andre enn deg, blir vanskeligere for han å "låse" seg da..

[Annea]

Jeg ville sagt til samboeren min at om svigers skulle komme med en gang så blir det max en helg (3 dager), en uke er lang tid og jeg hadde heller ikke stolt på at det bare ble en time hver dag. Jeg syns det var hyggelig med besøk på sykehuset men når jeg kom hjem orket jeg max et par timers besøk pr dag fordi jeg var døsliten. Pluss at besøk ofte kom når babissen sov og da har man faktisk lyst til å gjøre litt ingenting selv (dusje, sove, ligge på sofaen) og da er det kiipt å måtte underholde besøk

 

Jeg ville verken brukt foreldre eller svigerforeldre til å vise hvordan babissen skal håndteres, man får opplæring i stell på sykehuset og jeg ville ikke hatt verken mamma eller svigermor som superviser på hjemmefronten. Barn er forskjellige, og man lærer fort å kjenne sitt eget barn best.

 

Jeg skjønner at samboeren din er nervøs mtp å ha ansvar for en liten nyfødt, men der tror jeg de fleste førstgangs har vært. Verken jeg eller sambo hadde noen gang holdt en så liten baby som sønnen vår da han ble født (født en måned før termin og derfor litt liten). Syns heller du skal ta med deg samboeren din på en jordmortime eller ta en prat med han og barnepleier på sykehuset etter fødselen hvis han er bekymret.

 

Som jeg sa til mine foreldre/svigerforeldre da førstemann var født, barnet skal vær her resten av livene deres så dere har god tid til å bli kjent, alt trenger ikke skje de første ukene. Syns du skal kommunsiere klart til samboeren din hva du mener om for mye besøk. Å ha en nyfødt babiss i hus er slitsomt og da skal man hvertfall ikke slite seg ut på andre ting. Lykke til

[Lone35 =0)]

Stakkars deg. Synes jeg ser for meg de slitsomme svigerforeldrene.

Jeg har også veldig hjelpsomme svigerforeldre. Men jeg husker fra sist jeg lå på sykehuset, så kom de og hele gjengen til sambo samtidig på besøk ( 12-13stk) Alle skulle løfte jenta og ta bilde av seg og henne og det var veldig slitsomt. Sånn skal jeg ihvertfall ikke ha det denne gangen. Da får KUN besteforeldrene komme i tillegg til mannen min og barna våre. Jeg er enig med hun over her som sier at det er veldig utmattende med besøk i begynnelsen. De må forstå at dere vil være ihverfall en uke alene hjemme før dere orker langvarige besøk. Virker ikke som om samboen din forstår det helt, eller ikke vil skuffe mammaen og pappaen sin. Men nå er han voksen og må beskytte dere! Høres usannsynlig ut at de kommer til å være der kun en time. Dere må få avklart dette nå, så du slipper å stresse med disse tankene unødvendig. Lykke til med bebien!

[Anonym bruker]

Jeg regner med at de blir i ihvertfall 4-5 dager. Ja, jeg tror heller ikke det blir BARE 1 time om dagen siden de ser oss 2-3 ganger i året. Og jeg er sikker på at de vil insistere på å lage middag og spise sammen med oss. De er snille og greie, det er ikke det... jeg vil bare ha litt tid for ”oss tre” til å bli kjent med hverandre og finne ut av hverandres behov og rutiner før vi må ta hensyn til noen andre også. Sambo prøvde å hinte at vi ville ha litt tid for oss selv i starten, men da ble visst samtalen men moren litt anspent (kortere enn vanlig) så nå sitter de vel og tenker at det er jeg som ikke vil at de skal komme. Huff, ubehagelig. Håper bare at de kan forstå vår situasjon og at de er hjertelig velkomne en uke eller to etter at vi har kommet hjem.

[Anonym bruker]

jeg er så glad svigers har egen nøkkel til huset vårt..

Det hadde nemlig ikke fått om de hadde gjort seg "fortjent" til den. De løper på ingen måte ned dørene her, vi har en gjensidig respekt. Svigermora mi pleier å si med glimt i øyet :"Jeg MÅ bare få blande meg"... og hun gleder seg jo så innmari til den lille dokka kommer. Kunne ikke falle meg inn å nekte de å være sammen med sitt første barnebarn.. De gleder seg like mye som oss- det å bli besteforeldre er jo nesten som å bli foreldre på ny sier folk jeg kjenner!!

 

Vi må nok lære oss å dele.. De vil barna våres godt- og det er det beste vi kan høre, er det ikke???

[RompeRock]

Vi er også førstegangs, og har begge besteforeldreparene boende et godt stykke unna. Mine bor 5-6 timers kjøring unna, hans nærmere 10 timers kjøring unna. Når disse kommer på besøk, blir det over flere dager og med overnatting her hos oss (har gjesterom).

 

Vi har snakket med alle angående dette, og uten å sagt noen bestemt tid, så har vi ihvertfall sagt fra om at vi har lyst til litt tid hjemme alene like etter jeg og babyen kommer fra sykehuset.

 

Man vet jo aldri hvordan ting blir. Og vi har også en hund på snart 2 år, som er veldig glad i besøk ) Derfor regner vi med at et nytt lite familiemedlem, og masse besøk den første tida, vil gjøre ham litt vel stressa. Som en liten familie inkludert hund, trenger vi derfor bittelitt tid til å finne ut hvordan hverdagen faktisk er/blir. Dette har vi fått forståelse for da )

 

Synes det er viktig at dere sier fra, men da på en veeeldig pen måte ) Og når det gjelder det at samboeren din gjerne vil ha dem der i starten, for å vise dere hvordan håndtere babyen; så synes jeg det er veldig viktig at du sier fra om at det å ha mor, svigermor eller en annen erfaren "hengende over skulderen" kan gjøre deg mer usikker på din rolle og kompentanse som mor, enn det gagner. Det ville ihvertfall jeg ha følt. Jeg er 30 år, og vil gjerne finne ut av dette selv ) Og så heller spør når jeg føler jeg trenger noen gode råd )

 

Synes du kan spørre jordmor om litt råd angående dette jeg Du er ikke den første, eller eneste, som er spent på hvordan barseltida blir. Og derfor vil ta noen forbehold i forhold til mye besøk den første tida.

[storemilla]

Skyld på hormoner! Vet at jeg selv var supersart, ihvertfall den første uka. Etter å ha født, kan man ikke vite akkurat hvordan man har det - men ting bør få skje litt på mors premisser. Kanskje dere kan fokusere på hvor mye dere gleder dere til de skal komme, etter f. eks en uke, heller enn at dere ikke orker med en gang?

[Anonym bruker]

Først så må jeg si at jeg er overveldet av mange hyggelige svar og støtte! Takk! Jeg vil bare understreke at mine svigerforeldre er kjempehyggelige og at jeg vil på ingen måte nå eller senere nekte dem å se sitt barnebarn. De har to barnebarn allerede (de har to sønner til) og de tar seg utmerket av dem. Samboer er ikke norsk og hans foreldre er gamle ”hippier” (ikke ekstrem på noen måte), men de bodde i kollektiv, hadde hjemmefødsel og har huset fullt til enhver tid. Jeg er nok litt mere ”typisk” norsk og mere privat av meg. Vi har åpen løsning i leil. vår så selv soverommet vårt er ikke privat når vi har gjester. Derfor kan jeg ikke stikke meg bort for å amme eller hvile. Jeg tror ikke helt de forstår at jeg vil at vi skal prøve ting for oss selv i starten siden de har en helt annen bakgrunn hvor man gjør alt sammen... Sikkert fint det også, men det er ikke helt meg.

[Anonym bruker]

Ikke lett dette.... Jeg fikk min første på lillejulaften, og dermed kom både svigers og mine foreldre på besøk i løpet av romjula, men ingen av dem bodde hos oss. Jeg hadde gruet meg til å få så mye besøk, selv om det var avtalt på forhånd, men det gikk utrolig greit. Følte at alle respekterte at det var vår baby og vi som skulle lære. Når jeg skulle amme gikk jeg alene på soverommet, men hadde noen å spørre hvis jeg var usikker på noe. De var der absolutt ikke hele tida, men noen timer om dagen, og alle var veldig flinke til å "se" når vi var slitne av besøk. Dessuten var det veldig fint for pappaen å ha noen flere der siden jeg absolutt ikke var meg selv. Deilig å få hjelp til matlaging og sånne ting også.

Min opplevelse er at folk var mye mer hensynsfulle og gode å ha enn jeg hadde trodd, og jeg er veldig glad for at jeg tok imot besøk i begynnelsen, rett og slett fordi jeg var utrolig usikker og sliten og visste at det var flere som kunne hjelpe litt til hvis det trengtes.

 

Lykke til uansett hva som skjer og hva dere velger, men ikke vent for lenge med å ta imot besøk ihvertfall, stor stas å vise fram også!

 

[A.C.G.]

Hei!

Jeg vet ikke hvor godt du kjenner dine svigerforeldre, hvor lenge dere har vært sammen. Men det beste er å være ærlig og si i fra til henne hvordan du føler deg, og at du har lyst til å ha de første ukene fore dere selv.. Si at du mer enn gjerne vil ha hjelp men at de må vente med å komme på besøk, si at du lover å ringe henne etter fødselen, og fortelle litt om den lille. Best å si det selv enn at sambo sier det, hun vil nok forstå deg bedre enn han, mannfolk er ikke flinke til å sette rette ord på følelsene, og klart det er ett litt sårt tema.. Husk at ærlighet varer lengst..

Lykke til, dette går helt sikket kjempefint....

[Anonym bruker]

 

Det er som å høre meg selv før førstemann kom. Svigermor kom den dagen vi dro hejm fra sykehuset og var der en uke! Det var helt forferdelig, og samboeren min skjønnte ikke hvorfor jeg ikke syns det var helt greit. Kunne ønske jeg turte å si fra, det har vi gjort denne gangen når hun sa hun skaulle gjøre det samme igjen. Nå venter hun en uke før hun kommer.

Det er veldig dpesielt å være førstegangsfødende. Og det er faktisk DU og dine øsnker som skal tas hensyn til her. Hvis det er lov å være helegositisk en gang i livet så er det da.

Hos oss hadde sambo eksamen rett etter lillemann kom til verden, så en velmenene svigermor skulle hjelpe meg med ALT, og mene noe om alt, og være med på alt som skulle skje med babyen for første gang. Vise meg hvordan man ammer, være med på første bad, første tur ut...fy søren det var grusomt og jeg gråt hver kveld. Så første uken ble faktisk ganske traumatisk.

Vil apsolutt råde deg til å ikke gå på akord med deg selv for å plise andre i uken etter fødselen.

[Gjest]

Jeg ser det er mange som kommenterer at besteforeldre gleder seg like mye som oss osv osv....Tja, de blir faktisk besteforeldre og ikke foreldre igjen- det har de blitt før. Denne gangen er det vår tur:-) Det handler faktisk ikke om dem, men om en mor en far og et nyfødt barn!

Disse tre skal nå finne utav ting sammen og bli kjent og det som veldig ofte skjer at man blir levende litt inni sin egen lille boble til å begynne med. Det er en deilig tid og en skummel tid...med enormt med følelser i sving. Godt tidspunkt å la besteforeldre hive seg inn i mix'en? Nei-tror ikke det!