jeg har også positiv erfaring

[Anonym bruker]

med førstemann ble det en del komplikasjoner, men han kom seg ut den rette veien til slutt, dog med hjelp av sugekopp og et stort blodtap for meg. etter fødselen var jeg veldig dårlig i lang tid, jeg hadde revnet masse og hadde smerter i underlivet i flere uker. jeg satt igjen med en følelse av å ha bli behandlet som en liten drittunge på sykehuset, og jeg syntes jeg fikk lite informasjon under og etter fødselen. under fødselen var det til tider hektisk, og det var mange personer inne på føderommet mitt, som stresset og snakket seg i mellom, likevel drøyde og drøyde de med å "hjelpe" meg (hurra hurra for naturlig fødsel vet dere) og jeg følte etterpå at jeg ikke hadde blitt "hørt". etter fødselen var jeg dødelig sliten, jeg lå splitt naken og alene igjen inne på fødestua, (gubben og ungen ble sendt ut på gangen for å slippe å være der når de skulle prøve å "ordne" meg igjen) orket ikke en gang å samle bena, så jeg lå og skreva, helt til noen kom inn og spurte om de skulle bre over meg. måtte bli liggende en lang stund i den rare fødesenga i fall de måtte kjøre meg på operasjonsstua i hui og hast. fikk den lille gutten på magen en liten stund, men jeg var så sliten at jeg følte ingenting.stort sett en dårlig opplevelse altså. ble visst mye om fødselen dette,var jo ikke det jeg skulle skrive om, her kommer det:

 

neste gang jeg ble gravid ville jeg altså ha KS, og måtte til div. samtaler med jordmor og lege, de prøvde alle å overbevise meg om at det var lite sannsynlig at jeg kom til å få en lignende fødsel igjen, og de informerte meg om alle ulempene med KS og alle komplikasjoner osv. heldigvis stod jeg på mitt og fikk innvilget KS. Til og med når jeg ble skrevet inn på sykehuset en uke før selve KS prøvde flere fagfolk å snakke meg fra det, jeg var jo ung og sterk og bla bla. det siste de sa var at jeg var hjertlig velkommen dersom fødselen startet før jeg skulle ta KS.

 

Møtte fastende opp på KS dagen. selve KS var en litt skremmede opplevelse, inn på operasonsstue og greier, men alle de som var med under inngrepet var supre, rolige og koselige!! de snakket rolig sammen og spøkte og lo, ikke et eneste spørsmål om hvorfor jeg ville dette og mas og gnpl, de gjorde det de skulle og ferdig med det. når de satte igang med selve inngrepet gikk det overraskende fort. jeg hadde lest mye om KS på forhånd, om hvor lang tid de ulike tingene tar og sånn. før vi visste ordet hørte vi noen små skrik fra vår 2. gutt. og for en lykkefølelse! det var selvfølgelig vondt i magen etterpå, men som jeg sier, det er jo bedre å ha vondt i magen enn å være revnet, superhoven og sydd i hop nedentil, det skal man tross alt sitte på. jeg reiste hjem fra sykehuset etter 2 dager, og var oppe av sengen allerede samme dag som KS. jeg kom meg mye fortere i form igjen enn første fødsel også. det merkes jo selvfølgelig at man har levert ut en unge fra et hull, samme hvilket hull det er

 

nå ventes 3 barnet her, og jeg vet ennå ikke om jeg skal føde vaginalt eller ha KS, men ser ikke bort fra KS.

 

ble langt og litt rotete dette, men er jo kanskje noen som vil lese en annens erfaring, det satte jeg i alle fall pris på når jeg lurte som mest på hva jeg skulle velge.

 

og, dersom du vil ha KS kan du være sikker på at noen kommer til å prøve å overtale deg til noe annet, så være bestemt på å stå på ditt. er du litt i tvil så er det bedre å stå på ditt og få det innvilget og så heller ombestemme seg etterpå, for det er ingen problem å få endret det den veien:) lykke til:)

[Yrha]

Takk for en super historie! Føler at det er mange oppmuntrende ord å hente på dette forumet. Det er ikke alltid at vi gravide som ønsker ks føler oss like respektert av omverdenen, og da er det godt å se at vi er flere i samme situasjon