Dilter etter jeg... (KJEMPELAAAAAANG fødselshistorie)

[Bjarne Marie]

Jeg regner med at siden de aller fleste her inne har født så er det vell ikke så interessant med min laaaange fødselshistorie. Men skriver den allikevel, for å tvinge meg selv til å tenke tilbake på fødselen som jeg ikke ønsker å gjennomgå engang til. Rett å slett for min egen del.

 

Etter flere dager med kynnere å konstante smerter i bekkenet som førte til lite søvn, ble det torsdag den 25.01 klart for meg at nå begynte ting å skje. Klokken 14 begynte det å komme tak som jeg kunne si "begynte der og sluttet der". Tok tiden på dem og mellom dem, kom da hvert 3 min og varte i ca 40 sek. Fortalte da gubben at han måtte belage seg på at nå ble det fødsel snart. Laget middag til mann og barn, for selv om riene kom jevnt og tett så var de ikke så veldi vonde. Og av erfaring fra forrige fødsel så visste jeg at dette kom til å ta tid. Klokken 17 klarte jeg ikke mer av 2-åringen min, han ble for mye for meg, så jeg overlot han til foreldrene mine for å få fred til å konse om arbeidet.

 

Klokken 18 dro vi til føden, fremdeles ikke kraftige rier, men ønsket å vite hvor landet lå. Da vi kom dit forsvant riene som dugg for solen. Men jordmor, en barsk men snill dame, undersøkte meg. 1cm men bakovervendt livmoråpning. Jordmor ville ikke sende meg hjem da jeg er andregangs og da er det jo slik at ting gjerne går litt raskere når det først kommer i gang. Fikk beskjed om å gå en runde å se om det ble noe mer funk i riene. Gjorde så men ble ikke noe kraftigere i allefall. Så bestemte meg for å dra hjem å ta et bad, for av erfaring fra forrige fødsel så har det stor effekt på meg.

Vell hjemme så var det selvfølgelig tomt for varmvann. Men snille pappan min satte igang å koke vann til meg, så jeg fikk et bad. Det tok ca en halvtime så var vannet for kaldt for meg, men det hadde hatt en effekt. Folka hjemme stressa så fælt med at det kunne gå fort når det først kom igang at jeg også ble stressa, så vi bestemte oss å dra på føden igjen.

 

På føden ble jeg tatt imot av en annen jordmor, en eldre nordlending men også en snill dame. Riene forsvant denne gangen også. Og ble litt skuffet da ingen forandring hadde skjedd. Hun ordnet så vi fikk oss et rom å hvile oss på, for av en eller annen grunn turte ikke hun heller å sende meg hjem. Sov vell ca 2 timer den natten, lå veldig vondt samtidig som jeg var livredd for at det lille jeg hadde av rier skulle forsvinne helt. Var møkklei av hele greia å ville bli ferdig. Neste morgen kom en ny jordmor, kjempe hyggelig dame som jeg hadde sansen for. Hun sa at vi fikk stelle å ordne oss å spise mat så skulle vi ta en kikk på tingenes tilstand etterpå og avgjøre hva vi skulle gjøre. Fikk konstatert 2 cm, men fremdeles litt umoden. Fikk beskjed om å opp å gå, bevege meg, og å "ta" riene stående litt fremoverbøyd. Gikk å travet hele formiddagen, riene tok se opp men kom ikke noe tettere. fremdeles 2,5-3min mellom hver. Klokken 2 tok vi en ny sjekk 3 cm men litt umodent, hun strippet meg... Hun sa da at hun tippet at jeg kom til ¨føde engang på ettermiddagen.

 

Klokken 4 kom ny jordmor inn. Hun var jordmor student å kom fra Iran. Henne likte jeg ikke fra første stund, å hadde overhodet ikke kjemi med henne. Dessuten var hun det jeg vil kalle for brutal når hun skulle undersøke. Hun hadde litt små hender og måtte derfor presse veldig hardt på for å nå tak i åpningen. I tilleg kjørte hun neglene i kjøttet i underlivet mange ganger mens hun undersøkte, sikkert ved uhell, men du dæven så ondt. Hun hørte heller ikke når jeg bad henne om å la vær å romstere så fælt når jeg hadde rier, hun bare kjørte på.Tenkte faktisk da hun forlot rommet at ikke f... om jeg skal føde på skiftet ditt.

 

Begynte nå virkelig å kjenne riene å de tappet meg mer og mer for krefter. Etterhvert ble det så ondt at jeg skrek å ropte, banket å klorte i veggene og tårene rant. Dette hørte naturlig nok alle på avd, men ingen kunne gjøre noe siden jeg ikke var i aktiv fødsel enda. Jordmor studenten kom inn å lurte på om jeg ville prøve akupunktur eller lystgass, jeg ville ikke ha noen av delene siden jeg hadde negative erfaringer fra forrige fødsel med akkurat disse smertelindringene. Hun gikk ut å inn kom hennes mentor, hun var en av de eldre jordmødrene på bruket å jeg kjente til henne fra før. Hun sa det at studenten hadde ansvaret for meg, men at hun kom til å være tilstede å gjett om jeg ble letta. Hun ønsket å snakke meg til å bruke akupunktur for å slå ut riene litt så jeg fikk hvile meg. Det var enten det eller så ville fødselslegen sette en sprøyte på meg som slo meg ut helt i ca 8 timer. For jeg var helt gåen. Vi ble enige om at jeg skulle ta en dusj og prøve å sove litt, for jeg hadde funnet ut at etter en dusj så klarte jeg faktisk å sovne, men var bare så livendes redd for at ting skulle stoppe opp igjen. Fikk ikke til å sove, tok en ny dusj. Kjente at nå var viljen som jeg hadde tatt riene med de siste timene borte. Og jeg hadde heller ingen motivasjon til å fortsette. Satt i dusjen helt utmattet å strigråt. Ba gubben om å bønnfalle jordmor om å få låne fødestua med badekar, slik at jeg kunne ta meg et bad. Han hentet jordmor, i mellomtiden hadde jeg hatt 2 kraftige rier, å var heeeelt gåen. Hun begynte å spørre om jeg ville ha akupunktur, å uten at jeg var klar over hva jeg svarte på så sa jeg "ja, så lenge jeg slipper noen flere smerter nå". Gubben ble styggsint. Han stoppet jordmor å sa, "du lager et bad til henne, hun er nå så bortevekk at hadde du spurt henne om du skulle hente en pistol til henne så hadde hun svart ja". Jordmor ble sint på gubben, men mentor sa at hun bare kunne lage et bad til meg. Det kunne jo hjelpe til at jeg fikk den siste cm å kunne få fødestue og epidural. Klokka var da 19, og jeg hadde fremdeles 3 cm å lite modning, men jordmor hadde kjent en utposning foran hodet på babisen, så de regnet med at de kunne ta fostervannet snart.

 

Klokken 19.30 satte jeg meg i badekaret. Å det var som å komme i himmelen!!! Fikk hvile mellom riene å jeg kjente at jeg begynte å få litt krefter igjen. Men motivasjon og vilje til å føde var lik 0. Etter en liten stund kom jordmor og mentor inn. Mentor satte seg på badekarskanten å begynte å snakke meg gjennom riene, for hun så at jeg ikke slappet av, men jobbet imot riene. Under ei rie sa hun for å motivere meg at "når jeg kom opp da var det sikkert 4 cm å da kunne jeg få epidural å slappe av". Men jeg måtte sjekkes først da. Jeg ble redd igjen, "å nei det smertehelvete med hun derre der", tenkte jeg. Så jeg spurte mentor om hun ikke kunne være engelen min å undersøke meg denne gangen. Det lovte hun at hun skulle gjøre.

 

Klokken 20.20 stod jeg opp. og ble lagt i senga for undersøkelse. Mentor var myyyyyyyye flinkere å en drøm i forhold til studenten. Nå må du love meg å bli glad sa mentor da hun sjekket meg (under en ri. blæææ) jeg får 6 cm her, men kan tøye deg til 7, så nå tar vi vannet... Å nei tenkte jeg med det samme. For når en tar vannet så blir jo riene litt mer intense, å mer smerte var ikke akkurat det jeg hadde mest lyst på. Men de tok nå vannet, å mens jordmor stod der å holdt igjen vannet slik at babisen ikke skulle få sjokk for at det forsvant så fort, å jeg bønnfalte henne under en ri at hun måtte ta ut fingrene, så kom jaggu meg pressriene. Mentor så på studenten å sa at hun måtte gjøre i klart utstyret. Ingen sa et ord til meg om hvor stor åpning jeg hadde eller noe. Jeg skrek "jeg må presse", å studenten sa "nei nei er du gal ikke press, må kontrollere først". Mens mentor sa "alt i orden bare press litt du hvis du må". Ble så fortvilet over to ulike beskjeder, på en side var jo studenten min jordmor å jeg ville jo høre på henne. Men på den andre side så følte jeg meg mer trygg hos mentor. Så der og da bestemte jeg meg for å henvende meg kun til mentor. Fremdeles så stormet motstridende beskjeder rundt meg men jeg blokkerte studenten helt å fokuserte på mentor, som også i dette tilfellet skulle være barnepleier. Hadde vell en 3-4 pressrier å der kom gutten, klokken 20.40 Fredag 26.01. Jeg gråt, å takket mannen min for at han hadde vært såpass klar i hodet og fått dem til å lage et badekar til meg, for NÅ var Helvetet over. Vell ikke helt, måtte syes en del, og morkaka var litt vankselig å få ut, å det ble jo ikke akurat bedre med at studenten skulle gjøre dette. Men jeg hadde fått gutten min å var ferdig, så jeg var egentlig fornøyd.

 

Dette ble vell det en kaller en styrt-fødsel med langt for-play. Å jeg har ikke lyst til å gjennom en slik en engang til. Men har fått lovnad fra mentor-jordmora at hun skulle skrive i fødejournalen min at om det ble en neste gang så hadde jeg klippekort på badekaret. Å jeg skulle bare bruke henne som referanse når jeg skrev sykehus-brev å ønsket meg badekar. Det gjør jo tingene litt annerledes, men er bare litt synd at jeg måtte gjennom to lange fødsler for at de skulle skjønne det.

 

Gutten veide forresten 4600g var 54cm lang å 38rundt hodet. Han har fått navnet Benjamin og er virkelig en engel... En "lykkens sønn" som faktisk navnet betyr.

 

 

 

[mimmi`80 - 07 & 09]

kjipt med jm student... skulle jo tro at mentoren ville sjekke din åpning etter at studenten har gjort det, for å være sikker på at hun har kjent riktig. Hvor var du før du fikk fødestue ??

[ksr86]

Hei Bjarne M:) Kari her.

Gratulerer så nye med gutten. Litt av en historie der du.

Går det bra med dere?

Hilsner fra Kari og Sander!

[Bjarne Marie]

Hehe, ja det er kjipt jm-student, har hatt det på begge fødslene mine. Men om det blir noen neste gang å jeg da får jm-student så skal jeg blåse ut.

 

Var på soverommet som jeg hadde fått tildelt. Var der for å vente på 4 cm å aktiv fødsel.Satt også en del på gangen å så på bl.a ei dame som kom på morgenen den 26 med rier, jeg så også at hun kom ut av fødestua med gutten sin. Det var nedtur det.

[selma07 og engel]

Gratulere med lille Benjamin:-) Jeg fødte selv på 3 timer, så vet litt hvordan du hadde det.. Jeg synes også at det var ganske skummelt til tider. Men fikk 4 cm åpning fra kl 1230 ca til kl 1400.. Og lille Selma kom kl 1700. Ekkelt når man ikke har tillit til de som skal hjelpe en!! Men lykke til med den lille!!