Uff, jeg er så redd hele tiden..

[TPM m/baby i magen]

Hei Jenter.

 

Før denne graviditeten har jeg harr 2 SA og 1 MA. Siste i slutten av november.

For hver minste lille forandring, menssmerter, stikking,vondt i puppa , ikke vondt i puppa osv blir jeg stressa. Jeg er bare 4+4 el sånn og har jo så lenge igjen før jeg er trygg.. jeg forsøker selvfølgelig å tenke positivt mne må innrømme at spenningen er til å ta og føle på innimellom.

 

Jeg skal heldigvis bli fulgt opp på rikshospitalet etter "tender love and care" prinsippet. Det går ut på at en blir fulgt godt opp med ul, får sykemelding om en ønsker osv. Håper så veldig at det skal gå bra denne gangen.

 

 

Er det flere som har erfaring med tidligere SA /MA er? Hvordan takler dere hverdagen og ventingen på tryggere tider?

 

 

[Marimarei]

Hei TPM

Jeg kjenner meg så inderlig godt igjen. Har selv mistet 3 ganger og det setter sitt preg på den nåværende graviditeten. Jeg har kommet til uke 19 nå, og alt ser veldig bra ut så langt, men alikvel har jeg stunder jeg er veldig redd. Selvfølgelig ikke så ofte nå som i starten av svangerskapet.

Jeg ble også tett fulgt opp på Riksen, men 3 ul før uke 10 og sykemelding de første 3 mnd som jeg kunne fått der, men som allerede fastlegen min hadde skrevet ut.

Disse kontrollene var med på at jeg holdt ut. Jeg tok en dag og, en uke av gangen.Hvert delmål var en ny kontroll slik klarte jeg å komme meg igjennom dagene.

Men engstelig var jeg hele tiden i starten.

Prøv å tenke så positivt som du klarer, og gjør hyggelige ting. Gå litt tur, frisk luft hjelper alltid på humøret.Vær sammen med gode venner og familie.

 

Ønsker deg lykke lykke til, dette skal gå så fint

 

hilsen fra

[rosemor72 - endelig mamma :)]

Vet akkurat hvordan du har det!! Følte meg rimelig hysterisk rett som det var de første mnd... Alt som kunne minne om tidligere SA'er (slutta å telle de da jeg passerte et halvt dusin) satte meg helt ut.

 

De to-tre første mnd. lå jeg stort sett på sofaen og orket ikke gjøre noen verdens ting! Frykten + Crinonen jeg gikk på til uke 12 tok all energien min - sov til langt på dag og satt og slang resten av dagen. Fikk ikke igjen noe energi før jeg kom til uke 20... Må bare berømme mannen min for innsatsen den tida der altså!!!!

 

Som du ser så taklet jeg nok ikke denne fæle ventetiden så veldig godt.... Var bare takknemlig for hver dag jeg var ferdig med... Det som på mange måter var sårest var at jeg ikke klarte å glede meg over at mirakelet endelig skulle skje oss - hadde mest en følelse av at det hele var uvirkelig/for godt til å være sant... Etter å ha slitt i ti år så er jo det litt synd...

 

Det eneste jeg egentlig har funnet hjelp i er det jeg alltid har tydd til - å grave nesa laaangt ned i en bok - ikke noe tung litteratur, men skikkelig virkelighetsflukt type kiosk romaner

 

Og så har jeg vært flittig bruker av jordmor på helsestasjonen her - har også ringt føden flere ganger når jeg har vært ekstra urolig!!! Du kan si det sånn at min toleransekvote for mystiske vondter har vært VELDIG lav.. Men hvorfor plage seg selv unødig? JM/føden er der for oss - og det er utrolig hvor mye bedre man føler seg bare v. å snakke med en fagkyndig person!

 

 

Nå er jeg akkurat ferdig med uke 28 (er det virkelig sant??? - JA DET ER DET:) !!!) Etter nyttår så har jeg blitt stadig tryggere og mer komfortabel med hele svangerskapet Det er deilig å endelig kunne nyte det hele - og nå går ukene så fort at jeg nesten ikke henger med i svingene... Blir en ny type "panikk" nå - føler jeg begynner å få dårlig tid - hehe. Bare tre mnd. igjen - og de kommer nok til å gå flere ganger så fort som de første tre!!!!!!!!!

 

Vet jeg ikke hadde så mange gode tips å komme med, men følte bare for å fortelle litt om mine opplevelser - så du i allefall vet at du ikke er alene!!

 

Håper at alt går bra for deg framover!!!!

Lykke til!!!!

 

Klem

[Marit 75]

Hei,

 

Jeg forstår deg meget godt. Har prøvd å bli gravid i over tre år. Ble gravid høsten 2005, men det endte i MA Hadde mitt første prøverørsforsøk i høst uten hell. Skulle til med fryseforsøk i januar, men kom aldri så langt for vi klarte å bli gravid før det etter naturmetoden Er 8 uker i morgen, men klarer ikke å glede meg for går hele tiden å tenker på når det går gale igjen.... Hvet det høres helt dumt ut, men klarer ikke å forstå dette. Har så lyst å juble og være glad, men det er ikke lett. Har fått sett hjertet banke, men er fortsatt skeptisk... Klarer ikke å tenke på annet enn neste UL den 21. februar. Synes det er veldig lenge til, men må klare å holde ut.

 

Håper det går bra med oss begge!!!

Lykke til!!!

[TPM m/baby i magen]

Tusen takk for at dere tok dere tid til å svare jenter. Det er på en måte godt å høre at det er flere av oss . Jeg skal på ul 22. februar. da er jeg vel ca 8 uker. Gleder / gruer meg veldig til det hvis jeg kommer så langt. Vi får støtte hverandre!

[mother77]

Ville bare ønske deg lykke til TPM. Forstår godt at du er redd. Selv har jeg ikke opplevd noen SA, men jeg kan forestille meg at det må være helt forferdelig. Vi er jo også kommet ganske likt. Jeh skal på ultralyd 23. februar, og er da 8 uker. Vi snakkes.

Mother77