Er folk rundt dere like engasjert...

[Anonym bruker]

...tredje, fjerde gangen osv, eller er det ikke like mye stas når man blir gravid etter å ha fått to barn? Vi er på vei med nummer tre, og har ikke sagt det til hverken venner eller familie ennå. Jeg har sagt det til mamma, og hun ble kjempeglad, men mannen min mener at vi bør vente en stund med å si det til flere. Jeg er ennå arbeidssøker og mellomste er bare litt over et år. Mannen mener folk kommer til å synes at vi er uansvarlige som får to så tette når vi bare har èn inntekt. Dette er jo ikke en ideell situasjon, og det var absolutt ikke planlagt, men vi er jo glade for det, så jeg synes det blir litt unaturlig å holde det skjult. Vi har fortalt det før 12 uker de to første gangene, så hvorfor skal vi ikke gjøre det denne gangen. Jeg må si meg enig med èn som tidligere skrev at det er like greit å fortelle det, for hvis det skulle gå galt, vil folk få vite det allikevel. Da mener jeg i alle fall den nærmeste familien og venner. Hva har andre opplevd? Forteller dere det tidlig, og hvilke reaksjoner har dere fått?

[Anonym bruker]

Jeg venter nr 4 - og må jo si jeg kviet meg litt for å fortelle det denne gangen. Men skjønner kanskje ikke helt hvorfor, for jeg gleder meg MASSE og synes jeg er fantastisk heldig! Så har jo egentlig bare lyst til å stråle og sprudle og si det til hele verden! Så gjør det! Det er deres valg og deres liv - så vi må bli flinkere til å "drite i" hva alle andre synes og mener!

Det eneste jeg synes er litt sårt om dagen, er all positiv oppmerksomhet de andre FØRSTEGANGSFØDENDE på jobben min får. Det er komplimenter for både klær og hår hele tiden. Jeg føler meg egentlig ganske flott og fin jeg og - har ordnet håret og går pent kledd. Men de tenker vel sånn at " det erke så nøye med meg" - er jo fjerdemann.....

MEN - alltid koselig med komplimenter da

 

Jeg synes dere bare skal fortelle det og glede dere over det lille underet!

[Gjest]

jeg venter også nr 4, mamma stegla totalt pga formen min fra før. hvis det hadde vært hun hadde hun tatt det bort. den store motstanderen som jeg er av abort, tenker på de barnløse. dagen etter ringte hun, vi skal ta imot bebien sa ho,og etter at hun fikk vite at det ble gutt ble det jo helt i ekstase. alle gleder seg nå. har 3jenter fra før, jeg er hjemmeværnde og uten inntekt.lever godt på en inntekt vi også. ingen barn i barnehagen. trenger ikke å ha to inntekter hvis den ene har bra inntekt og barnet-/a er hjemme med mor.får jo stønad som kan fordeles godt og ikke skeie ut for mye.

lykke til , menn skjønner seg ikke påen gravid kvinnes lykke. lykke til videre.

[idamin]

Heia!

Jeg venter nr tre, og jeg synes nok at entusiasmen rundt meg har dabbet litt av for hvert svangerskap.

1; stor oppstandelse, masse oppmerksomhet,

2; åhja, gravid igjen, det var jo kjapt, jaja så får dere to bleiebarn

3; enda en? vitser om prevensjon...... men gratulerer da

 

Omtrent sånn var mine erfaringer

Skjønner jo at graviditeter er mest stas for den som bærer på barnet, men jeg synes at omgivelsene skal være litt flinkere til å gjøre stas på flergangsfødende også!!!!!!!!!!!

 

Stå på og kos dere masse med magen!!!

 

GRATULERER!!!!!!!!!!!!!!!!

[Lirum]

For vår del er det et kongomerat av ulike responser og kilder.... sånn i yrkessammenheng og venner derfra og fra utdanning, er folk jo tydelig overrasket over nummer 3! men samtidig mer positive enn noen gang, selvfølgelig fordi det ikke er så vanlig med barn/mange barn i dette miljøet og at mange først nå begynner å tenke seg barn selv! Fra dette hold var det ingen dårlige kommentarer, men heller liten entusiasme og engasjement for de to første - men en stigende interesse faktisk! Menglende forståelse rett og slett.

 

Familien var litt betenkte, siden jeg var stundent og min samboer hadde en lavtlønnet deltidsjobb og vi bare leide og ikke var gift osv osv .... men det er jo bekyrming for åssen vi skal klare oss, og de tenker ikke på at de i våre øyne krenker barnet - for alle var glade allikevel. Og gladest var nok mine besteforeldre, som nok hadde begynt å bekymre seg for om de ville oppleve å bli oldeforeldre. Så de var 100% egoistiske og tenkte at det der med jobb og samliv og greier, det er dems busniss. Vi digger ungen, ferdig arbeid.

 

Så her er nummer 3 en slager, famlien ser vi klarer oss, vi er de eneste som kan lage barnebanr og oldebarn til dem, venner ser det gode ved et familieliv og bruker oss bekreftende... men jeg merker nok at det rent yrkesmessig oppfattes som defensivt!

 

Vi har fått høre at vi må sette strek, og selv om det absoutt er planen, hadde det jo vært kjekt om de FØRST viste litt glede!? Det er jo ikke slik at jeg syns ALLE må velge på samme måte!?

 

 

 

[~Valentina-Mateo&Lucia~Mamma]

nå har ikke vi fortalt det til ALLE enda,men de som vetd et har blitt kjempe glad på våre vegne.Besteforeldrene fryder seg over enda ett barnebarn.Barn er jo det beste som finnes i verden spørr du meg

 

her har det vert jubel.

 

[Mamsebumsen- med gutt og jente]

Bestevenninnen min bruker å si til meg: "oi, du er jo gravid. Glemmer det av innimellom"!

Venter nr 2 nå.

Svigers har flere barnebarn, de var vel ikke akkurat henrykt over første heller, men de gleder seg jo.

Mine foreldre var helt i ekstase da nr 1 var på vei, nå er de glade.

Jeg var litt skuffet, helt til jeg merket at jeg reagerer likt med de som jeg kjenner som venter en til...

 

[Anonym bruker]

Må bare svare på det med svigerforeldre, for vi opplever store foskjeller på våre barn og det andre barnebarnet deres. Jeg har ofte lurt på hvorfor de gjør sånn forskjell på barna (da snakker jeg ikke bare i penger, men i engasjemet, tidsbruk, avlastning osv). Våre barn passer de så og si aldri, mens det andre barnebarnet er der ukentlig. Mamma mener det er fordi det er større å bli mormor enn å bli farmor, ikke vet jeg... Er i alle fall synd for oss som ikke har min familie i nærheten. Vi opplever at det er tungt med liten eller ingen avlastning; især når vi vet hvor mye hjelp og støtte de andre får. Det gjør jo at vi tenker litt ekstra nå som vi skal ha nr tre; vi vet jo at sjansen for avlastning blir ennå mindre da (kan forsåvidt ikke bli stort verre enn det er nå), men vi skal nok klare dette allikevel. Det største problemet er jo at jeg er såret på vegne av barna mine,- jeg forstår ikke hvorfor det er så mye mer stas med det andre barnet. Mine barn har jo et like stort behov for oppmerksomhet! Husker jeg snakket med svigermor om at vi ønsket oss et barn nummer tre en gang, og da svarte hun bare: "Jeg skjønner ikke hva dere skal med så mye barn.", så vi kan vel ikke regne med hverken jubel eller støtte fra den kanten... Trist...

[Anonym bruker]

Idamin traff helt i blinken med denne:

 

1; stor oppstandelse, masse oppmerksomhet,

2; åhja, gravid igjen, det var jo kjapt, jaja så får dere to bleiebarn

3; enda en? vitser om prevensjon...... men gratulerer da

 

Har hørt nok vitser om prevensjon nå - jada, jeg skjønner tegninga. =O Holdt tett i det lengste fordi vi ville slippe kommentarer om hvor uansvarlige vi er m.m - er ikke at jeg gleder meg mindre, men hadde helst sett at folk rundt oss hadde reagert positivt istedenfor med sjokk og "morsomme" kommentarer

[håperpå7]

Vi venter nå nr.6 og har ikke fortalt det til noen ennå. I de tidligere svangerskapene har jeg fortalt det i uke 6/7, men denne gangen kjenner jeg litt på at jeg er blitt såpass gammel (38år) at det er litt usikkert. Det er heller ikke alle kolleger og perifere kontakter jeg ønsker skal spørre meg om hvordan graviditeten går dersom det ender i en SA. Av denne grunn velger jeg å vente til uke 10 denne gangen. Ellers synes jeg det blir mindre og mindre hyggelig å dele den for oss glade nyheten med andre. Av den nærmeste familien får vi sikkert lykkeønskninger, men jeg synes i økende grad ettesom ungene har kommet at folk enten blir: skeptiske (er dere medlemmer av en sekt?), kommer med fleip om prevensjon eller tror vi er helt blottet for andre interesser i livet enn å avle barn. Jeg fikk de 5 eldste mens jeg ennå studerte og da fikk jeg merke at noen syntes det var rart at vi på denne måten gikk utenom det vanlige A4-opplegget. Personlig synes jeg folk er blitt for opptatt av alt som "må" være slik og sånn før man kan få barn - ofte ender jo jentene med å bli i eldste laget et før de kommer i gang. I alle fall har jeg møtt mange som sier at de godt kunne tenkt seg flere dersom de hadde satt igang tidligere.

[Anonym bruker]

Stakkar, du må ha det fælt, som har en sånn svigermor. Tenk at hun gjør sånn forskjell på barna. Jeg er skikkelig heldig, har på alle disse 10 år hatt avlastning 5-6 ganger. Og det er jo helt klart at det er større å bli mormor, sånn er det jo bare. NOT!!

[kaur *har født!*]

Venter nr 4.

 

Vi har kun fått positive tilbakemeldinger. Tror at familiene våre hadde forventet at det skulle komme en til for de har spurt om når nestemann kommer lenge før jeg ble gravid.

Mannen min er pappa bare til min yngste, så det har vell noe med det å gjøre.

Mine 2 eldste barn på 16 og 13 er omsorgsfulle og svært bevisst på at jeg er gravid. Selv 3 åringen min har godtatt at jeg ikke bærer henne så mye fordi jeg har lillesøster i magen.

Moren min har hintet innpå om hun kan være med på fødselen. Hun var med på forrige, og det tror jeg var stort.

Mannen min er mye mer omsorgsfull nå enn i forrige svangerskap (da synes jeg han var en stor dust...). Han lar meg sove når jeg er trøtt, og tar i ett tak hjemme. Kommer løpede og tar over dersom jeg gjør noe han mener jeg ikke skal gjøre i min tilstand..

På jobben har jeg fått bare positive tilbakemeldinger. Litt småerting pga hormoner og fleiping så fort jeg går med noe spiselig i hånda. Det tåler jeg. ;-)