Noen som skal ta det som det kommer under fødelen?

[Anonym bruker]

Og ikke forhåndsbestemme seg og si "nei det skal jeg ikke ha av smertestillende" og så videre. Men ta det som kommer underveis, og bestemme seg da. Det skal ihvertfall jeg gjøre. Jeg har født før, og har sett at det man bestemmer seg på forhånd, ikke alltid lar seg gjennomføre.

[måken og vesla]

Enig. Jeg har ikke født før, og tenker at det er like greit å ikke ha bestemt seg for noe som helst på forhånd, jeg aner jo ikke hvordan det kommer til å bli, og har jo skjønt såpass at det varierer veldig fra person til person.

 

Jeg gruer meg heldigvis ikke ennå, men er veldig spent.

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Jeg har den innstilningen at jeg tar det jeg får. Altså åpen til alle slags smertestillende i utgangspunktet. Vil ikke luke ut noen på forhånd, så får vi se hva jeg får bruk for og tid til.. Forrige fødsel var igangsatt (veldig vond) uten smertestillende før rett før pressriene kom, og den gikk veldig fort (null til full åpning på 2,5 time). Håper å starte selv denne gang, men kan være en fare for en rask fødsel denne gang også (legens utsagn).. Så vi får se! Legger ingen begrensninger i noen retning før jeg er der..

[Gjest]

Absolutt, ser på det som den eneste fornuftige måten å gjøre det på. Blir småoppgitt over 1.gangs som absolutt skal klare seg uten annet enn musikk og dempet lys uten å ha noen erfaring med fødsel. Vil selvfølgelig helst klare meg uten noe smertelindrende, men ser det som mye smartere å sette seg inn i fordeler/ulemper ved det som finnes enn å satse på at fødselen skal gå tilnærmet smertefritt.

[Gjest]

Tror det beste er å ta det som det kommer. Ønsker å unngå kjemisk smertelindring, men dersom helsepersonell mener det blir det beste for barnet og meg så lar jeg meg vel overtale...

Er livredd narkose og all slag inngipen i kroppen som jeg ikke kan kontrollere...(må dessverre innrømme d...) så unngår hvertfall epidural så lenge jeg kan...

Forrige gang brukte jeg lystgass og det funka veldig bra.

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Ja er helt enig!

D går ikkje ann å forberede seg 100% på nåkka som man ikkje veit kommer tell å bli.

Trur ganske sikkert at eg blir å trenge en form for smertestillanes, men har ikkje bestemt meg førr d enda, eller låst meg for andre muligheite:)

 

[Anonym bruker]

Det som ikke er så lurt med taktikken deres er at fødselen kanskje blir HELT uutholdelig og så FÅR DERE IKKE epidural, fordi dere ikke sa klart ifra på forhånd om at det ønsker dette. Kanskje er det ikke noen lege tilgjengelig, det er ikke tid til å sette det etc.

 

Selv skal jeg gi klar beskjed om at jeg VIL ha epidural. Det skal stå klart når jeg kommer til fødestuen.

 

MEN - når jeg er der og fødselen skal jeg prøve så godt jeg kan å klare meg uten. Men da VET jeg sikkert at epidural ligger der og venter på og at jeg garantert får det hvis jeg vil. Da føler jeg meg mye tryggere og tror fødselen blir greiere )

 

 

[Anonym bruker]

Tenk på smertene som noe som har en mening, og som vil gi deg verdens vidunderligste gave. Husk også å lytte til de rådene jordmoren gir deg underveis, de kjenner selvfølgelig ikke din kropp, men har opplevd mye forskjellig.

[mamma_vær85]

ja jeg skal ta det som det kommer..det gjorde jeg på min forrige fødsel også..det er ikke like lett å vite hva som kommer til å skje på forhånd...derfor tar jeg det som det kommer...helt greit

[Gjest Antarctica]

Nettopp...det haddde jeg også "bestilt" - men det er ingen menneskerett å få epidural heller, ser du, og rett som det var kunne jeg ikke få, for fosterlyden var for dårlig og hjerteaktiviteten hos barnet burde ha vært bedre osv. Og så retta det seg, men da hedde jeg feber, og da kan man ikke få osv. Og så er det for seint i forløpet, eller anestesilegen er opptatt med en operasjon eller hva det nå er...