Celleforandring

[79'er]

Bare lurer på om det er flere som har opplevd celleforandringer i livmorhalsen? Hva har dette resultert i? Fikk beskjed fra legen min i dag om at jeg måtte følges opp både under og etter svangerskapet, og at svangerskapet mest sannsynlig kunne fullføres. Jeg ble veldig redd da jeg fikk høre dette, har jo lest at celleforandringer er forstadiet til kreft. Hva tror dere?

[pillis]

Ja det er vel det. Jeg husker ikke helt eksakt hva det er, men hadde det for en 8-9 år siden. Jeg fikk da en enkel operasjon/utskraping og var hjemme samme dag. Men slik jeg har forstått det kan man få celleforandring og sen kan denne forsvinne. På min venninne forsvann den når hun byttet p-piller for eksempel. Hadde jeg vært deg hadde jeg ringt legen igjen og bett ham forklare litt mer hva som gjelder for deg det er ikke sikkert du trenger å være redd i det hele tatt og det er helt normalt, men ring for din egen skyld for å få avklart. Tror ikke du skal stole på oss her på bim vedrørende lege diagnoser. Lykke til.

[Annika & Smulen]

Som sagt over her er det vel egentlig bare en lege som kan svare deg.

Men da jeg ble gravid var det bare 1/2 år igjen til jeg skulle ta en ny celle-prøve, men min lege ville vente til etter babyen var født fordi man gjerne har noen forandringer når man er gravid.

Om dette stemmer eller ikke er jeg ikke sikker på.

[Gjest]

Jeg hadde celleforandringer før jeg ble gravid. Det er desverre ganske så vanlig at en får celleforandringer av et virus som er sexuelt overførbart og som heter HPV + dens eksakte nr., finnes flere. Unge jenter skal visst nå få vaksine mot dette.

Etter flere kontroller et parm år, ble det til at jeg måtte conisere, dvs. de brenner bort den ytterste delen av livmorhalsen. Dette gjøres på ca 5-10 min., mens du ligger i en gyn.stol og får lokalbedøvelse; jeg kjente nesten ingenting. Etterpå skal du bare være litt forsiktig og gjerne sykemeldt et par dager. Så er du helt fin ! (:

Det stemmer at celleforandringer er de første stegene til kreft, men det betyr IKKE at en får kreft dersom en ikke fjerner dem. Det er ikke slik at 100 % av slike celleforandringer fører til kreft. Og dersom, slik de gjorde i mitt tilfelle, utvikler seg videre, i "feil" retning, er dette en utvikling som går over veldig lang tid, dvs. flere år, og det finnes flere trinn en slik utvikling må gjennom, før det endelig er blitt kreft. Det er ikke uvanlig at en slik utvikling kan ta 10- 20 år.

Jeg fikk fullstendig hetta, da jeg også begynte å tenke på dette med kreft, spesielt siden vi har en del kreft i familien, men etter at jeg hade vært til conisering, slappet jeg av, det er sjelden de ikke klarer å fjerne alt ved første forsøk. Så du kan helt, helt sikkert slappe av; dette er ikke noe du trenger å leve med; dersom celleforandringene vedvarer ( av og til klarer kroppen å rydde opp i dette selv), eller utvikler seg noe mer, får du dem bare fjernet, så er du fin igjen, og får lagt det bak deg (:

Ønsker deg lykke til, dette går fint ! (:

[Anonym bruker]

Hei,

 

da jeg var hos legen i uke 12 fikk jeg beskjed om at det var oppdaget celleforandringer. Ble ganske redd der og da, og leste alt mulig om livmorhalskreft osv. Det lureste jeg gjorde, var å ringe jordmor. Da ble jeg veldig beroliget. Celleforandringer er ganske vanlige. I mange tilfeller går de tilbake av seg selv. Men jeg måtte inn å sjekke på nytt. Skulle egentlig ta vevsprøve, men slapp det pga graviditeten (kan visst blø nokså mye da). Legen så en tydelig celleforandring, men det var ikke sårt enda. Og de vil ikke gjøre noe med det mens jeg er gravid eller mens jeg ammer. Så nå skal jeg til kontroll hver 6.uke bare for å passe på at det ikke utvikler seg, før jeg må under kniven og skjære dette bort (da får man lokalbedøvelse heldigvis). Det er iallfall ingen fare for barnet eller svangerskapet. Og det tar visstnok ofte 5-10 år før en celleforandring eventuelt utvikler seg til kreft.

Håper dette hjalp