Fødselshistorien til ka-ping og Knøttemor :)

[selfangerkjerringa]

Min fødehistorie! og langt ble det! Sikkert ingen her som husker meg en gang, en måned etter… Jaja… les den som orker

 

Jeg hadde en ganske tøff fødsel med eldstejenta mi på 2 ½. Jeg hadde over 2 døgn med smertefulle, men ineffektive åpningsrier før åpningen var så stor at det endelig ble kalt en ”aktiv fødsel”. Derfra tok det 13 timer i helvete før jenta var ute – og det ble med vakum etter hun hadde stått med hodet i utgangen bortimot en time. Etter fødselen ble jeg omtrent ledd av på sykehuset da jeg lurte på om det var en hard fødsel, de sa at såpass måtte en regne med, og at jenter i dag var pysete og hadde lav smerteterskel. Det tok lang tid før jeg i det hele tatt turte å bli gravid igjen, og jeg har jobba ganske hardt hele svangerskapet for å legge fødselsangsten bak meg.

 

Terminen min var 8. januar. Jeg hadde modningskynnere fra uke 32, såpass kraftige at de slo ut på ctg da vi var på sjekk. Nedpress og maserier hadde jeg også innimellom, stadig oftere. Altså begynte jeg å bli ganske sliten da det nærmet seg jul… Bekkeløsninga gjorde sitt den og. 30. desember gikk vannet. JM sendte oss sykehuset, noe som visst er rutine ved mistanke om vannavgang hos andregangs der hodet ikke er festet. 2 ½ time med ambulanse er ikke gøy når man er høygravid, selv uten rier. Men på sykehuset fant de ut at det ikke var vannavgang likevel. Fikk modningsakupunktur, og trødde rundt i gangene for å se om de takene jeg hadde hatt et par dager skulle ta seg opp, men nei. Hadde ikke særlig lyst til å bli sendt hjem, men vi fikk være over natta til neste dag, med ny runde modningsakupunktur. UL viste at det kunne være lite fostervann, så jeg ble bedt om å bestille time til ny undersøkelse over nyttårshelga for mulig igangsetting. Så dro vi hjem igjen og feiret nyttår, med ryggsmerter og tullerier, og var nervøs for om knøttet hadde det bra der inne med så lite vann.

 

Tirsdag 2. januar kjørte vi inn til sykehuset for ny sjekk, som avtalt. Formen min var ganske elendig, og det var ingen koselig kjøretur på tre timer. Etter å ha ventet i timesvis, fikk vi endelig UL. Den viste at det var mer enn nok fostervann. Skuffelse! Men så kom sjokket: ungen kommer til å være 4.4-5kg ved termin! Altså ingen igangsettelse (de liker ikke å setter igang ved store barn pga fare for komplikasjoner). Jeg satt på gangen og grein i armkroken til mannen min, tenk at vi ble sendt hjem IGJEN… reisen til og fra byen er slitsom nok uten å være høygravid og utslitt

 

Så var det samtale med jm, som plutselig la fram alternativet keisersnitt. Etter en sterkt forvirrende samtale med ei dustete legedame ble vi innlagt på observasjonsposten, og ble klargjort til keisersnitt neste dag. Hvis det var ledig kapasitet, vel og merke… Det ble satt opp ks fredag hvis det ikke ble tid onsdag eller torsdag. Utover kvelden kjente jeg at noe ikke var helt som vanlig i kroppen. Og på natta kom riene, hvert 5. -10. min. Typisk... På formiddagen onsdag ble jeg sjekka av dustelegen, som sa at det var 2.5cm åpning. ”Like greit at fødselen startet, det hadde ikke blitt ks i dag uansett, vi har ikke tid”. Koselig dame ja? Riene fortsatte hele dagen, med korte opphold. Men på ettermiddagen var det fortsatt 2.5cm, og de ga meg noe å sove på så jeg fikk hvilt litt. Jeg våknet av rier innimellom, og fra torsdags morgen var de på’n igjen, hvert 5.min.

 

Ca kl.12 på torsdag fant de ut at det fortsatt bare var 2-3cm åpning… Jeg begynte å bli sliten, men visste at hvis deadline var fredag. Jeg begynte å innstille meg på vaginalfødsel, men rundt kl 14 stoppet alt opp. Jeg la meg ned for å slappe av mens gubben var ute og hentet lunsj, og kl 15 kom det plutselig ei knallhard rie, og vannet gikk – ingen tvil denne gangen. Det var helt sykt vondt, jeg sleit virkelig med å være rolig mens de tok ctg. Da jm kom inn og sjekket, ble det plutselig full fart ned til ledig fødestue. Jeg og lystgassen var perlevenner, jeg greide å slappe fullstendig av både under og mellom riene (sovna faktisk mellom noen rier), og ble veldig overrasket da jeg plutselig kjente pressetrang og jm konstanterte at jo da, her er det full åpning! Tenk det, fra 15.30 til 18 gikk jeg fra 3cm til full åpning! Så da jeg og jm satte i gang med pressinga var jeg ved godt mot. De ga meg hele tiden inntrykk av at det var rett rundt hjørnet, bare eeen pressing til nå! Men etter tre kvarter skjønte jo jeg også at det var håpløst. (Og i etterkant fikk jeg vite at både jm og mannen min skjønte det allerede etter et kvarter…)

 

Kl.19 kom det inn to leger for å vurdere vakum, men jenta sto så høyt i bekkenet at det var umulig å sette det. 19.15 var jeg plutselig på vei til en operasjonssal for haste-ks. 19.35 var spinalen satt (og herreguuud så deilig det var å være uten smerter), og 19.57 var Knøttemor ute Eller knøtt og knøtt… 4845g og 54cm er vel ikke akkurat knøttete. Og ikke så rart at jeg ikke fikk ut et hode på 38.5 på toppen av det hele. Legene kommenterte det faktisk da de tok henne ut… ”jøss, denne hadde du aldri greid å få ut på egen hånd!” hørte vi bak forhenget.

 

Det hele gikk så greit for seg, vi sitter igjen med en flott fødselsopplevelse til tross for at det var litt dramatisk ei stund. Mannen min fikk være med under hele inngrepet Han var sammen med jenta vår mens jeg lå på observasjon fram til ca 01, da fikk jeg komme opp på barselrommet. Jeg var ganske sliten etter å ha gått gjennom både fødsel og ks, men har kommet meg ganske bra. Og tenk det, nå er vi foreldre til TO skjønne jenter!!!

[HappyMama :o) *fødeklar*]

Gratulerer såååå mye!!! Det er bare helt fantastisk å få barn altså det hørtes ut som ei stri tørn du hadde, håper du har kommet deg litt nå da. Kos dere masse og lykke til videre!

[Silker]

Gratulerer så masse til deg og dine!! Hørtes ganske intensivt og hardt ut, men det var det heeelt sikkert verdt :)

Blir så provosert når jeg hører om sånne dustete leger, noen folk burde ikke jobba med andre mennesker.

[Kris.]

Gratulerer så mye. Nå må dere kose dere.

Synd å høre om den dårlige behandlingen du fikk.

Hvis det blir noen neste gang for du ikke gi deg!!!

 

Kos dere så mye med jentene deres;)

[(¯`°•.¸ 2barnsmamma(¯`°•.¸]

GRATULERER!!!!

Skal si du hat stått på!!

 

Kos dere videre med jentene ;-)

[Gjest]

Det skal visst ikke være enkelt for alle:-) Litt av en forskjell, hva- en leser om de som ikke helt skjønner de har rier, kommer på sykehus med full åpning og presser litt:Voila! Babyen er ute... Så har man sånne som deg (og meg forrigegang hvertfall)... Må innrømme at jeg fikk nerver her nå.

 

Uansett; gratulerer så mye og kos deg videre med knøttemor:-))))

[Gjest]

oh my God.... Skal si du må ha et godt humør.. Du har jo født en konfirmant!!

 

Kjempegrattis!!

[Har fire go`inger]

Gratulerer så mye med jenta

[♥ FrøkenFryd på tjukken]

Gratulerer

[frøy@]

Gratulerer så mye med store, lille jenta di!! :-)

Hørtes ut som en tøff fødsel, men med en stor premie!! :-)

 

Lykke til videre!

[Krølle79]

Du har da jaggu meg fått "parten" din du også, ja...

Men gratulerer så vanvittig mye!! Håper på alt godt for dere fremover

[A.C.G.]

Gratulere så mye!

Ja må si det var ei stor jente du fikk..

Lykke til videre..

[kfitjar]

Gratulerer så mye med den store prinsessa di! Håper du har kommet deg etter den tøffe opplevelsen og bare koser deg med jentene dine! Lykke til videre!

[Lone35 =0)]

Grattis Ka-ping! Så koselig! klemmer fra

[Mamman til M&E]

gratulerer så mye. Høres ut som om du har hatt en tøff fødsel denne gangen også synes jeg. Du er en tøff jente. Lykke til videre :-)