September: Gå hjem fra barnehagen

[futte (tm)]

Var egentlig pappaen som skulle hente og siden han har bilen, hadde vi ikke vogna med i barnehagen. Men så ble det endringer i planene og mamma måtte hente. Uten vogn.

 

Begynte bra. Slengte han opp på skuldrene og rakk å gå 50 meter før det ble kjedelig. Skulle gå selv. Og det er ikke så lett med et gigantisk vinterdress på i snøen. Stabba litt av gårde med masse "ooooh!" og "dæh!". Etter 10 meter ble han lei og gikk med på å bli båret igjen. Slenger han opp på skuldrene og tenker han er stor nok til å bare holde i føttene. Det var han vist ikke og han tipper bak og blir hengende opp ned. Så må jeg ned på kne og la ham gli av ryggen min mens han storler. Slenger han opp på skuldrene igjen, men nå var det så gøy og henge opp ned og gli av så det gikk ikke lengre. Labber litt videre selv til jeg hepser ham opp på hofta. Der sitter han og forsøker å klatre opp på skuldrene mine slik at han kan henge opp ned. Etterhvert gir han opp og blir nei. Skal gå selv! Oj, folk som kommer i møte jo. Stoppe opp og vente til de kommer nært. Vinke, vinke. "HEIIIII!!!". Gå litt videre. Oj, folk i møte jo! Og så videre og så videre. Går sakte fremover, men mange gamle fruer blir sjarmerte. Så kommer vi til en bakke. Glatt så han holder godt fast i mamma og ler hver gang han glir. Småløper litt og bråstopper slik at han mister fotfestet og faller. Slutt på bakken. Jaja, jeg kan falle uansett. Gå to skritt, sette seg på rompa. Etterhvert blir mamma lei og tvangsbærer de siste 100 meterne. Endelig inne i blokka. Oh, trapp! Gå selv! Med store vintersko og dress er det ikke engang mulig og få løfta foten opp til neste trinn. Mamma jukser litt og vi tror vi går opp trappa selv. Etter første trappa, må vi overtales litt til at det er her vi bor og at vi ikke skal gå videre opp trappen. Oh, nøkler! Ha, ha, ha! Napper nøklene ut av hånda mi og skal låse opp, helt selv. Etter litt mere juks fra mamma, får vi også dette til. Helt selv. Så var vi hjemme da. I morgen tar jeg vogna med!

[anesam]

Hihih! Så artig å lese! :-)

 

Og vet akkurat hva du mener... de er sta altså! Vi har så lang vei at vi "heldigvis" ikke kan gå!! :-)