hvor vanskelig er det og få kjæreste

[Anonym bruker]

når man er ung og alenemor? er de vanskeligere enn ellers. Har man vanskeligheter med og akseptere den lille?

[Anonym bruker]

UMULIG!! Det er min erfaring

 

[Gjest]

hei,

 

jeg har en snuppe på 15 mnd og har nettopp fått meg kjærste:) det var egentlig ikke noe problem for oss fordi jeg sa fra med en gang at med meg følger snuppa og sånn er det bare. take it or leave it! og han ville prøve! nå er vi ganske nye kjærster så har ikke møtt snuppa mi ennå, men det kommer med tiden og vi gleder oss begge to til det.

 

men jeg er jo snart 30 og han noen år eldre enn meg, så vet ikke om det har mye å si. men jeg er ganske uerfaren med kjærster( hatt to seriøse forhold før) så for meg var det nytt og skummelt. Og det her er også min første kjærste etter at jeg fikk snuppa mi!

 

men har ivertfall en følelse av at det ikke er så uvanlig at man er alenemor lenger, man blir ivertfall ikke så ugglesett som man kanskje ble tidligere!

 

men ikke gi opp, kjærligheten finnes der ute, det er jeg helt sikker på enten man er alene eller alenemor:)))))

[winneboo]

Man tiltrekker seg de som er ute etter et seriøst forhold, å det er jo positivt De guttene som bare er ute etter å ha det gøy velger ikke å bli sammen med en alenemor, tror jeg da.

Jeg har ikke hatt noen problemer med å få kjæreste etter jeg ble mamma, men jeg er blitt mer kresen da siden den personen skal være i dattera mi sitt liv også.

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Jeg har ikke hatt noe problemer, ble sammen med kjæresten min når jeg var rundt 22-23 uker på vei med gutten min og nå har vi vært sammen i straks 6 mnd Han er en veldig moden og voksen gutt for alderen som tenkte nøye gjennom om han ville ta på seg det ansvaret som fulgte med, vi er begge 20 år.

 

Kjærligheten kommer når man minst venter det, det gjorde det for meg

[Gjest]

dem renner ikke ned dørene her nei,syns ikke det er så lett jeg:-(Men klarer meg fint fordetom da:-)

[winneboo]

Hehe ingen kommer på dørene her heller, men derfor må vi ut av dørene..hehe.. kommer jo ann på hvor mye barnefri du er å da. Jeg er heldig å har en del fri så får kommet meg ut å møtt folk. Men har møtt mange fra internett også da så går fint ann å "finne" de hjemme i stua

[Gjest]

dårlig erfaring med å finne dem hjemme ja...var sånn jeg fant barnefaren...Så den tar jeg ikke en gang til nei;-)

Lite barnefri er det her også...så det er ikke så enkelt å treffe prinsen ute heller nei..Men jeg stresser ikke med det da:-)Har det veldig fint sånn jeg har det jeg:-)Men det er jo alltid godt å ha en armkrok da...

Men det ordner seg vel til slutt:-)

[winneboo]

Nei stresser ikke jeg heller gitt. Har hatt to kjærester det siste året å det holder! Nå har jeg vært singel i 3mnd å koser meg litt egentlig. Men savner den armkroken jah..

[camilla^]

For meg var det ikke vanskelig, jeg var heller ikke på søken etter en kjæreste. En kaffekopp hos en mann, jeg hadde sett en gang før på fest jeg var med noen venner. Og masse prat på internett, og begge ønsket å slå av en prat når jeg var i byen nestegang. Venner hadde jeg lyst på, og han virket som en hyggelig mann. Kaffen ble lang, nå sitter jeg alene på kjøkkenet hans mens han er på nattevakt. Jeg har flyttet inn min kaffemaskin, og jeg kommer nok flyttende inn med mine barn etterhvert engang. Foreløbig koser vi oss sammen med mine 2 barn og hans 2 barn.

 

Tror ikke det er så vanskelig, så lenge en ikke er veldig på søkeren og er desperat etter å møte noen. Tilfeldighetene spiller inn, og en må tørre å ta de om de kommer. Ikke gruble i det lange og det brede.

[lab79]

Samme dårlige erfaring med nettet som deg!

 

Men traff min nåværende kjæreste da jeg flyttet hit. Han bor vegg i vegg med meg, så traff jo han også hjemme, og heldigvis for jeg har ikke noe barnefri!! Og nå har vi kjøpt hus sammen!!

[Anonym bruker]

Ikke vanskelig i det hele tatt.

Mange flere beilere nå enn før.

 

[M by M]

Jeg rakk å være singel i ca 2 mnd jeg...Traff kjæresten min i sommer og vi skal flytte sammen i april:-) Dattra mi er nå 18 mnd. Han visste at jeg hadde barn før vi ble bedre kjent, men jeg ventet i ca to uker før de møtte hverandre. Da ble han kjent med bare meg først (det klaffet slik uansett fordi faren hadde dattra mi på ferie de ukene uansett). Kjæresten min syns det er kjempe gøy med dattra mi og han syns det er kjipt hver gang vi skal levere henne hos faren hennes. Han leker masse med henne og støtter meg veldig i alle områder av oppdragelsen og det at jeg MÅ forholde meg til barnefaren (noe som tidvis sliter veldig på meg). Tror jeg har vært og er veldig heldig :-)

 

Men det er nok lurt å la nye kjærester bli kjent med bare deg først også introduser barn og mann litt etter litt. Av hensyn til alle tre så alle får vendt seg til det. Men om man møter en mann som ikke aksepterer barnet fullt ut, er han ikke verdt å være sammen med. Da tror jeg ikke han er veldig glad i mammaen heller...

[Mamsen86]

Jeg for min del skal på date på lørdag.. *ÆddaBæddaBuse*

[Gjest]

ha,ha ja-gni det inn du:-)

Lykke til da:-)

 

[ukjent]

Har ingen erfaring. Gutten min er bare 7mnd ennå da. Jeg må si at jeg er postivit over flere av mennene som nevnes her:) Særlig din,Ellen som ble sammen med deg når du gikk gravid. Utrolig at det fins slike menn! Da er det kanskje håp. Personlig forstår jeg godt dem som trekker seg når det er barn inni bildet. Det er et stort ansvar.

[mamman&andrea]

Jeg har ikke hatt noen problemer med det. Har hatt like "mange" beundrere som mamma som jeg hadde når jeg ikke var mamma. Folk begynner å bli så vant med det nå, for det er så mange unge som har barn.

Tror mer det har hva du gjør utav situasjonen selv. Hvis du låser deg inne og ikke er ute blant folk pga du har blitt mamma, så sier det seg jo selv at det blir vanskelig å treffe en. Men om du klarer å være sosial (selvfølgelig ikke like mye som før du fikk barn) og gå ut (enten på byen eller bare være med venner generelt), så virker det ikke som gutta bryr seg om du har barn

[Mamsen86]

Hahaha

Jo, jeg skal virkelig gniiiiiiiiii det inn her!

 

Nei, kan ikke snakke om det - da bare "jinxer" jeg hele greia!

 

Men gleder meg, det gjør jeg!! =)

[3 blå]

Jeg fant drømmemannen min bare få mnd etter bruddet til meg og barnefar var et faktum.

Ikke akkurat planlagt at ting skulle skje så fort, men følelser er vanskelige å styre...

 

Er jo veldig glad for det nå, for bedre stefar hadde jeg aldri drømt om. Hadde nesten ikke turt å håpe på at det fantes noen som denne mannen engang Sukk

 

Han visste at jeg hadde en sønn når ting begynte å utvikle seg, så det kom ikke som noe bombe at han kom til å bli stefar. Han takler rollen utrolig bra, og jeg er så veldig, veldig lykkelig sammen med han og sønnen min

 

Vi gleder oss til det kommer flere barn inn i familien, om noen år