Hva kan fødselslegen si som ikke jordmor allerede har sagt???

[(Muskat)]

for etpar dager siden var jeg til samtale på sykehuset der jeg skal føde. Jeg har sagt fra at et keisersnitt er det jeg ser for meg pga. hastesnitt sist gang. Jeg hadde en lang samtale med jordmor der vi gikk gjennom forrige fødsel og mine tanker rundt neste fødsel osv. hun kom ingen vei med meg når det gjaldt å overbevise meg om vaginal fødsel. Jeg merker at det knyter seg mer og mer jo mer jeg tenker på det desverre.

 

Det endte med at hun sa jeg måtte tenke på det etpar tre uker, så skulle jeg få en samtale med fødselslegen.

 

Jeg skjønner jo at dette er vanlig prosedyre, og at legen kan innvilge/nekte meg KS, noe ikke jordmoren kan, men hva er det legen kan si/tilføye som jeg ikke allerede har hørt? Noen som kan forklare?

 

Er det virkelig slik at jeg må gå gjennom den første samtalen en gang til??? Synes det var ille nok første gang, selv om jordmoren var hyggelig nok. Jeg var totalt utslitt resten av dagen og dagen etterpå av det.

 

Huff, at hjernen skal være så innvikla...

[(Muskat)]

Ingen som kan svare på dette som har vært til slike samtaler?

[ønsker nr 3.....]

hei.

Kan godt svare deg jeg..

Høres nesten ut som min egen situasjon..men jeg måtte faktisk til samtale hele 5 ganger før de tilslutt sa seg enige i at et planlagt keisersnitt var tingen for meg..så 7 uker før termin fikk jeg innvilget keisersnitt som blir tatt ca 1 uke før termin.

Jeg er kjempeglad!

Men må si at alle de samtalene har tatt veldig på psykisk..men stå på ditt og ikke gi deg! Er du som bestemmer til slutt!

 

Bare så synd de bruker opp så masse tid av svangerskapet vårt...

Sa til jm jeg at dette blir et kort svangerskap..7 uker å glede seg liksom..

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg var til en samtale med lege på sykehuset der jeg skal føde. Han sa ikke ett ord om hvor grusomt ks er eller noe annet negativt, men vi snakket (jeg snakket mest og gråt stort sett hele tiden...)en del om hvorfor jeg har fødselsangst og hvorfor jeg mener at ks er det beste for meg denne gangen( har født vaginalt to ganger og fått angst etter nr 2.)Deretter undersøkte han meg og kom frem til at jeg ikke kunne føde vaginalt en gang til for underlivet mitt ville ikke tåle en sånn påkjenning en gang til, så angsten min var ikke ubegrunnet heldigvis. Dermed fikk jeg innvilget ks i uke 12. Jeg tror nok at dersom jeg ikke hadde hatt medisinsk grunn så hadde det blitt vanskeligere og det var grunnen til at jeg krevde å bli henvist så tidlig i svangerskapet, nettopp fordi jeg hadde lyst til å få det ut av verden sånn at jeg kunne glede meg litt også( og var forberedt på at det ville kreve sin kvinne og sin tid å få det innvilget). Og nå gleder jeg meg. Jeg kjenner meg iallefall ikke igjen i skremselspropagandaen som mange andre beskriver, men tror det var en bra lege jeg var til. Han brukte en hel time på meg( og gråtingen min) selv om det var store forsinkelser allerede før jeg kom inn:-)

Lykke til håper du får det til:-)

[Anonym bruker]

Og jeg glemte å skrive at jeg ba også om lege under den første samtalen, jordmødrene har jo ikke noe de skulle ha sagt så hvorfor kaste bort tid med å snakke med dem...?

[aanonym]

Hmmm, jeg ble henvist direkte til fødselslegen, jeg. Må ikke innom noen jordmor.

 

Ulike prosedyrer rundt omkring, kanskje?

[bompymamma]

Jeg var innom JM på sykehuset til samtale, og fikk beskjed om at jeg måtte til nok en samtale med lege for å få innvilget ks. Etter ei ukes tid, fikk jeg tlf fra JM, og hun fortalte at jeg slapp å snakke med legen, og at ks var innvilget. Sa hun skulle sende meg dokumentasjon på innvilget ks, og dette mottok jeg kort tid etterpå.

[(Muskat)]

Hmmm, nå har det gått over to uker, og jeg har fremdeles ikke fått noen ny samtaletime.... Synes det er kjedelig at de skal trekke dette ut. Er ikke akkurat veldig gøy å gå og vente slik....

[Etaner]

Hei hei. Nå vet jeg jo ikke om alt dette har ordnet seg for deg men... Jeg var hos jordmor i dag i 1,5 time og snakket meg igjennom forrige fødsel og hvorfor jeg ønsker ks denne gangen.

Hun sa til meg at de ikke kunne nekte meg å få ks, men hun ville alikevel at jeg skulle gå 3 uker til før jeg fikk time hos legen for å bearbeide første fødsel. Hun sa at det var en viktig prosess for resten av livet mitt, selv om det kunne virke veldig slitsomt.

Så jeg har fått time om 3 uker, og hvis jeg da fortsatt er like bestemt på ks så skulle jeg få det. Men legen kom til å spørre om mye av det samme som henne rett og slett fordi han også måtte vite hvorfor jeg ønsker ks. Men jordmoren la med et brev til ham vi skrev sammen og kopierte opp ett ark fra meg hvor jeg har skrivd ned hvorfor jeg ønsker ks. Håper bare den timen med legen blir litt lettere enn den jeg hadde i dag for jeg er sliten nå..

 

Så jeg får bare smøre meg med tålmodighet. Og hun sa forresten at dette var vanlig prossedyre fordi de ville at vi gravide skulle få tenkt skikkelig igjennom det.. Jeg vet ikke helt hva jeg syns om dette jeg. Det er vel noe i det hun sier, samtidig hadde det vært en så enorm lettelse for meg å bare bli ferdig med det her og få nyte rsten av svangerkapet.

[jools]

Vet ikke om det hadde noe innvirkning på hva som skjedde for meg,men jeg ble iallefall henvist av min gynekolog.Jeg hadde en "Ikke normal fødsel" sist,fødte m tang 18 dager over termin m hjelp av alt det kunstige de kunne oppdrive.Ble satt i gang og etter 3 dager fikk jeg drypp og alt videre var helt j****.De brukte for lang tid og mente jeg aldri skulle født normalt.(Det fortalte legen meg på ks samtalen.Hallo??)

Jeg måtte først snakke m jordmor og så legen,de sa ingen ville tvinge meg til å føde normalt,men de prøvde å overtale meg.Fikk noen gode teorier om hvor fint alt var hvis man født normalt og ikke fikk totalruptur etc.Vel,jeg sleit med alle stingene i 4 mnd etterpå,hale beinet ble bra etter 2 år.Hvorfor skulle jeg ville utsette meg selv for det igjen?Frivillig,når de vet barnet er like stort som sist og de ikke kan si noe om hvordan det vil gå.Bare masse hvis ditt og hvis datt..

 

Jeg er helt for at man føder vanlig 1 gang,eller iallefall prøver,men for oss som det gikk litt til Helvete for,la oss nå få slippe den psykiske greia som en fødsel kan bli..

 

Ble litt langt,men iallefall,jeg fikk ks på dagen. 10 dager før termin. Grugleder meg litt,men det kan ikke være noe vondere enn å bli sydd alle mulige veier i underlivet.

 

Lykke til.

[lettereforvirra]

ENIG!!!!

 

 

[snowstorm73]

Jeg er ikke for at førstegangs skal prøve å føde vanlig. Tror ikke jeg gikk glipp av noe viktig. Barn på magen? Jeg hadde aldri noe romantiske tanker rundt dette, bare glad jeg fikk det jeg ville - og faktisk måtte ha.

[Anonym bruker]

Snowstorm, kan du fortelle litt om hvorfor/hvordan du fikk ks? Bare hvis du vil, ja. Holder på å søker om ks selv, skjønner du.

 

Bambi

[snowstorm73]

For meg har tanken på en vaginal fødsel alltid vært skremmende. Helt fra jeg var jentunge. Ikke fordi min mor fortalte noe, nei, jeg er planlagt ks-barn selv.

 

Første tanken jeg hadde da testen viste positiv var "shit", fulgt av "den må jo ut...". Jeg sa det etter noen minutter med fastlegen at vanlig fødsel var helt uaktuelt. Hun kikket litt på meg, spurte om hvorfor, og sa at hun skjønte, men det var legen på sykehus som måtte avgjøre dette. Og at sykehus her i Arendal var VELDIG stolt av sine lave ks-tall, derfor tvilte hun på at jeg kunne få. Men hun sendte brev ihvertfall. Jeg fikk innkallelse til samtale med jm som har utdanning for kvinner med fødselsangst. Sa også til henne at jeg gjerne kunne snakke med henne, men at det ikke kom å forandre min holdning. Og at jeg snarest vil ha samtale med lege, siden hun ikke kunne avgjøre noe uansett. Samtale med jm var grei nok, vi snakket jo også om andre ting. Jeg hadde også veldig skeptisk holdning om amming.

 

Samtale med legen fikk jeg snart etter det. Jeg hadde med meg en hel perm med utskrifter, statistikker og noen ark med egne tanker og argumenter. Jeg sa til han jeg rett og slett ikke ville føde, at jeg var negativ til hele opplegget, fødsel er grotesk i mine øyne, at min tillitt til helsevesenet er dårlig nok fra før. At jeg i utgangspunkt var negativ til hele ungen (noe som dessverre var sant til tidspunkt) og en vanlig fødsel ikke ville gjøre det bedre. Sa også at hvis jeg ikke fikk her i Arendal var det bare å søke andre steder, jeg hadde ikke noe problem med å reise til utlandet i verste fall. Så hvis han ikke innvilget gjorde han det bare vanskelig - men at det ble ks for meg uansett hvor mye han ville forhindre det. Hans muligheter var begrenset, ikke mine. Jeg tror at jeg egentlig ikke sa så veldig mye om angsten selv. Det kom vel frem.

 

Så spurte han litt om hva jeg visste om ks, fordeler, ulemper. Og jeg visste antakelig nok til å overbevise ham at det ikke bare var en tanke, at jeg ikke ville gjøre fordi noen kjendiser gjør det.

 

Jeg hadde IKKE med meg min mann. Legen spurte om hvorfor og jeg sa at det var ALENE min avgjørelse og jeg ikke ville ha noe diskusjon om det, ikke engang med ham.

 

Tror at legen forstod at jeg var helt låst. Så etter en halvtime eller noe innvilget han og han spurte om jeg ville ha en spesiell dato. Neida, hvilken som helst dag var fin sa jeg. Jeg bare spurte om jeg kunne få bekreftelse skriftlig og det snart for jeg måtte kunne stole på det - hadde jo ikke tid å kaste bort.

 

Jeg var nok relativ uforskammet og "frekk" mot alle. Men også veldig bestemt. Det var nok noe som alle skjønte fort. Jeg ser ikke vitsen med å være "den snille gravide", jeg ser ikke folka igjen, jeg trenger ikke like dem og heller ikke de meg. Jeg driter i hva de tenker om meg. Man må antakeligvis være hensynsløs og akkurat i den situasjon var det lett for meg.

 

Kanskje det hjalp at jeg var veldig godt forberedt, ikke direkte uhøflig men bestemt og - over 30. Bare noen år yngre enn legen selv.

 

Jeg har aldri angret et sekund. KS var ikke smertefri, men faktisk mindre enn jeg trodde.

 

Ønsker dere alle lykke til. Ikke gi dere, mas og være BITCH hvis det trengs. Det er ingen grunn å være den snille gravide, fordi snille gravide får ikke det de vil.

[snowstorm73]

Glemte å si at amminga gikk fint. I journalen min stod at jeg ikke ville bli spurt og mast på. Bare hvis jeg viser initiativ skulle jeg få hjelp og veileding.

 

Han er 15 måneder. Han ammes fremdeles....