Når legen/jordmora legger seg oppå magan din i fødselen?

[Anonym bruker]

Jeg har hørt skrekkhistorier om at noen opplever at jordmora eller legen legger seg oppå deg og bruker all makt til å presse ut ungen av magan din når du føder. Det er hvis den fødende er så sliten at ho ikke orker å trykke ut ungen selv, da hender det at lege eller jordmor bruker makt og legger seg oppå magan til den fødende. Jeg har heldigvis aldri opplevd noe sånt. Men det må være fælt! Det må da være fryktelig vondt og det føles som om du nesten kvæles når noen legger seg oppå enn. Dere som har opplevd dette: Hvordan føles det virkelig, hvor vondt gjør det når noen legger seg oppå magan din for å presse ut ungen av deg??? Og hvor ofte skjer dette? Håper ikke det er så mange som opplever dette!

[Gjest]

syntes det var bra jeg. jenta mi hadde kort nalvstreng. kjente ingen ubehag for de presser når du får en press rie. det er bedre at de gjør det de kan for å redde barnet, enn å tenke på skrekkhistoriene. du kan ha en fantastisk fødsel. ser det er mange som er helt gal, hehe. jeg kontrollerer fødselen med pusting og har ikke hatt bedøvelse,alle riene har samme høydetopp, men den aller siste før du kan presse, da kan du kauke,hehe. den er ikke lang men sterk for da detter nurke ned, pust og tenk at nå får du se barnet snart. så får en noen minutters pause før du kan presse. kroppen sier fra selv den og før du aner det hører ein ett vrææææl.hehe. og poff så glemmer du alt fra fødselen, brysta knitrer i produksjon og bebien hyler til du får den hos deg. jeg skal ha mitt 4 barn nå og klarer nesten ikke å vente til 5juli

[Lirum]

Det er vel sikkert ubehagelig, og det kan opplevels dramatisk. Men om jordmor eller legen gjør dette, er det jo en grunn til det!!! Om de vurderer at NÅ MÅ DET BARNET UT - så setter man tilside endel andre krav og ønsker iforhold til smerte og verdighet hos mor... det kan være snakk om liv og død!?

 

Da jeg fødte min første holdt jeg litt igjen liksom , presset ikke skikkelig, holdt litt i gjen kanskje... imot slutten av en eviglang pressefase oppfattet jeg en bekymret rastløshet fra jordmora sin side, som ble bekreftet av vanvittig hyppige målinger av barnets hjerterytme.... da hentet jeg fra kjelleren uante krefter og trykket ungen ut på rene viljen nærmest! Men jeg tenkte etterpå at dersom jeg ikke hadde gjort det eller det ikke hadde gått, så var det nummeret før hun tok seg til rette på denne måten.

 

Sånn sett kan man nok stole på at det skjer endel og og vurderes endel og utsettes endel før noe slikt skjer, og når det skjer er det for å ungå annen dramatikk av mer eksistensiell karakter!!

 

 

Men visst ønsker man det ikke og visst oppleves det dramatisk og vondt!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

På meg prøvde de først med en slags stropp som de dro over magen, men så la hun seg oppå og presset. Var selvfølgelig ubehagelig, men de synes det var nødvendig. Det jeg synes er verst er at sønnen min fikk nakkeskade, og fyso og lege sier det er på grunn av presset hodet hans ble utsatt for. Selvfølgelig hadde det vært verre hvis han hadde blitt sittende fast lenge, men klarer ikke la vær å tenke på om han kunne unngått denne plagen...

[Anonym bruker]

Jo det skjedde med førstemann.. han var så stor og jeg var så sliten..

 

men det var 2 pressrier så var han ute.. en jormor la seg oppå magenog skjøv liksom.. det var ikke vondt.. det som var vondt var ar han ble presset ut for fort.. revnet mye innvendig og hadde masser av sting..

 

men alternativet hadde vært hjerneskade pga for lite surstoff og langvaring press på babyen..

Men fikk fin oppfølginga etterpå, og har ingen problemer i ettertid, selv om det ble mange sting , og kontoller så var det ingen problemer, ikke ett.

 

 

[Gjest Antarctica]

Du får tro dem på at når det skjer, så er det fordi det må gjøres. Det er ubehagelig når noen bråbremser bilen også, men gjør sjåføren det, så regner jeg med at hun har sin grunn...!

[Ma-i]

Da hadde det vært bedre med tilsyn og et keisersnitt i mang/ de fleste tilfeller.

Dette kan gi store skader på både mor og barn.

Oftest blir det permanente skader innvendig på mor, totalruptur og løsning av musklatur dette syns ikke , før ved utvidet undersøkelse med ultralyd, og da må musklaturen festes igjen. Går dette uoppdaget kan det gi store plager.

 

Ofte får også barnet strekkskader, problemer med nakke rygg og brudd i kravebein og annet er heller ikke uvanlig.

 

Dette er krisefødsel, altso nå MÅ ongen ut, hadde de vært litt mere påpasselig kunne et KS vært gjort i steden.

Dette er krise og an må og bør få god oppfølging i ettertid, dette er IKKE normal fødsel.

[Anonym bruker]

Dette skjedde meg, men jeg syntes ikke det var et stort problem - problemet var heller at jeg hadde presset i to timer uten å klare å få gutten ut. Han kom litt skjevt ned i fødselskanalen og hadde derfor mye større omkrets enn han "skulle" ha hatt.

 

Jordmor presset ikke på magen før hun måtte, men selv om jeg fikk både riestimulerende og druesukkertabletter hadde jeg ingen krefter igjen mot slutten.

 

Det jeg derimot syntes var ubehagelig, var at jordmor "masserte" livmoren etter at baby og morkake var ute. Det var veldig vondt, og jeg var lite klar for mer smerter etter at babyen var født - følte meg veldig ferdig akkurat da!

[timotei]

Opplevde at jordmor la seg oppå magen min for å hjelpe til å presse på siste rie (tror tom. hun fikk hjelp av en pleier til - var litt i min egen verden da det skjedde). Jeg trykket selv det jeg kunne, oppfattet ikke situasjonen som veldig dramatisk, og syntes ikke det gjorde fødselen vondere. Bare greit å få litt hjelp. Fikk ikke noe rifter eller skader på babyen, men det var litt hast med å få ut babyen da navlestrengen var rundt halsen.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke veldig stor, men fødte en gutt med hodeomkrets på 39 cm, så pressinga tok sin tid :-) Jordmora mi fikk inn ei anna jordmor for en "second opinion" da jeg hadde pressa en time pluss litt. De var enige om at siden både jeg og barnet virket å være i god form fortsatt skulle vi få fortsette en stund til. Så jeg presset og presset.

 

Har fått høre senere at de kunne se hodet komme mot åpninga, og så "rista" babyen på hodet og gled inn igjen, gang etter gang. Plutselig, drøyt halvannen time etter at jeg begynte å presse aktivt, steg hjerterytmen til barnet, og sank ikke igjen mellom riene. Så jordmødrene sa at nå måtte han ut raskt. De forklarte meg at en av dem kom til å legge seg over meg og klemme sammen med meg når jeg hadde rier. Så vi gjorde det noen rier, og da kom han endelig ut til slutt :-) Husker hun sa i mellom to av riene at "nå syns du sikkert jeg er slem, men det er for å hjelpe deg og barnet", og jeg beroliget henne :-) Syns ikke det var slemt i det hele tatt jeg, tvert i mot var det godt å få den hjelpen.

 

Og jeg er veldig glad for at de gjorde det, for vi var nok temmelig nær et hastekeisersnitt. Så jeg håper de gjør det når det trengs! Men selvfølgelig at de forklarer underveis hva de gjør.

 

Men hvorfor tror du HI egentlig at dette gjør så forferdelig vondt? Mye av fødselen som gjorde vondt, men det at hun hjalp meg å presse kan jeg ikke minnes som vondt i det hele tatt, heller som en god hjelp.

 

 

[Anonym bruker]

Oftest faktisk? Selv sydde jeg noen få pyntesting, og var oppe og gikk rett etter fødselen. Barnet ble heller ikke skadet. Og det var godt tilsyn under min fødsel. Selvfølgelig kunne de sikkert gitt meg et hastekeisersnitt i stedet, men det ville vel faktisk medført større ulemper for både meg og barnet.

[inakvad]

Ikke tenk på det som skrekkhistorier. Jeg måtte føde på 8 cm åpning fordi morkaka løsna. Hadde 5min på meg til å føde, men operasjonsstua stod klar til keisersnitt og anestesilegen var inne på rommet. Jordmora var med å pressa (jeg hadde like vondt både med og uten ri, så jeg kjente ikke når jeg skulle presse selv om jeg ikke hadde noen bedøvelse), og sønnen min ble tatt med sugekopp og tang. Har ingen angst for å føde igjen og hadde full tillitt til dem rundt meg (må jo innrømme at det var vondt, men det varte ikke lenge). Var frisk og fin etterpå og hadde ingen plager. Sønnen min var i strålende form også. De var etterpå svært fornøyde med at de ikke hadde tatt keisersnitt.

[Anonym bruker]

Søsteren min opplevde dette, og det var nok ikke særlig godt. Men hun sa likevel at når dette skjer, er det jo fordi det er viktig å få ut ungen fort, og du vil jo heller ha vondt under fødselen enn at noe skal skje med ungen din.. Så i den stunden er det at ungen kommer fort nok ut som er det viktigste...