Jeg (og mannen min) lurer på noe. Trenger råd!

[Gjest]

Det er sikkert kjempeteit å spørre dere, men jeg er litt usikker.

Her er ståa:

Vi har et vennepar som sliter veldig med å bli gravide, de driver med assistert befruktning, men er veldig private omkring dette.( For alt jeg vet så kan det jo hende at en av dere er henne.....hehe) Mannen min fikk vite problemene med barnløshet av mannen hennes under en fest i fortrolig samtale.

 

Vi fikk vite dette like før yngstemannen vår ble født, og teite meg så blir jeg så usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dem nå.

 

De har vært par like lenge som oss og vi har vært i bryllupet deres. Mannen er en av de nærmeste kameratene til mannen min, men som menn flest så er de ikke særlig privat fortrolige.

 

Jeg er så redd for å invitere de til babybesøk (selv nå 4 mnd etter). Jeg føler liksom at jeg gnir min babylykke inn i trynet deres, og når jeg blir litt nervøs så sier jeg ofte så dumme ting. F.eks at babyer er slitsomme, og nattevåk og melkesreng er dritt. Liksom for at de ikke skal bli for lei seg på egne vegne.

 

Skal jeg fortsette å droppe søndags formiddagstreff med baby, kake og kaffe og heller bare ha voksen treff, eller....?

 

Regner med at dette blir litt for dumt for dere å svare på, men jeg håper at en av dere kan gi meg noen råd fra et annet ståsted en mitt. Råd om hvordan vi skal forholde oss til dem, og om jeg bare skal droppe å snakke om babyer osv.....

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Jeg kan bare snakke for meg selv...

 

Men jeg ville blitt fortvilet om du som nybakt mor i venne-kretsen vår hadde utelatt oss med hensyn til besøk.Jeg ville nok ha gledet meg på dine vegne,og også syntes det var ekstra hyggelig å både få holde og titte på en nydelig liten baby...

Min erfaring er at selv om vi barnløse slitere er mange,er vår måte å reagere på likevel forskjellig.Jeg ville trolig bedt dem på lik linje med andre,men heller hatt en stiltiende forståelse for et evt.nei

Et annet alternativ er jo at din mann spør hennes mann hva han synes er lurt i denne situasjonen.Håper du finner en løsning som blir riktig for dere.I mens-kos deg med den lille !

 

Hilsen

[snøfilla - mamma til 2]

Dette er selvfølgelig individuelt, men var du min venninne ville jeg satt pris på at du var der for meg - på mine premisser. Men det mener jeg at du kan foreslå å gjøre ting som ikke inkluderer babyen din. Hva med å gå på café en kveld, eller kino, eller at du besøker henne og tar et glass vin ol. der?

 

Det som gjør vondest når en selv er barnløs og "alle andre" får barn er at disse "alle andre" aldri kan gjøre noe uten måtte ha med seg babyen sin - og det er sårt. I tillegg har jeg behov for voksentid der vi som er venninner kan snakke sammen i fred og ro uten amming, barneskrik og bæsjebleier. For deg er det kanskje utenkelig å gjøre noe uten babyen din, men er du en god venninne så klarer du det.

 

Håper dere finner jut av det!

 

:-)

[Aguin]

Tror nok de vil synes det er hyggelig med babybesøk, men kanskje ikke hver søndag .

 

Som treg mor vet jeg godt at man blir ganske ensporet når man har en liten baby, og kanskje kan det være vanskelig å takle for den som ønsker sterkt, men ikke får det til.

 

Jeg ville forsøkt å få til noen treff uten baby med bare konene. Gå en tur sammen, eller lignende. Så kanskje hun andre vil snakke om babyønsket sitt.

 

Når babyen blir litt større, og legger seg tidligere om kvelden kan de jo komme på lørdagsbesøk å få voksenprat.

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Jeg kan og bare snakke for meg selv..og jeg ma nok si at ja, jeg er kjempeglad paa venners vegne at de har faatt flotte barn, og jeg synes det er kjempekos aa moete de og kose med barna osv, men av og til kan det og bli litt mye. Da synes jeg det er greit om man kan gaa ut uten trengende unger og amming og alt det der og ha en voksen kveld. Heldigvis er de fleste jeg kjenner ikke helt avhengige av ungen sin og liker aa ta seg en tur ut med andre voksne..Og ja, jeg har jo saa klart forstaaelse for at de kanskje ikke kan/ vil vaere ute paa sene kvelder slik som foer, og det er helt greit..Men det er kos aa bare prate, ta seg en kaffe uten barneprat og mas

Om hun er en god venn av deg, sa kan du vel prate med henne om det? Antar hun skjoenner hvor du kommer fra?

[catty27]

Hei hei !

 

Vennene deres synes sikkert at det er kjekt å komme på babybesøk ja, det synes ihvertfall jeg. Og jeg er veldig glad for alle barn mine venninner får :-) Det som kan være vanskelig og som derfor av og til er grunnen til at jeg holder meg unna babybesøk/klubber, er alles spørsmål om når det er våres tur..... dette spør jo selvfølgelig ikke dere om da dere vet hvor landet ligger, men hvis det er flere i samme besøk, så kan gjerne andre stille slike kjipe spm...

Ellers, så er det viktig å kunne treffes uten at barna alltid er med, de skal selvlgelig få være med av og til også :-) Og det viktigste , mener jeg, er at man ikke hele tiden prater bare babyting, fødsler m.m... og på en måte beklager seg over hvor slitsomt alt gjerne er etter at man har fått barn... jeg feks tar gjerne imot våkennetter og det slitsomme som følger med bare jeg kan få et eget barn .... sist , men ikke minst ; ikke prate som om det er for gitt at alle bare blir gravid uten problemer...

 

dette er hva jeg synes kan være vanskelig blant nybakte mødre ..

Hvis du er god venninne med henne, så synes jeg at du kan spørre henne om saken, kanskje hun blir glad for at du tar det opp. Jeg for min del synes ikke det er lett å gjerne bringe det på banen selv. Men det kan være godt når en god venninne spør meg og jeg kan gjerne "tømme" meg litt for tanker..

 

Lykke til : -)

 

 

 

[*Lenn* :-))]

Støtter meg til mye av det de andre skriver ovenfor her.

Det går an å kombinere å ha både babybesøk og gjøre ting med venninnen din uten baby. Gå dere en tur en kveld, stikk bort på besøk og få litt "babyfri" du også )

Men det er viktig at også babyen er velkommen. Det er uansett ikke babyen sin "feil" dette her....

 

Og en liten ting.....anbefaler deg ikke å klage over bæsjebleier og at det er sååå travelt...Det er noe av det mest provoserende jeg hører av andre som har barn.....vet ikke hvordan det er med dere andre damer her inne, men når folk/ venninner klager over barna så kan jeg tenke, "jeg skulle gjerne ha bytta plass med deg på dagen"....Hvis du skjønner hva jeg mener.)

 

Lykke til - så bra at du bryr deg )

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg signerer det Lenn skriver: Venninner med baby som syter og klager over hvor strevsomt, slitsomt og tungt det er er forferdelig provoserende!

 

:-)

[Gjest]

takk for tipset lenn

Når jeg sier sånne dumme ting om babyen , så er det sikkert litt ubevisst for å liksom gjøre det å ha baby litt uattraktivt....utrolig teit.

 

Jaja, jeg kjenner ikke damen så utrolig godt at jeg vil ta det første skrittet til en så fortrolig samtale om dette temaet. Jeg får heller bare invitere dem på kaffe. Har ikke noe annet sted å putte ungene enn i samme hjem som oss, så da får de være med de også.