Er det noen som er redd for å trene?

[guttimai:)]

Mistet i slutten av nov, og er nå gravid igjen.

Vet at de sier det ikke er skadelig å trene, men vil jo bare gjøre alt riktig.

Var så vondt å miste.

[~Vimsemor~]

Gjett om jeg kjenner meg igjen....

 

Jeg har spurt en hel masse leger, jordmødre og treningseksperter om dette. I tillegg har jeg finkjemmet nettet. Og det er omtrent det samme svaret jeg får av alle: Hvis du har trent før du blir gravid er det bare fint å fortsette å trene. Men man skal ikke ta seg helt ut; lytte til kroppen og gjerne følge med med pulsklokke. Og så er det enkelte ting man bør holde seg unna; riding, løpe på asfalt, alpint etter noen måneder osv.

 

Jeg er helt avhengig av å holde meg i noenlunde form etter å ha vært helt på felgen fysisk etter tidligere svangerskap. Jeg kjenner veldig godt den lille uroen du beskriver, men når alle eksperter sier at fornuftig, tilpasset trening ikke har noe med å miste å gjøre, så har jeg bestemt meg for å tro på det. Og hygger meg med å trene.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Dem sier og at man skal ikkje trene hvis man tidligar har mista! ihvertfall ikkje de første 12 uken! Jeg har mista før og da sa de at jeg burde vente med treninga!

nå trene jeg to - tre ganga i uka og er godt over halveis! jeg ville ha ventet! jeg gikk istedet turer hver kveld og det var utrolig deilig den første tiden!

lykke til!

[Persille,Smule og lille Trille]

Skjønner kjempegodt at du tenker på den måten, gjør det nemlig selv. Har vært ganske aktiv og trent kondis- og styrketrening flere ganger i uka før jeg ble gravid. Mistet i oktober og er nå gravid igjen og vært plaget med blødninger, til tider daglig. For meg er trening utelukket nå fordi jeg rett og slett hadde blitt for engstelig av det, og jeg hadde klandret meg selv dersom jeg hadde mistet denne babyen også. Gynekologen sier jeg kan gjøre alt som jeg pleier for det som er meningen skal bli barn sitter uansett, mens fastlegen (og endel andre leger/jordmødre har jeg lest) ikke mener det samme. Han sier jeg skal ta dt med ro og lytte til kroppen. De dagene jeg ikke blør går jeg meg en lang, men rolig tur. Kanskje vil jeg begynne å trene forsiktig igjen når jeg er kommet lengre ut i svangerskapet.

Ellers så synes jeg det er blitt sånn i samfunnet at man skal fungere akkurat som før når man er gravid. Vi skal være like sporty å trene, jobbe helt til tre uker før termin, ha dårlig samvittighet hvis vi blir sykemeldte, se stålende ut med perfekte mager og ikke legge på oss mer enn de kiloene det står om i boka. Denne karusellen har jeg bestemt meg for å ikke hive meg på, men derimot gjøre akkurat det som føles rett for meg i svangerskapet.

 

Lykke til med svangerskapet jenter!

 

[vilha3 (09.09.07)]

Kjenner meg også igjen her... Har alltid vært godt trent, men det siste året har det blitt nedprioritert pga husbygging og ny jobb. jeg fikk medlemsskap på et treningsenter av min kjære til jul, men jeg kommer til å vente til jeg er over de magiske 12 ukene før jeg begynner. Mistet i juni og føler veldig for å ta hensyn til de signalene kroppen gir meg nå. Kommer nok til å tørre å anstrenge meg litt mer fysisk når jeg blir mer trygg på at det går bra denne gangen. Foreløbig har jeg ikke orket tanken på å bevege meg mer enn til og fra sofaen omtrent, er 9+1 i dag, men satser på at overskuddet sakte, men sikkert kommer tilbake etterhvert. Var i veldig bra fysisk form under de to andre svangerskapene og tror det er en fordel når man tenker på de påkjenningene kroppen skal igjennom i forbindelse med fødsel og barseltid. Men jeg må si meg fullstendig enig i Vips-78's påstand om at vi skal være like sportye og aktive og ha perfekte svangerskap, og kan heller ikke tenke meg å la meg rive med av den bølgen der!