Ayla78 Skrevet 4. februar 2007 #1 Skrevet 4. februar 2007 .. sukk.. Dette hadde jeg virkelig ikke trodd, at det skulle bli så vanskelig å blii gravid. Har sjekka samboeren og hans svømmere og hormoner er ok, tirsdag er det min tur til første konsultasjon på gyn på sykehuset. (4 mnd tok det fra vi var hos fastlegen til jeg fikk time gitt).. Er litt spent på hva utfallet av kontrollen der blir. Hva ser de etter første gangen og kommer jeg til å reise hjem med en pergo resept? Noen som kan fortelle litt om hva de gjør under førstegangs sjekken? Vi skal gifte oss til sommeren så på en måte (UTVENDIG) så tenker jeg at ok.. blir vi ikke gravide nå så kan jeg fokusere helt og holdent på bryllupet, men for å være helt ærlig så nøler jeg ikke med å utsette bryllupet hvis vi blir gravide altså. Blir litt sånn overlevelses taktikk, for skal jeg tenke på det hele tiden at jeg ikke kan få barn så.. synker jeg lant ned i selvmedlidenhetens avgrunn. .. æsj.. kjenner det murrer i underlivet, tante er på vei.. sukk..
oktoberbarn Skrevet 4. februar 2007 #2 Skrevet 4. februar 2007 jeg vil anbefale deg å tenke på noe helt annet, selv om jeg vet at det er vanskelig når det eneste man vil er å bli gravid. men du kan du ikke planlegge bryllup og satse på at det å fjerne deg fra det får deg fortere gravid??????????
Gøril og Jesper :) Skrevet 4. februar 2007 #3 Skrevet 4. februar 2007 Jeg tror neppe tankene på noe annet vil føre til en graviditet. Det er jeg nesten 100%sikker på faktisk.. Men det er veldig bra at dere har startet utredning. Når det har gått over 12 pp så er det ofte et tegn at noe ikke er som det skal.. Trenger ikke å bety det, men... Vet hvordan det er å prøve og prøve, huff, fryktelig slitsomt. Men det hjelper som regel og søke hjelp. Kanskje kan du få noen hjelpemidler som kan hjelpe? Pergo, lap? I verste fall prøverør (synes ikke det er i verste fall da, jeg ble gravid på den måten ) temper du? Men det kan være godt å få tankene over på noe annet også, for psyken sin del tror jeg. Man blir ofte helt opphengt i dette med barn, og klarer ikke tenke på noe annet, og livet står stille.. Så derfor er det kanskje godt å ha noe annet å tenke på ei stund? Dette svaret var kanskje ikke så oppmuntrende, men det er i allefall hjelp å få skulle dere trenge det. Viktig å ikke gi opp, uten håp har man jo ingenting. Jeg ønsker dere lykke til,både med bryllupet og med barn
Ayla78 Skrevet 4. februar 2007 Forfatter #4 Skrevet 4. februar 2007 Bryllupet er ikke noen "erstatning" for ett barn som ikke kommer. Vi hadde vært sammen i 6 år da han omsider fridde (noe som var 4 mnd etter at vi begynte prøve) så de to tiongene er ganske separat fra hverandre slik sett.. Jeg føler jeg har vært flink til å tenke på noe annet, men så fort vi snakker om det så kjenner jeg hvor rungt det går innpå meg.
Ayla78 Skrevet 4. februar 2007 Forfatter #5 Skrevet 4. februar 2007 Heisann Gøril. Gratulerer med mirakelet i magen, det er koselig ;-) NEi det er klart at det er lett å si at man skal tenke på noe annet, men som du sier så er det ikke så lett å utføre nei. Jeg går jo ikke å tenker på det hele tiden, men det er klart at hver bekjente blir gravide, jeg hærer om folk som blir gravide som ikke ønsker det selv kanksje, hver gang mensen er på vei så kommer jo tankene ganske mye da. Er som en sorg jeg bærer på føler jeg. Heldigvis så vet jeg at det finnes en del hjelpemidler, og slik som du sier så har du blitt gravid med prøverør, men jeg ser for meg at veien dit er ganske lang da. Jeg hadde helt ærlig talt trodd at jeg skulle bli gravid så fort jegslutta på p-pillene :-) hehe, resten av familien er jo så fruktbare at halvparten kunne vært nok. Broren min klarte å gjøre ei dame som hadde prøvd i 6 år og fått beskjed om at hun ikke kunne få barn, gravid da(og det kun med ett noe uplanlagt forsøk..) Svigerinnen min sliter en del hu og, men de har prøvd i 3 år og der er det vel litt svikt hos begge to. De har enda ikke kommet i gang med prøverør. (hunblir snart 36 år) Er bare så livredd for at jeg ikke skal kunne bli gravid. Vi har jo selvsagt snakket om adopsjon som en siste utvei, men jeg vil så veldig gjerne kunne sjenke samboeren min ett barn som er hans/vårt. Vet det høres litt teit og kanskje egoistisk ut, men slik er det nå bare. Det er mitt største ønske her på jord å bli mor til hans barn.. snufs, blir tårevåt her jeg sitter. Nei skal ikke sutre mer nå, men er godt å kunne få pratet litt her inne,, Takk gøril og lykke til med spiren ;-)
dollypopp *tvillinggravid* Skrevet 4. februar 2007 #6 Skrevet 4. februar 2007 hei på deg!! det tar som regel veldig lang tid mellom hver gang det sker noe i utredningen.jeg måtte også vente 3 mnd på første time på sykehuset. på min første time tok jeg innvendig ul for å sjekke om alt så bra ut.så spurte hun en del om syklus, helse og livsstil.også om mannen.han var med da. fikk beskjed om at hvis det ikke hadde skjedd noe på 3-4 mnd så skulle jeg bestille ny time. hadde allerede tatt div blodprøver for å sjekke el,og alle prøver var helt fine. timen etter det var jeg inne til ny ul og fikk med resept på pergo(noe som ikke hjalp for min del). det går sikkert kjempe fint,ikke noe å grue seg til! masse lykke til!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå