Gå til innhold

når begynner dere å glede dere?


Anbefalte innlegg

klarer liksom ikke ta det innover meg enda jeg,siden det er så tidli(4+4)tenker på alt som enda kan gå gale og slikt...hadde noe jeg kasnkje tror må ha vært en festeblødning dagen før jeg tok testen og,så det la en liten demper på..noen flere som har hatt en slik blødning?

Fortsetter under...

Jeg er 6+1 idag. Har ikke hatt noen blødninger, men kjenner likevel at jeg er reservert mht å glede meg. Er så altfor bevisst på alt som kan gå galt at jeg ikke klarer å slippe gleden løs. Synes det er trist. Føler meg nesten litt deppa, selv om jeg egentlig er kjempeglad for å være gravid. Merkelig og slitsom følelse.

jeg er i min 10 ende uke, 9+1 idag, så har begynt å se frem til den lille som skal komme..så hjertet som slo i uke 6, så det var et godt tegn! er ganske kvalm, så tar det også som et godt tegn, men man må bare tenke positivt:)

Kjenner meg godt igjen i det dere beskriver. Det er vanskelig å slippe gleden løs om en er redd for å bli skuffet og lei seg om det skulle gå galt. Har snakket masse med kjæresten min om dette, og det hjelper iallefall litt. Jeg har ikke hatt noen blødninger, men er likevel redd. Håper dette går over snart. Har sett sånn frem til å gå og glede meg over livet i magen, så det blir en slags nedtur når ting ikke blir helt som forventet.

Jeg er 10+2 i dag, men tør ennå ikke slippe jubelen løs. Var på tidlig UL i uke 6, og så hjertet slå, så håper jo på det beste, men tør liksom ikke ta helt av før vi (bank i bordet) er kommet oss trygt over på 2. tri.

 

Skal på ny UL 11+5, og hvis alt er bra da tør jeg kanskje begynne å kjenne på gleden på ordentlig. Har så lyst til å bli mamma!

Er 12+0 idag og klarer ennå ikke å glede meg - er veldig redd for at lille krypet er død i magen etc. Hadde en liten blødning på tirsdag og har vært enda engstelig etter det. Skal på ultralyd imorgen på Majorstuaklinikken så dersom alt er bra vil jeg glede meg etter det... Skal jo være over det værste nå?

Annonse

så bra å høre at det ikke bare er jeg som har en litt sånn slitsom følelse rundt det hele..jeg har to friske unger fra før,der alt gikk som normalt,men er ikke mer rolig av den grunn..blir nok ikke å få skikkelig ro på meg før inne i andre trimester jeg heller nei..hehhe,og blir vel noen flere tester og tenker jeg..hehhe,synker liksom ikke inn detta

Hei:)

Jeg har hatt 2 sa og en ma på ett år nå, og nå er jeg endelig gravid i 11 uke igjen (har ei prinsesse på 2,5 år):) Er veldig redd for at jeg skal miste igjen, men skal på UL om 14 dager igjen (har hatt 2 UL der vi har sett at alt er fint), så jeg tør ikke slippe gleden løs før vi har sett det igjen:) Tror det er veldig naturlig å ha det sånn jeg, spesielt hvis man har mistet før. Vi er i alle fall i samme båt:)

 

Stor klæm og tvi tvi!

 

 

jeg er omtrent der du er og har nettopp meldt meg inn i barnimagen. Kjenner meg igjen i det du sier, og det varierer nesten fra minutt til minutt om jeg er mest glad og spent, eller mest urolig og bekymret ;) Sånn er det visst bare. Men mest av alt prøver jeg å glede meg over at jeg faktisk er gravid og ikke ta sorgene på forskudd.

Jeg har ønsket meg å bli gravid i mange måneder og endelig klart det. Jeg er utrolig glad og gleder meg masse over det, selvom jeg bare er i uke 6. Tror og håper at det skal gå bra, selvom jeg selvfølgelig er redd noe skal gå galt. Men jeg orker liksom ikke å la det ødelegge gleden over at jeg endelig har lykkes. Jeg tenker at når jeg er glad så har jeg det bra, og det er positivt for den lille i magen også!

Annonse

hvorfor bekymre seg så fælt... det er jo alltid en risiko, men hvis det går galt så er det somregel noe galt me bebisen...han hadde antakelig ikke klart seg utenfor deg.. men selvfølgelig like trist likevel.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...