Raske fødsler..

[Anonym bruker]

Vet det kanskje er et luksus problem, men har forhørt meg om hvordan fødslene foregår i min familie. Jeg er selv den førstefødte, og kom på 4 timer, fra første rie. Alle mine 3 søsken har kommet på kortere tid. Har nå snakket med bestemødrene mine, og de kan fortelle at de var på sykehuset i henholdsvis 10 og 17 minutter med sine førstefødte, før de så dagens lys. De har 5 barn hver, og alle kom like raskt. trenden er helt lik i hele familien. Tantene mine er heller inget unntak.

 

Det som bekymrer meg nå er at de på sykehuset skal si: "du er førstegangsfødende, så du kan bli hjemme en god stund til", da jeg har hørt at dette er vanlig å si. Men fikk streng beskjed av bestemor å komme meg inn med en gang! Men tenk om jeg ikke får lov til å komme inn da... og ikke rekker det.... Sliter litt med en del usikkerhet og redsel rundt dette, for meg, ukjente fenomenet fødsel. Kunne godt tenke meg epidural, men den kan jeg jo tydligvis sikkert bare glemme. Blir bare så stressa...

Får snakke litt med jordmora da. Men måtte bare ha det ut!

 

Men men.... det går nok bra til slutt! Er vel ikke den eneste som engster meg?

[endaeintrønder]

neida det der går så bra atte,de på føden kan ikke si til deg uansett om du er 1 gangs fødende el ei,at du ikke får komme altså,som regel sier de at hvis du føler deg usikker og redd,så må du komme nedover..Og så spør de jo bestandig om hvor lenge det er mlm hver ri osv,så jeg regner med at de vil ha deg nedover når det begynner å bli kort mlm de!

[Gjest]

Nei, jeg forstår godt bekymringene dine! Min mor hadde styrtfødsel med meg, da var hun på akkurat samme alder som jeg var og jeg er hennes første barn. Så jeg nevnte for jordmoren som satte meg igang (hadde svk.forgiftning) at mamma hadde født meg raskt og hun sa de skulle ha det i bakhode. Riene begynte etterhvert og jeg ble flyttet opp på føden etter at jeg begynte å blø litt og hadde 2 cm åpning og veldig vondt. Tok en 20 min før jeg fikk ny jordmor der oppe og da var jeg helt bortevekke av smertene og fikk sagt at jeg trodde dette kom til å gå fort og regnet jo med at det ville bli tatt hensyn til, hadde rier med under et minutt i mellom en var ferdig og neste begynte også. Men nei, jordmor sa at jeg var førstegangs og da tok det tid, basta og gav tydelig uttrykk for at hun synes jeg overdrev smertene mine veldig. Etter en halvtime gikk hun med på å undersøke meg igjen. 7 cm åpning, 10 min senere var det 10 cm åpning og 45 min senere var jeg blitt mamma... Så det gikk fort ja! Hun beklaget seg forøverig etterpå da, sa at det var jo ikke rart jeg hadde hatt vondt når det gikk så fort, men hun sa ingenting om at hun hadde tatt feil. Har tenkt litt på hvordan det der hadde gått om jeg hadde vært hjemme i stede for på sykehuset når jeg så hvilken innstilling jordmor hadde. Andre gang ble jeg tatt veldig mye mer på alvor, da bodde vi 1,5 time unna sykehuset og jordmor hadde laget avtale med ambulanse og greier, så det var beroligende! Men, den fødselen tok faktisk 14 timer fra første murring, så da fikk vi god tid, og det var mye mer behagelig, hehe... Snakk med jordmor på forhånd du!

[Anonym bruker]

Takk for svar. Det går nok bra. Men er bare så lei av alle disse som sier til meg at jeg helt sikkert ikke slipper inn på sykehuset med en gang. Alle sier at de på sykehuset sier at en kan bli hjemme en stund til pga man er førstegangsfødende! Er så redd for at de ikke vil høre på meg jeg da...

Men det ordner seg vel til slutt! Får nok ta en ordentlig prat med jordmor da:)

 

Lykke til videre alle sammen!

[Gjest MammaTil2 & LynVingen]

Kanskje er det på sin plass å få et lite notat i journalen på sykehuset du skal føde, om at du er veldig engstelig for å få en veeeldig rask fødsel.

 

Da jeg skulle ha nr. 2 ringte jeg sykehuset da jeg hadde 4-5 min mellom riene - og fortalte da at fødsel nr1 hadde vært noenlunde rask, og jordmor hadde bedt meg gi beskjed om at det kunne gå mye raskere denne gangen - også fordi det var 2 tette barn det var snakk om. Likevel var beskjeden "njo... du kan jo vente 20min før du vurderer å starte, det går nok ikke så fort..."

 

Man føler seg litt dum og hysterisk dersom man dukker opp der nede selv om de har sagt det er unødvendig, så jeg ventet - og rakk aldri å føde på fødeavdelingen. Tror ikke jeg kommer til å høre på den jordmora som forsøker å få meg til å vente denne gangen, for nå skal jeg inn på føden så snart jeg kjenner antydning til rier - gikk fort sist gang, og håper virkelig ikke det stemmer at fødselen blir ytterligere 2timer kjappere for hver gang.

[Gjest]

Første gang hadde jeg totalt rier i 5 1/2time, 1 av timene på sykehus. Jordmora jeg går til nå har sagt at jeg skal dra til sykehuset så snart jeg merker noe denne gangen, så får jeg heller dra hjem igjen eller noe, hvis det skulle vise seg å være falsk alarm eller at det ser ut til å være lenge igjen.

Jeg kommer bare til å ringe og si at jeg hadde rask fødsel (står også i papirene mine) forige gang og at jeg kommer inn for en sjekk.

(Kan jo nevne at jeg har ca 10min kjøring til sykehuset, så jeg har ikke så lang vei...)

Har flere veninner som har hatt raske fødsler både første gang og andre, og de som ikke har nådd sykehuset.

[solfrøken-♂♂♂]

Hmm det er er nok veldig forskjell fra jm til jm... Jeg prøvde også å si at vi har styrtfødsler i vår fam og jada, det skulle de huske på... Men de glemte meg helt og ble veldig overasket selv under fødselen for ting gikk veldig fort. Fra aktiv fødsel begynte til ferdig gikk det 45 min... jeg kunne glemme alt av smertestillende så jeg fikk bare noen nåler i bena (akupunktur)

 

Sambo selv ble irritert på dem fordi de ikke passet bedre på. jeg begynte nesten å presse før de kom inn igjen på føderommet. (de gikk ut mens jeg fikk drypp (før epidural) Denne gang skal jeg sørge for at det blir skrevet i papirene mine!!!

[Lone35 =0)]

Hei

Jeg har født to ganger før og har hatt raske fødsler. Førstefødte kom på 7 timer. Andre på 2 timer. Likevel, vet jeg at både min mor og begge søstrene mine fødte raskt. Så jeg lurer på hvordan det går nå, tredje gang. Når jeg tom er blitt bedt om å kjøre forbi lokalsykehuset og komme til St.Olavs for å føde!

Jeg tror du skal nevne din mor og dine biologiske kvinnelige nære slektningers fødsler. Da dette faktisk er arvelig pga anatomien.

 

Uansett, det er herlig å kunne stå opp etter en fødsel som ikke har slitt deg helt ut, for å ta en dusj! He he.. Lykke til, det går nok bra skal du se.

Vennlig hilsen

[Xenaen]

Hei hei! Min første fødsel ligner veldig på den av deg! Fire timer, så var beibi der. Var på sykehuset i 20 minutter før han var født. Sånn som skjer. Det er i alle fall greit å ikke være så langt unna sykehuset når fødselen starter, bor du nært gjør det ikke noe om du er hjemme. Jeg bor to timer unna, og skal denne gangen bo hos venner og bekjente i dagene før terminen/etter terminen.

 

Da jeg venta nr en, fikk jeg høre at siden jeg var førstegangs skulle jeg ikke stresse. Men riene jeg hadde kom veldig tette og de ville derfor ha meg inn på legekontoret der jeg bodde for en sjekk. Og da ble jeg sendt rett til sykehuset. Med taxi. Hørtes det dramatisk ut? Det var virkelig ikke det. Det gikk fort og greit, og smertene var helt til å leve med.

 

Med nr to varte fødselen i noen timer lengre, men fire timer fra den var aktiv. Da var jeg på sykehuset i flere timer (vi bodde nært), men den første fødselen min er fortsatt å foretrekke.

 

Dersom jeg var deg ville jeg prøve å la være å bekymre meg. Er du langt på vei? Fire timer er nok tid å nå sykehuset på! Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar!!! Er så deilig å få litt råd og vink fra dere! Deilig å ha noen å støtte seg til når man blir engstelig. Jeg får snakke med jordmor, og fortelle om familiehistorien. Så får vi håpe at det blir tatt hensyn til! Så skal jeg prøve å la være å bekymre meg så fryktelig mye heretter. Det er jo fortsatt en stund til. Er i BIM sin uke 26, så blir vel forhåpentligvis tryggere på situasjonen jo mer det nærmer seg!