Haha - jeg vant over svigermor!!!

[Vimsetrollet]

Da gutten var ca 1 uke gammel begynte vi å legge han i vår seng. Han ville gjerne være våken i 3-4-5 timer i stekk på natta, og sov sjelden mer en en halvtime i gangen. Både jeg og pappaen ble helt utslitte av dette..! Svigermor (og mange andre) mente gutten kom til å bli bortskjemt og at vi kom til å slite med dette senere. Hun sa også at vi måtte passe oss for å ikke legge oss på han - akkurat som vi ikke hadde skjønt det selv!!!!! Jeg snakket med helsestasjonen om dette, og de sa at det var ingen fare med samsoving, det var fortidlig å legge til gutten uvaner uansett når han var så liten. Dessuten var det bedre at vi fikk litt hvile - en mamma og pappa som er helt utslitt og ikke har overskudd til babyen på dagen er jo heller ikke bra! Nå er gutten snart 7 uker, og i går bestemte vi oss for å prøve å legge han i egen seng siden han nå har fått et fast søvnmønster på natta. Jeg var forberedt på et sabla rabalder, men nå hadde jeg hvertfall overskudd til å takle det. Vet dere hva som skjedde?? Gutten sov som vanlig, våknet til måltidene og sovnet med en gang jeg la han over i egen seng igjen!! Det tyder på at vi han gjort NOE rett ihvertfall! Jeg har lyst til å ringe svigermor (som er fæl til å kritisere) å si haha, ædda bædda osv ovs...!

[aprilspøk]

Gratulerer! Ja,gjør det du mener selv og ikke hør på alle velmente råd... Jeg ammet enormt ofte de første 3 måneder, og fikk også høre at jeg kom til å skjemme lillegutt bort. Men jeg gjorde som jeg følte og mente. Det sies jo også at mye nærkontakt som nyfødt, vil gi tillitsfulle og trygge barn senere i livet. Nå er han 10 måneder, og er veldig trygg og selvstendig. Kan leke lenge alene, og sover 12 timer om natten uten å våkne - i egen seng! Så det så!! Ifølge svigers burde jeg slutte å amme allerede etter første uke...

[Vimsetrollet]

Det sa svigermor også, at gutten måtte da ikke vennes til å spise hele tida. Da satte jeg ned foten og sa: gutten min får mat når han er sulten!!!! Det er greitnok at hun har født og oppdratt 6 unger, men det er jeg som kjenner gutten min best..!

[april 06;) + mai 09*]

åh, ja, har og hatt mange av disse rundene. Jeg ammet uhørt mye, var gal som valgte å samsove, og skjemte gutten ut med at han ikke fikk ligge å skrike. Det verste var når farmor satt hardnakket og påsto at langtids skriking uten trøst er nødvendig for at de skal utvikle gode lunger, og avfeide alle mine forsøk på å forklare at forskning har vist at det er rent TULL. Arrrg.

Er så uendelig glad vi har valgt magefølelsen vår og "skjemt ut" gutten vår, i ettertid har vi lært at han har/ har hatt mye plager, og det hadde vært forferdelig å sitte og angre på at vi ikke trøstet nok.

[Mikroline]

Vi har samme erfaring. Lillemann ville ikke sove i egen seng på natten, han sov urolig og var tydelig utrygg alene, så vi tok han over i vår seng, der han sov godt og trygt. Da han var cirka 7-8 uker, forsøkte vi å legge han over i vognbagen ved siden av sengen, og det fungerte kjempeflott. Han sov da natten igjennom uten amming. Etter et par uker til, la vi han over i sengen, også uten problemer. Så jeg er også veldig glad for at vi "skjemte han bort" de første ukene, så han slapp å være utrygg i sengen sin alene.