Jeg var også en røyker...

[Anonym bruker]

Men sluttet for et års tid siden, da vi begynte å tenke på at vi skuelle prøve å få barn.

Historien jeg vil fortelle er likevel ikke om hvor flink jeg har vært (for det var faktisk ikke noe stort offer), men om en venninne som ikke greide å slutte med røyekn under sv.skapet.

 

Hun fortalte at JM hadde sagt at det var ikke så farlig med 3-5 tøyk om dagen, da var det værre om mor ble stresset av røkkuttet. Hun røykte nok ikke mer enn det, men det var de ekstra lange siggene hun røyka da:)

 

Etter fødselen så alt OK ut, men etter en stund oppdaget vi som var rundt henne at gutten hennes ikke festet blikket når det ble gammelt nok. Han løftet ikke hodet, smilte ikke, var slapp og inaktiv, osv osv.

 

Gutten hennes har en hjerneskade. Om det er pga hennes røyking kan ingen si, men det nager henne hver eneste dag.

 

Hun forsøkte nemlig aldri å kutte ut røyken, aldri gikk hun en hel dag uten røyk, og etter at gutten hennes fikk diagnosen sluttet hun på dagen.

 

Så vær så snill, jeg ber dere innstendig, SLUTT å røyke! Det er andre gravide som slutter med narkotika, og det går bra!

 

Jeg vil ikke være noen besserwisser eller vise dere noen viftende pekefinger. Men røyken skader barnet ditt, hvert trekk, hver røyk, hver eneste gang du tenner på den skader du barnet ditt. Og det vil du sikkert ikke!!