Anonym bruker Skrevet 4. februar 2007 #1 Skrevet 4. februar 2007 Jeg føler jeg går rundt med fryktelig dumme tanker i forhold til den forestående fødselen..... Det er nemlig slik at jeg har et ganske anstrengt forhold til kroppen min, og èn ting er at jeg gruer meg til å blottlegge alt som er når jeg skal føde. Det andre er at jeg gruer meg til at samboeren min skal synes jeg er ekkel...... Håper at dette er ting som blir totalt uvesentlige når jeg omsider havner på føden, men jeg bruker usannsynlig mye energi på å tenke på det nå.... Uff, tør ikke annet enn å signere somd anonym nå....
anka73 Skrevet 4. februar 2007 #2 Skrevet 4. februar 2007 Vet du hva? det er nok ingen som har vært førstegangsf som ikke har tenkt de tankene der..... men ta det helt med ro når fødselen er i gang har de tankene forsvunnet...... Da har du helt andre ting å tenke på.... ikke kommer de tilbake etter fødselen heller... det er jo et lite mirakel som har skjedd
MuttaღMartiniusღ Skrevet 4. februar 2007 #3 Skrevet 4. februar 2007 Jeg skjønner deg så godt. Tenker akkurat det samme selv, men nå skal jo jeg ha med meg x samboer da. Enda verre synes jeg... Men du må ikke tenke så fælt på dette. Hva med å snakke med samboer om dette??? Det hadde sikkert hjulpet en del. Lykke til... Det er i hvert fall helt vanlig å tenke og føle sånn... Stooor klem
Merethe ♂ ♀ ♂ ♀ Skrevet 4. februar 2007 #4 Skrevet 4. februar 2007 Huff, sånn tenker jeg også mye! Når det gjelder kroppen min er jeg ikke så nervøs, jeg tror nok legene og jormødrene har sett litt appelsinhud før! Men det må være fryktelig pinlig hvis det kommer ut noe annet enn baby, da... Er f.eks. veldig redd for at jeg ikke skal få klyster før fødselen. Dessuten sliter jeg med mye luft i magen!
Susan*lillegutt og mini* Skrevet 4. februar 2007 #5 Skrevet 4. februar 2007 du er absolutt ikke alene med de tankene!! Tenke akkurat det samme selv da jeg skulle ha lillegutt. Men da jeg kom inn på fødestuen,men t-sjorte å alt på meg,så nærmest rev jeg av meg klær,var så varm og svett og klarte ikke ha på meg klær,man får jo selvfølgelig ha på seg klær om man vil,ikke bukse å truse da,men får jo sånn sykehuse sjorte man kan ha på seg,føler seg ikke så naken da. Men jeg kunne ikke brydd meg mindre akkurat der og da. Nå med nr2 tenker jeg akkurat det samme igjen,men vet at når alt kommer til alt,så bryr man seg ikke,har nok med å tenke på å få ut vidundret. Og samboeren din tenker helt sikkert ikke på noe av dette,han er sikkert bare stolt over at du skal føde deres barn,og han kommer helt sikkert til å støtte deg gjennom alt sammen=) Snakk med han om dette,selv om det kan være flaut,så får du nok høre at han ikke bryr seg om du er naken eller ikke. Lykke til=) Mange klemmer fra
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå