Hvordan kan noen få seg til å påstå noe så dumt?!

[Gjest]

Jeg hører noen påstå at de både har hørt og lest kvinnfolk påstå at fødsel er det vondeste man kan oppleve uansett om man får smertestillende eller ikke. Det mener jeg er helt idiotisk sagt, og det er rett og slett feil. Det kan jeg fortelle ut i fra min erfaring. Jeg har født selv to ganger og vil ikke si at fødselene mine var de mest smertefulle opplevelser jeg har hatt. Jeg sitter ikke med minne at det er det vondeste jeg har opplevd. Jeg fikk epidural så tidlig i fødselene mine, før smertene ble uutholdelige, så jeg kan med hånda på hjertet si at takket være at jeg fikk mye smertestillende så har ikke mine fødseler vært det vondeste jeg har opplevd. Det er helt idiotisk å påstå sånt, det som blir sagt da indirekte at smertestillende virker ikke uansett. Hvis man får en vellykket epidural så kan det for mange (bla. for meg) ta bort veldig mye av smertene. Så det er definitivt ingen opplest og fastspikra evig sannhet at fødselsmerter må være de verste smertene man kan oppleve. Fordi det er fullt mulig å føde vaginalt, men med så mye smertestillende, at fødselen ikke oppleves som uutholdelig smertefull.

 

Jeg skulle ønske at folk kunne få det inn i hodet sitt snart, at det er mulig å føde uten enorme smerter takket være dagens medisinske hjelpemidler. Mange tror keisersnitt er eneste alternativ hvis man vil føde uten smerter, men det er ikke sant. Det går an å føde på naturlig måte, men uten enorme smerter, hvis man legger forholdene spesielt til rette og får epidural tidlig i fødselen (før smertene blir enorme). Så det er helt tåpelig å påstå at alle som føder opplever fødselen som det vondeste de gjennomgår i livet smertestillende eller ikke. Det er helt idiotisk å komme med den påstanden. Det er i hvert fall ikke min erfaring. Jeg har født to ganger vaginalt, men vil ikke si at det var det aller vondeste jeg har opplevd. Så her gjelder det å skaffe seg skikkelig kunnskaper om hva som er mulig å få av hjelpemidler og ikke bare høre på eldre kvinnfolk som fødte i en annen tid (før epidural var tilgjengelig) og også kvinnfolk som har født i senere tid - men vært uheldige og kanskje fått epidural som ikke har virket e.l.

[Polyanna71]

Flott, nøffemor! :-)

 

Du har helt rett, fødsel trenger jo slett ikke handle om noe smertehelvete! Jeg blir så inderlig forbannet på folk som skal skremme unge jenter med skrekkelige fødselshistorier! Klart, for noen blir det det. Noen opplever fæle komplikasjoner. Noen opplever smertelindring som ikke virker.

 

Men langt de fleste får den hjelpen de trenger. Epidural når de trenger det. Andre hjelpemidler.

 

Jeg har hatt to fantastiske fødselsopplevelser. En med epidural satt på et veldig riktig tidspunkt, og en uten. Begge var hardt arbeid. Den første ble veldig slitsom på slutten, fordi epidural for meg medførte at jeg ikke fikk pressrier. Men det var SLIT, ikke smerter.

 

Den andre var lett som plett. Som å bæsje en plomme, omtrent. ;-)

 

Den gangen hadde jeg brukt masse mental trening på forhånd, og brukte mange teknikker fra boken "Fødsel uten smerte". Det virket. Det var en HELT smertefri fødsel. Uten annen smertelindring enn to paracet som jeg tok før jeg skjønte at "takene" var rier...

 

I "Fødsel uten smerte" står det mye om prosessene i hjernen som gjør at hvis man forventer å få vondt, så vil det også gjøre mer vondt. Så de som maser om smertehelvete til folk som ikke har født enda PÅFØRER faktisk lytterne sine verre fødsler enn nødvendig...

 

Jeg vet at jeg har vært heldig i mine fødsler, både hvordan kroppen min nå en gang føder, at jeg har fått god hjelp underveis, og at jeg har trent bra selv.

 

Men her er eksempler på smerter JEG syns er mye verre enn fødsler:

 

- Tannpine!! Skrekk og gru! Tusen ganger verre! Sist gang ULTE jeg! (på kontoret.....)

- Skikkelig vonde luftsmerter

- Å klemme fingeren veldig veldig hardt i en dør

- Å forstue foten skikkelig

 

Jeg skulle ønske førstegangsfødende - og alle andre fødende - fikk gå inn i fødsel trygge i en forvissning om at dette kommer til å bli en skikkelig hard arbeidsøkt, men det kommer til å gå bra. Jeg kommer til å få den hjelpen jeg trenger. Det finnes smertelindring om jeg vil ha. Dette skal jeg klare!!

 

 

 

 

[_Noname_]

Kanskje de som sier det bare har født med smertestillende og kanskje forventa på forhånd at smertene skulle forsvinne, men så gjorde det liksom vondt likevel og da mente de det var ille. Og hvis man bare har født med smertestillende har man ikke akkurat noe sammenligningsgrunnlag i forhold til det å føde uten smertestillende, så det er kanskje derfor? bare en teori... Jeg er sikkert på bærtur men..

[_Noname_]

Helt enig polyanna. Er dritteit med folk som kommer med skremselspropaganda i forhold til fødsler.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Det høres jo hyggelig ut, det dere skriver. Selv har jeg aldri født, men jeg lurer på en ting, nøffemor.

 

Jeg trodde man bare kunne få epidural etter 3-4 cm åpning - fordi ellers ville fødselen stoppe opp?

 

Hvor lang tid tok fødselen din?

 

[Lirum]

Jeg for min del har født to ganger uten smertelindring ( er redd for medikamenter og stikk og styring av meg) - og har vært heldig, det skal påpekes. Uansett, å føde er hardt hardt arbeid, og det gjør nok vondt. Men jeg syns det var mye vondere å brekke lilletåa, jeg!

 

En fødsel er ikke alt på en gang heller, det er litt og litt - og så sant det går bra og framover og ikke trekker for lang ut i tid, så er det mer enn overkommelig!

 

Jeg syntes at å grue for smertene var værre, men det er selvfølgelig etterpåklokskap!

 

Sånn sett er jeg enig med nøffemor, man trenger ikke oppleve smertene som så stor del av det hele , enten man velger med eller uten epidural!

 

 

 

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Hei!

Jeg skrev i et annet innlegg her at min fødsel nok var det vondeste jeg har opplevd noen gang. Men jeg har ikke brekt noe, operert noe (unntatt snittet) eller hatt skikkelig tannpine (som dere trekker fram som vondere). Kanskje ville det vært vondere for meg også, hvem vet?

 

Uansett om det var mitt vondeste "øyeblikk" i livet så langt mener jeg også det handler mye mer om jobb enn smerter. Lystgassen tok bort mye for meg, men selvfølgelig gjør det vondt. Tenkte på forhånd på hvor vondt det ville være, men umulig å forestille seg før en er der. Smertene er der mens det står på, men forsvinner like fort som de kommer. Utmattelsen etter jobben en har gjort sitter i lenger.. Nå fikk jeg hastesnitt da, så ble annerledes for meg, med operasjonssår osv.

 

Men nå som jeg er andregangs tenker jeg ikke mye på smertene, de er overkommelige. Tenker mer på om alt er bra med baby, og om fødsel går som den skal eller om jeg er nødt til å ta snitt igjen (muligens pga morkaka).

 

=)

[hønemor-76 fødte 130707]

Slenger meg på denne.. har selv født 2 barn og venter nå nr 3..

Brukte ikke noe smertestillende med noen av de 2 første men tror garantert jeg kommer til å gjøre det nå... føles sånn nå hvertfall..

Syns det var rett og slett kjempevondt men det gikk fort over.. som sagt før her.. om det er det vondeste jeg har vært med på..

Kan liksom ikke sammenligne en fødsel med annen smerte syns nå jeg da..

Når man føder er det hvertfall smerter som gir mening... du vet at hver smerte fører deg nærmere babyen din.. og det finnes mange hjelpemidler man kan få...

Eneste jeg syns er at man blir litt mer pysete for hver gang.. hvertfall jeg da.. som sier nå at jeg skal ha smertestillende men som har født to ganger uten og det gikk veldig bra.

Hadde en fødsel hvert så uutholdelig vond hadde vi vel ikke født så mange barn som vi gjør...

Blir like fort glemt igjen som den kommer!!

[Gjest]

Det stemmer at de fleste ikke anbefaler epidural før man har 3-4 cm åpning. Det finnes nok unntak. Jeg har hørt noen i helsevesenet si at for kvinner som er helt ekstremt redde kan de gjøre unntak, f.eks. hvis de skal sette i gang fødselen. Fødselen kan ofte bli mer smertefull fra første stund når den blir satt i gang, så derfor kan man visst i enkelte tilfeller kombinere kur og epidural fra et meget tidlig tidspunkt. Men det heter seg at man bør ha hatt en del åpningsrier og fått 3-4 cm åpning før man får epidural. Men smertene er ikke uutholdelige så tidlig i fødselen heller, så ut i fra min egen erfaring så har jeg først trengt epidural når jeg har fått 3-4 cm åpning.

 

Min første fødsel tok ca. 12 timer fra jeg kom inn på sykehuset til ungen var født. Den andre fødsel tok ca. 7 timer fra jeg ble innlagt på føden til ungen var ute. I journalen min stod det at den andre fødselen var aktiv i bare litt over 4 timer. Jeg fikk drypp da for å få fortgang på det hele, så jeg fikk epidural kort tid etter at dryppene ga meg sterke og hyppige rier. Jeg har fått epidural begge gangene når jeg har hatt 4 cm åpning, det er da riene har blitt virkelig vonde for meg.

[Lirum]

hei Lillegull!

 

Så diplopatisk du svarer! .-)

 

Vi som har hatt "normale fødsler" og liksom fått det gjort mens kreftene ennå var der osv osv... det er lett å hisse seg opp, og om du syns fødselen var vond, og faktisk det vondeste du har opplevet, så er det jo ikke noen anledning til å diskutere det!! Og som du sier endte det med hastesnitt og da regner jeg vel med at det var en langvarig fødsel med en ganske dramatisk avslutning, og da rekker en jo kjenne litt på frykten også - og frykt + smerte er en krutt-kombinasjon!

 

Det er en balansegang det der, å dele av personlige erfaringer og hva det legger på andre/hva andre kan føle i forhold til dette! Men fødsel ER jo svært personlig, og det er kanskje litt overdrevet og tillate seg å oppfatte andres ergaringer som påståtte allmenne sannheter!?

 

Hastesnitt er min frykt, jeg får spader av å tenke på den der kniven, faktisk er jeg redd hele anestesier. Kjenner meg dårlig og trist av det, har hatt inngrep i narkose før nemmelig!

 

Lykke til med din andre fødsel :-)

 

 

 

 

 

 

[Lirum]

Hoi hønemor!

 

Jeg er også 3.gangs - og jeg gruer meg mer enn jeg har gjort før - og jeg har også to drømmefødsler bak meg... uten smertestillenede, og uten traumer og dramatikk! Jeg forstår ikke hvorfor jeg kjenner meg mer pysete denne gangen. Mulig det er de to usannsynlige intense riene mot slutten sist gang -

 

Men jeg har hørt det før, at det ikke er uvanlig å betenke seg litt i forkant av fødsel nr 3!

 

Jeg har begynt å tenke på og ønske meg MULIGHETEN for å forløse i vann... tenker meg at det vil kunne dempe intensiteten litt!

 

Men siden det er 4 dager til termin, må jeg jammen få gjort noen mentale forberedelser!

 

Få det unnagjort er vel mere min holdning :-)

 

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Fødselen var ikke langvarig nei, null til full åpning på 2,5 time + pressing i 1/2 time før de stoppet den for å ta snittet.. Åpninga hadde gått så fort at gutten ikke hadde rukket å vri seg til slik han skulle, så han satt fast. Men dramatisk det var det.. =)

 

Diplomatisk? Hmm.. Jeg skriver det jeg opplevde under min fødsel, som andre her gjør, dette er bare min erfaring. Jeg sier ikke at andre trenger å synes fødsel gjør så innmari vondt som jeg gjorde, men diskusjonen går jo ut på at noen påstår fødsel er det vondeste en kan oppleve.. Det sier jeg ikke, men så langt i mitt liv er nok min første fødsel det vondeste.. Neste kan jo gå som en drøm (*håpe*håpe*).. =)

[Anonym bruker]

Er dette litt småfrekt innlegge eller formulerer du det bare litt rart?? Skjønner ikke hav du mener er diplomatisk med svaret, lillegull hisser seg vel ikke opp (virker jo som du sikter til henne da), og hun legger vel heller ikke på andre hva de skal tenke og føle.....?????

 

Beklager om jeg misforstår innlegget ditt, men da jeg leste det nå virka det som kritikk på det lillegull skrev her, og det synes jeg ikke hun fortjener ut fra det svaret hun ga, som var hennes erfaring... Så deerfor spør jeg nå..

[Anonym bruker]

Dette siste var til hun over lillegull her.. Som sier alt det om diplomatisk osv osv..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner heller ikke hva Lirum prøver å si. "Diplomatisk", hva i all verden mener hun med det??

 

Kanskje hun bare sliter med å formulere seg, for jeg forstår virkelig ikke hva hun mener.

 

Jeg reagerte ikke på noe som helst i innlegget til Lillegull. Det var vel bare en vanlig, nøktern beskrivelse av en fødsel?

[Gjest]

Ja er så enig med deg! Dessuten synes jeg det er trist at mange damer driver og skremmer opp førstegangsfødende på denne måten.

 

Det er bra at du skriver et sånt innlegg sånn at de som er redde for å føde, kan få lese det som du sier! Hva med å si noe om dette på siden om fødselsangst?

[Polyanna71]

Nei, Lirum skrev et hyggelig og vennlig svar, og det er vel rett og slett vanskelig å forstå for noen...

 

Jeg hadde ikke noen problemer med å forstå Lirums innlegg. Ikke Lillegull heller, tydeligvis...

 

Det var rett og slett et kompliment til at Lillegull klarte å formidle SIN fødsel uten å hevde at "SIDEN DET VAR SÅNN FOR MEG SÅ MÅ DET VÆRE SÅNN FOR ALLE!", som enkelte gjør. Dilpomatisk, altså.

 

 

[riho1]

Jeg syns alle må få ha sine fødselsopplevelser om det er det verste de har opplevd eller om det ikke er det.

Men en trenger ikke skremme andre med egne opplevelser, for fødsler er så individuelt.

 

Kroppen har også innebygd et forsvar som gjør at vi glemmer den smerten vi har gått gjennom etter en fødsel. Det er nok grunnen til at vi går gjennom dette flere ganger.

 

Jeg har tidligere i svangerskapet grudd meg til fødselen, men det er ikke fordi noen har skremt meg, men fordi jeg selv syns det var en tøff fødsel forrige gang for 9 år siden. Hvor jeg da ikke syns jeg hadde god effekt av Epidural.

Har fått vite av jordmoren min nå etter at vi gikk gjennom forrige fødsel at legen kunne kommet og justert nålen slik at den fikk bedre effekt.

 

Nå har jeg roet meg ned og venter bare på riene som skal komme, noe som også mulig er innebygd i kroppen.

 

Mye handler om uvisshet tror jeg.

 

mvh