Flere som ikke skal ta duo-test, fostervannsprøve eller noe slikt

[sistemann]

Jeg hadde ikke klart å "ta bort" fosteret heller om prøvene skulle vist at fosteret mitt har kromosonfeil eller lignende. Kanskje jeg burde tatt test for å vite hva som ventet oss..? Blir så usikker når det ser ut til at "alle" dere andre "modne" velger å teste !

[Artemis*på overtid*]

Det er vel opp til hver enkelt!

Jeg vet at jeg ikke har mulighet til å ta meg av et barn med kromosomfeil eller andre genfeil, eller problemer- så for meg er valget enkelt.

Men som sagt, en får respektere hverandres valg.

 

Ved min forrige to graviditeter var aldri dette et spørsmål eller aktuelt - nå i moden alder (snart 38) vet jeg at jeg kan, og takker ja.

[sistemann]

Ja det må jo være hvert enkelts valg. Det er viktig at hver enkelt kjenner på dette selv. Og jeg respekterer at andre kan ta andre valg. Jeg tror jeg kan ta meg av et barn med kromosonfeil og kan derfor ikke velge det bort. Men det er ingen tvil om at jeg ønsker meg et "friskt" barn.

 

Men er det andre grunner for at jeg skal ta disse prøvene. Bør jeg gjøre det for å være forberedt. Når jeg har tilbud om disse undersøkelsene så er det kanskje dumt å ikke ta imot. Andre som tenker på det ?

 

 

 

 

[Dukkedeisi]

...heia! Vi har valgt å ikke ta noen tester. Det vil helst gå godt:)

[Gjest]

Vi har etter grundig vurdering valgt å ikke ta duo-test. Jeg er ikke kategorisk mot å "velge vekk" foster som har lidelser som ikke er forenelig med et godt liv, men de eventuelle avvikene som kan avdekkes ved duo-test ville ikke medført at vi ville valgt abort. Vi satser på at det går bra, og tar det som kommer ;-)

[gull-ønske]

Selv håper jeg på en attpåklatt i moden alder (snart 42). Har tenkt endel på saken, men har vel kommet til at jeg nok hadde takket ja til duotest siden dette ikke gir noen risiko. Dette ønsker jeg for å helst bli beroliget såklart, men dersom det skulle være noen avvik ønsker jeg å være mer forberedt på dette. Kanskje lettere å takle dette rett etter fødselen dersom man har bearbeidet det litt på forhånd, men jeg vet jo ikke.

 

Forstår deg veldig godt dersom du ikke ønsker det. Men er man veldig redd og engstelig for dette er det kanskje greit å ta noen tester.

 

Hmm, ble faktisk litt i tvil selv nå, trenger jeg egentlig å vite?

[Gjest]

Jeg synes det er er vanskelig tema og respekterer at det finnes ulike synspunkter på dette.

 

Jeg opplevde nylig å miste midt i svangerskapet, barnet hadde en sjelden genetisk feil og døde i min mage. Barn som har denne feilen dør som regel under svangerskapet og hvis de blir født lever de i gjennomsnitt 1 uke, det er ikke forenelig med liv. Dette er ikke noe dere må bekymre dere for at skal skje med dere, for sjansen er som sagt veldig liten.

Fordi det har skjedd meg 1 gang, har jeg en ørliten sjanse for at det skal skje igjen.

Jeg er over 35, har ingen barn fra før og prøver nå å bli gravid igjen.

Jeg vurderer å ta imot tilbudet om tester.

[Lone35 =0)]

Kjære HI

Jeg tok fostervannsprøve for en liten måned siden pga noe de så på UL. Duotesten var fin den men vi takket ja tilslutt til tilbudet om fvp. Sju timer etter prøven fikk jeg vannavgang! Heldigvis stoppet det etter noen timer, Jeg kom ikke så langt at det utviklet seg til rier, men jeg ble innlagt på sykehuset hvor jeg og sambo levde med skrekken til neste ettermiddag. Lekkasjen har imidlertid ikke stoppet etter dette. Jeg lekker fortsatt med varierende grad. Jeg er 22+0 nå og fremdeles i risikosonen for dødfødsel om barnet blir født nå.

Altså, poenget er; hvis du ikke vil ta senabort uansett svar på prøven, så la vær å ta fosterv.prøve. Risikoen kan de si er liten, men den er der.

[Gjest]

Jo, dette er ett vanskelig og ømfintlig tema.

Jeg har ofte tenkt tanker rundt dette selv, og snakket en del med mannen min om det.

Jeg blir 38 år tre måneder etter fødselen, og tok det dermed som gitt at jeg ikke fikk tilbud om noe duotest.

Men da jeg var hos legen, mente hun at jeg kunne få det siden jeg blir 38 år samme året som jeg har termin...

Altså, dette gjorde meg veldig usikker. Jeg har lent meg litt tilbake med tanken på at jeg ikke kan få det, og egentlig syntes at det var like greit.

Etter å ha tenkt frem og tilbake etter siste opplysning, så tror jeg at jeg har komt frem til at jeg ikke vil ta imot noe tilbud.

Jeg orker ikke å være i det dilemmaet om å beholde barnet eller ikke.

For meg hadde det vært en grusom avgjørelse.

 

Men all respekt til dere som velger å teste, og som også må velge å ta det bort. Jeg har stor forståelse for at vi er ulike, mener ulikt og takler ting på forskjellig måte.

Som sagt det er veldig ømtålig og vanskelig emne.

[nicco]

Dette er et vansklig tema, og mye vanskligere når du faktisk står midt oppi det!!

 

Når vi skulle ha vårt 5. barn for 3 år siden, hadde vi pratet om det, og var enige om å ta fostervannsprøve. Jeg ble søkt inn etter ul, som forsåvidt var greit. Når de ringte fra sykhuset og sa jeg kunne komme tre dager seinere ble jeg helt skjelven. Ringte dagen før og avbestilte: Jeg tør ikke, ropte jeg i telefonen!

 

Nå er jeg 43 og vi skal ha vårt 6.barn. Tenkte det samme nå: Nå er jeg så gammel at jeg bare MÅ TA FV-PRØVE. Men så kommer tvilen, og redselen for at det skal gå galt. Tok duotest og tidlig ul. Var bestemt på at hvis ul viste noe som ganske sikkert var en feil, så ville jeg ta morkakeprøve der og da.

 

Jeg vet at hvis det ble påvist kromosomfeil, så ville jeg hatt kjempeproblemer med en senabort. Vet jeg ikke ville blitt meg selv igjen etter det. Vet også at kanskje ennå verre ville det være hvis fosteret er friskt og du aborterer som følge av testen. Det er en liten sjanse, og da spørs det om du er på den rette siden av prosentene! Jeg vet også at jeg er 43 år og har 5 unger som krever sitt. Fortjener de å få et handikappet barn som tar masse tid og krefter som de skulle dele på??

 

Innimellom dukker det opp noen på disse og liknende sider, og på TV for den saken skyld, som har fått barn med downs og som bare nyter livet og har ingen problemer. Kjempefint at sånne finnes, men det er også så veldig mange andre som får downsbarn med hjertefeil, epelepsi og andre følgetilstander. Har selv jobbet med dette, og det er ikke lett når du ikke klarer å ta vare på barnet ditt lenger, når de som skal avlaste deg blir utbrent osv. Denne saken har mange sider, og er er ikke enkel uansett hvordan en ser det.

 

Diskuterte med ei venninne for en stund siden, hun har to barn. Hun syntes det hørtes for enkelt ut å bare ta en test og velge om en vil ta abort eller ikke etter halvgått svangerskap! Enkelt??

[minstener7mnd]

Hei

Jeg er 41 fødte en sønn for 7mnd siden og er gravid igjen nå. Vi tok ingen test forrige gang og skal heller ikke gjøre det nå. Fordi vi er enig om at vi skal beholde det uansett og da synes vi ikke det har noen hensikt. Dette er ikke noe enkelt tema, men vi har nå valgt å gjøre dte sånn.

 

Lykke til!

[drømme*]

Hei :-)

 

Vi har tatt Duo-testen, men har ikke fått noe svar ennå..

Det har satt igang en masse tanker hos meg, .. jeg har ikke lyst å ta fvp,for jeg vet med meg selv at jeg vil få store problemer med å fjerne ungen selvom det skulle være kromosomfeil.

Sambo er ikke klar for 'en sånn unge' og ser ikke fram til å være 'småbarnspappa' resten av livet...

Som det står over her, så vil det helst gå bra da. Men om det skulle gå sånn, er det rett overfor sambo å få den ungen? Eller er det rett av han å kreve at jeg skal fjerne den?

[Ma-i]

Jeg er ikke gammel nok til å få tilbudet og har 3 fra før.

Men jeg har også sa i uke 16 og vet at det er en fødsel, har hatt 4 SA og det er like ille hver gang.

Både dette og siste svangerskapet er komplisert. bla med tidlige rier og fare for tidligfødsel.

Har vært rtil mange Ul og har hørt både det ene og det andre..ikke alt like positivt.

 

Fikk tilbud om FVP , pga av dise sene SA , men har nettop pga av de valgt ikke å ta, siden det er så stor risiko for meg fra før med sa. Og at jeg uansett ikke hadde greid å ta senabort.

 

At andre velger det og av hensyn til seg og andre barn syns jeg er helt greit, men man bør være forberedt på å gjennomføre det også, det er vanskelig uansett.

 

Vi håper jo alle på et frisk velskapt barn.

[august2007]

Jeg er 40 år og tok fostervannsprøve på rikshospitalet 20 februar. Dette ble utført av en hyggelig og dyktig lege. På forhånd gruet jeg meg veldig til selve prøven og jeg hadde også hørt om alle mulige slags komplikasjoner osv i etterkant av inngrepet, alikevell valgte vi å utføre denne, denne graviditeten er ikke planlagt og vi er veldig bestemte på hva vi gjør hvis det viser seg at noe er galt på prøven, jeg føler at jeg ikke har kapasitet til et barn med sterkt handikapp. Jeg har en søster med en datter med psykisk- og fysisk handikap og vet alt om dette. Hadde jeg vært yngre hadde jeg uten tvil tatt det som det kom, men ikke nå som jeg snart er 41 år og har to barn fra før. Dette er en avgjørelse som ikke er lett å ta, men for meg føles det riktig, og jeg mener dette er opptil hver enkelt å å vurdere utifra egen livssituasjon.

Hvis jeg hadde vært i tvil om hva jeg hadde valgt hvis prøven ikke skulle være bra så tror jeg at jeg hadde valgt å la være.

 

Kan også nevne at jeg ikke har hatt noen komplikasjoner etter selve prøven, inngen smerter og ingen lekkasjer av fostervann. 4 dager siden den le tatt nå.