Barnevernet

[Anonym bruker]

Dette innlegget passer egentlig ikke noe steder. Så nå prøver jeg her.

 

Ped.leder i barnehagen til min sønn mente etter foreldresamtale at jeg hadde sagt at jeg slo sønnen min. Dette fikk jeg telefon om to dager etter samtalen. Fikk på møte vite at de faktisk hadde vært bekymret for mange forhold ved min hjemmesituasjon et halvt år, uten å gi meg beskjed. Ut fra bekymringsmeldingen ser jeg at hun har misforstått meg på det groveste i nesten alt jeg noengang har sagt til henne. I samtale opplever jeg henne hånlig og arrogant, hun sier blant annet at hun ikke ser hvorfor vi skal snakke om forholdene da det bare blir ord mot ord.

 

Dette er to mnd siden nå. Melding sendt til barnevernet. Har vært til samtaler der. Vi hadde hjemmebesøk på onsdag. De sier at de ønsker å henlegge saken uten tiltak. Som de sier har de ikke sett noen grunn for bekymring. I barnehagen har jeg godt samarbeid og god kommunikasjon med alle, uten om ped leder. Hun har unngått meg siden november. Møter ikke blikket mitt når vi ikke har kunne unngått hverandre.

 

Det jeg trenger råd i forhold til er at barnevernet nå tilbyr oss en samtale med styrer og ped leder, med barnevernet til stedet. Dette for å bedre samarbeid. Barnevernsped. var klar på at det kun var et tilbud og ikke et krav.

 

Jeg føler jeg har hatt mange samtaler med barnehagen, uten å komme noen vei. Hun insisterer på at jeg har sagt at jeg slår, at jeg har sagt jeg er sliten av sønnen min, at jeg har sagt jeg syns barneoppdragelse er vanskelig pga to ulike kulturer, at jeg ikke har gått til lege med sønnen min osv.osv. Min side av historien er en ganske annen. Og så lenge hun tidligere har sagt at hun ikke ser noe grunn for å snakke om tingene fordi det bare er ord mot ord. Da kan ikke jeg se at det skal kunne bli noe annet nå. Hva syns dere vi burde gjøre... Jeg har bare lyst til å bli ferdig med alt og tenke på den lille erten i magen min som nærmer seg 12 uker med stormskritt. Dette har vært en råtøff prosess som har blanda seg med kvalme og ubeskrivelig trøtthet.

[Cosima]

Ingen enkel situasjon du har havnet i!

 

Jeg tror selv jeg ville tatt i mot tilbudet om samtale med flere parter tilstede. Iom at barnevernet mente det ikke var noen grunn til bekymring, tror jeg nok de vil være på "din" side når det gjelder å få klarhet i hva som ble sagt og faktisk ment. Det vil jo ikke kunne bli en samtale hvor man sier at den ene eller andre part har rett, men kanskje heller får frem hvilke oppfatninger du og ped.leder har om hva som har blitt sagt tidligere.

 

Jeg tror også det kan være godt for deg å snakke med andre tilstede, da kan det ikke bli ord mot ord. Tror også det kan være bra for deg og legge det hele litt bak deg så du kan konsentrere deg om familien og graviditeten.

 

Jeg ønsker deg lykke til og håper det løser seg!

[mittlillebøllefrø&bøllefrøkna]

Hei!

 

Først av alt vil jeg si at det var en fryktelig lei situasjon og håper det ordner seg så fort som mulig for deg!

 

For det andre så vil jeg si at jeg jobber som ped.leder i barnehage. Dette sier jeg ikke for å være "på lag" med din ped. leder. Det jeg vil si er at barnehagen har en PLIKT til å melde eventuelle bekymringer til barnevernet. Deretter er det barnevernet som har det overordnede ansvaret for at saken blir fulgt opp. Jeg har selv vært i nær samarbeid med barnevernet som gjør at jeg kjenner til hvordan de jobber. Og tro meg, det skal mye til at de tar en helt feil slutning (vet ikke helt hvordan jeg skulle formulere det...). Selvom man ofte hører og leser om det motsatte..

 

Det jeg vil råde deg til er et videre godt samarbeid med barnevernet, det er som regel det beste man kan gjøre. Da viser du at du ikke har gjort noe galt, og at du er voksen nok til at du vil rydde opp i eventuelle misforståelser! Tydeligvis har de funnet ut at det ikke er noe bekymringsverdig i ditt forhold til barnet ditt, så det er vel egentlig bare for å følge opp og være 100 % sikker på at det er sånn!

 

Veldig viktig i slike situasjoner å være åpen og ærlig

 

Uansett hva ped.ledern din sier og mener, så ser barnevernet hva du står for. Bare fortsett å vær den gode mamman du er, så skal du se at det ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

Hei,

Synes det er så trist at dere skal måtte oppleve slikt når dere burde få ta det med ro og bare kunne glede dere over det nye liv som du bærer på.

Tror kanskje enda det lureste er å stålsette seg og gå til det møte som barnevernet tilbyr. I hvert fall hvis dere må fortsette å bruke den samme barnehagen og kommer til å møte ped.leder regelmessig. Da vil det sikkert være lurt å ha en rolig dialog med barnevernet tilstede. Behold hodet kalt og vær gjennomtenkt. Gi dere selv en belønning og reis hjem å spis en god middag eller gjør noe koselig sammen alle tre etterpå.

Lykke til//

hilsen

et medmenneske