Menn og meninger om smertestillende under fødsel

[_Noname_]

Nå har jeg lest mange innlegg der noen har sagt at menn har blanda seg borti det med smertestillende. Hva tror de at de er. Tror de at de har noenting som helst de skulle ha sagt i denne saken? Det er jo ikke de som skal føde og de har jo slett ingenting med å bestemme over dama sin kropp og ikke minst han slipper å ha det vondt.

 

Jeg mener det at siden kvinnen hverken får lov til å røyke, drikke alkohol, ikke drikke for mye kaffe og diverse under svangerskapet så skal ikke sånne menn få lov til det heller. Hvis mannen mener han kan bestemme over dama sin kropp, så skal faen meg hun få bestemme over hans kropp også. Rett skal være rett Og hvis mannen ikke finner seg i det så får han holde den svære kjeften sin.

[Gjest Antarctica]

Det virkelig merkelige er jo at jenta liksom var litt på gli, hun skulle ha vannfødsel fordi han vil det osv. Fælt, fælt, fælt.

[Anonym bruker]

Det er dessverre mange kvinner som selv i 2007 er "underkuet" mennene sine. Det hagler med eksempler på dette her inne på barnimagen!

 

Det finnes utrolig mange kvinner med elendig selvtillit, som ikke tror de er "verdt" noe uten en mann - og som finner seg i alt han sier og gjør, fordi de er livredde for å bli dumpet. Det er helt tragisk, men sånn er det.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

En ting er at noen menn har meninger om dette med smertestillende. Greit nok at de engasjerer seg, for så vidt.

 

Mer sprøtt er det at flere damer her inne åpenbart synes det er helt naturlig at det er mannen som BESTEMMER om hun skal bruke smertestillende. Det er virkelig sprøtt. Fatter ikke hvordan de i det hele tatt kan tenke på at det HAN som skal bestemme over DERES kropp.

 

 

 

 

[Gjest]

Jeg ble utsatt for dette første gangen jeg var gravid. Min mann var imot at jeg ville ha epidural, han mente at fødsel er naturlig og det naturlige er å føde uten noen form for bedøvelse hvis alt er normalt. Til og med lystgass var han imot. Men jeg ga faen i det, jeg kontaktet sykehuset tidlig i svangerskapet og fikk overjordmor og legens skriftelige løfte om at jeg skulle få epidural tidlig i fødselen når den tiden kom. Så uansett hva min mann mente om smertestillende i fødsel, så ga jeg blanke F i det! Når mannen min var imot smertestillende i fødsel, så hadde jeg absolutt glede av å føde med bedøvelse for å håne min mann og alle andre som har prinsipper om at det riktige er å føde uten bedøvelse. Jeg ville aldri i livet latt meg dominere av en mann som prøvde tvinge meg til å føde uten bedøvelse! Nettopp fordi jeg fikk vite tidlig i svangerskapet at mannen min hadde den oppfatningen han hadde (at han var imot smertestillende i fødsel, så sant man ikke har en veldig komplisert fødsel) så sørget jeg for å forsikre meg om at jeg skulle få epidural i fødselen. Etter at jeg hadde født første gangen, og mannen min hadde sett hvor fint epidural virket på meg, så hadde han heldigvis forandret oppfatningen. Så andre gangen jeg fødte hadde han ikke noe imot at jeg tok epidural igjen. Denne gangen har jeg ikke diskutert det med han, men jeg kommer til å kreve epidural igjen uansett, så.

 

Jeg mener i alle fall at menn har ingenting med å si at kvinner ikke skal få smertestillende når de føder. En mann kan ikke sette seg inn i hvor vondt det være å føde, så en mann bør holde kjeft der.

[_Noname_]

You go girl!!!

[Gjest MammaTil2 & LynVingen]

Menn må vel få ha meninger om det som skjer under fødselen, men det betyr ikke automatisk at det de sier er "opplest og vedtatt". Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å være i et forhold med noen som tror de kan bestemme for deg i så stor grad - eller hvorfor noen tror de må la partneren ta denne typen avgjørelser over hodet på dem c",)

 

 

[Polyanna71]

For meg er det opplagt at det er jeg som bestemmer i min fødsel. JEg bestemmer over jordmor også, i mitt hode. ;-)

 

Men mannen min skal bli far til et barn, jeg respekterer ham og meningene hans, og dersom han hadde vært for eksempel bekymret over effektene smertelindring kan ha på barnet, så ville jeg HØRT på det. Jeg syns for eksempel en mann skal ha lov til å si at han ønsker at det ikke skal brukes petidin, fordi det påvirker barnet. Så er det selvsagt kvinnen (og medisinks personell) som BESTEMMER.

 

Da jeg andre gang bestemte meg for vannfødsel så gjorde jeg det helt uten å tenke på å spørre mannen min. Det viste seg at han gikk rundt og var bekymret for dette. Jeg hadde jo vært så glad for epiduralen sist, og han opplevde nok også den første fødselen som mer dramatisk enn det jeg selv gjorde. Så da satte jeg meg selvsagt ned og hørte på ham og hva han var redd for, forklarte hva jeg hadde tenkt, osv.

 

Så da fødselen kom så var han også trygg og "med" på beslutningen. Og fikk en mye bedre opplevelse enn han ville fått om jeg ikke hadde giddet å høre på ham.

 

Men klart, hadde han kommet og ville BESTEMME så hadde jeg klasket ham i hodet med en fisk!