Adferd i barnehagen kontra hjemme

[JegMamma!]

Adferd i barnehagen kontra hjemme

 

Vi har en gutt på 2 år og 9 mnd og sliter med trass og sinne fra gutten vår om dagen. Det er helt normalt, det er ikke det - men i barnehagen er det jo som kjent "ikke noe problem" med noen ting, der spises skorper, måltider inntas i ordnede forhold, det kles på uten hyl og nekting, skiftes bleier uten ville protester, osv osv ...

 

Min mor har oppdratt oss tre søsken uten barnehage, og kan ikke huske (vel, vel ...) at vi hadde slike anfall av trass av noe art - og hun satte meg på en tanke. Hvordan er det egentlig når man har barnet sitt hjemme og gjerne med andre søsken? Får man til en mer "selvsagt" disiplin og orden i rutiner og gjøremål med barnet, tro? Blir barnet litt forvirret av "to sett med regler" og tar ut all sin oppsparte trass hjemme med "det ufaglærte personell" (mor og far) som kanskje i tillegg har litt dårlig samvittighet og skal være så snille og hyggelige som mulig mot sin lille, etter 7-8 timer i barnehagen?

 

Bare noen tanker jeg gjør meg i all min uvitenhet, for barnesinnet er for meg et mysterium på mange måter.

 

Hadde vært interessant å høre fra noen som har barna sine hjemme, eller har erfaring fra begge deler.

[Bægge dætern]

jeg tror du er inne på selve kjernen i problemstillingen.

i barnehagen er det faste rutiner hver dag som sjelden avvikes, alt skjer i en bestemt rekkefølge og det stilles ikke spørsmål ved det som gjøres. enkelt sagt; for barnet finnes det i barnehagen ikke noe alternativ til det som skjer,være seg påkledning, matsituasjon eller dorutines/håndvask. slik må det være i en barnehage der man ønsker at opptil 18 barn gjør det man vil under "ledelse" av tre voksne. barn er vanedyr og gjør det som forventes av dem, de er også etterlignende og gjør det de andre gjør, en treåring vil feks sitte i ro ved bordet i kraft av at alle andre gjør det (hjemme reiser du deg kanskje nå og da for å hente/ordne ting? begynner å rydde bordet før barnet er ferdig for å spare tid?)

i tillegg er trass helt naturlig i selvstendighetsprosessen og en sunn reaksjon fra barnets side. hjemme er det trygt å ta det ut fordi man ikke risikerer å miste gunst hos de voksne der.

barn klarer fint å forholde seg til at forskjellige personer har forskjellige grenser så lenge den enkelte er konsekvent i sin oppdragelse, det gir trygghet ; ))

 

en med erfaring fra begge verdner

[Anonym bruker]

spennende tema faktisk! :-)

 

vår lille på snart 2 år blir hysterigsk hvis vi HJEMME legger han i voksiposen og tar den igjen. det er heeelt uaktuelt...

 

mens de i BARNEHAGEN, - no problem! går som en drøm! :-) vel så bra det altså, men litt merkelig også spør du meg...

 

 

fetteren min er noe eldre enn vår gutt, og han har ALDRI sovet i vogn hjemme, med mindre de har gått tur i TRE timer. sovet så å si aldri med andre ord. de har stått å rugga vogn i full frustrasjon, men til ingen nytte. i barnehagen derimot, løper han til sovevogna si, og er sååå klar for å kose seg! kan sove 2 timer uten en bitteliten lyd! :-)