Adferd i barnehagen kontra hjemme

[JegMamma!]

Vi har en gutt på 2 år og 9 mnd og sliter med trass og sinne fra gutten vår om dagen. Det er helt normalt, det er ikke det - men i barnehagen er det jo som kjent "ikke noe problem" med noen ting, der spises skorper, måltider inntas i ordnede forhold, det kles på uten hyl og nekting, skiftes bleier uten ville protester, osv osv ...

 

Min mor har oppdratt oss tre søsken uten barnehage, og kan ikke huske (vel, vel ...) at vi hadde slike anfall av trass av noe art - og hun satte meg på en tanke. Hvordan er det egentlig når man har barnet sitt hjemme og gjerne med andre søsken? Får man til en mer "selvsagt" disiplin og orden i rutiner og gjøremål med barnet, tro? Blir barnet litt forvirret av "to sett med regler" og tar ut all sin oppsparte trass hjemme med "det ufaglærte personell" (mor og far) som kanskje i tillegg har litt dårlig samvittighet og skal være så snille og hyggelige som mulig mot sin lille, etter 7-8 timer i barnehagen?

 

Bare noen tanker jeg gjør meg i all min uvitenhet, for barnesinnet er for meg et mysterium på mange måter.

 

Hadde vært interessant å høre fra noen som har barna sine hjemme, eller har erfaring fra begge deler.

[Opp og hopp]

Hei! Vi har hatt gutten vår i barnehagen 50 % så da har han jo også vært mye hjemme med meg. (Han er faktisk også 2,9 år!) Han er veldig snill og lite trassig egentlig så det med at alt er greit i bh stemmer for så vidt overens med oppførselen hjemme hos ham. Så jeg vet ikke helt hva det kan skyldes det dere opplever. Kanskje han føler seg trygg nok hjemme til å vise at han har egne meninger og vet at dere elsker ham uansett? Det var bare en tanke fra meg.... Uansett, lykke til videre og ikke ha dårlig samvittighet for å ha gutten din i barnehagen!

 

[Gjest]

Har det på samme måte som deg. I barnehagen spiser hun opp maten sin med skorpe uten å krangle, kler på seg selv, elsker å bytte bleie og leker uten krangling. Men, hjemme spiser hun nesten ikke, skal IKKE ha ny bleie, hyler hvis hun ikke får viljen sin og skal iallfall ikke ha på seg jakke når vi skal ut..

Lurer på om hun er mer trygg på oss og tør å si fra litt, kanskje hun er litt usikker i barnehagen siden det er mange å forholde seg til..hm...

[Tenker på nr 4]

Har en gutt på 2år vi også, og det er det samme her. Han er kjempe snill i bhg, men med en gang jeg kommer blir han en anna som regel. Han blir jo kjempe glad for at jeg kommer, men når jeg skal kle han, blir han helt vrang.

Jeg tror rett og slett det bare er en periode de har. Håper iallefall det.

 

[Meg og bøllegutta!!]

Hehe................

 

Gutten vår er også litt ulik i oppførsel hjemme og i barnehagen.

For det første er han helt propell i barnehagen og litt mer rolig hjemme.

 

Han er selvfølgelig også mer trassen hjemme, men nå har han faktisk begynt å protestere på å spise skroper i barnehagen hehe!!! Blir skikkelig irritert på de voksne som tvinger han til å spise skorper før han går fra bordet hehe....... begynner å bli varm i trøya der tror jeg!!

 

Han blir kjempe glad hver gang vi kommer for å hente han, men han vil ikke hjem. Da løper han rundt og leker og viser oss ting...

 

Når vi da til slutt må dra er de hyl og skrik og en kamp for å få på klærne hehe.........

[La Perla]

da min yngste begynte i barnehage sa styreren der at han sannsynligvis kom til å endre oppførsel hjemme (han var 2 år da han begynte).

 

Hun sa at dette var helt vanlig, og en naturlig ting.

Hun forklarte det slik, at når de kommer i barnehagen, føler de at de er nødt til å tilpasse seg og følge de reglene som er der. Det er masse å forholde seg til, og siden dette ikke er deres egen hjemmebane og de ikke føles seg så trygge og kjent der som hjemme, føler de at de "må" leve opp til de forventlingene og kravene som stilles der.

De mister noe av den kontrollen som de er var vant til å ha hjemme.

 

Når de så komme hjem om ettermiddagene og i helgene, blir dette er slags "lufteluke" - de kan slappe av på kravene og ta tilbake kontrollen de mister mens de er i barnehagen.

 

Dette må de få lov til, innen rimelighetens grenser selvsagt, sa hun, for det er noe helt naturlig, at de trenger å senke skuldrene og løsne litt på de stramme tøylene fra barnehagen.

 

Min gutt ble heldigvis ikke spesielt vill og trassig av barnehagestarten, men det hadde altså vært helt naturlig om han hadde blitt det.

 

[Rose -3. troll i 2012]

JegMamma! Skulle tro at du skrev om min unge...

 

ofte så blir jeg møtt med ham ferdig påkledd i døra. Dagmamma ser at jeg kommer og dermed kler på ham i hui og hast for at jeg skal slippe trøbbel.

 

Hjemme kan han gå en hel dag på kun frokost, hvis jeg i det hele tatt får ham til å spise frokost. Vil ikke ha noe mat.

Dagmamma forstår ingenting for han spiser godt hos henne.

 

Min mor ser det samme når hun passer ungen, i det jeg kommer inn døra blir han full av faenskap og ignorer alt mormor sier..

 

Jaja det går vel over om noen år eller bare inn i en ny epoke!

[Newton & Prinsessen på erten]

Har det på samme måte.. Hjemme er han trassig for tiden, men i barnehagen ser alt ut til å være i skjønneste orden..

 

Men man kan jo trøste seg med en ting da, og det er at barnet har forstått at når vi er "borte" eller ute blant folk så oppfører vi oss pent. Hehe..

 

De fleste barn står vel litt nærmere foreldrene sine enn barnehagepersonellet (håper jeg), og føler vel at de kan vise litt mer følelser og ta det litt mer ut hjemme i vante omgivelser enn det de kan i barnehagen.

 

Slik er jo vi voksne også..

Når vi er på jobb eller ute blant folk holder vi kanskje litt mer igjen enn det vi gjør hjemme når vi diskuterer med mannen vår.

[genoa]

Ser du har fått mange svar, men svarer likevel. Dette er ofte spørsmål en ønsker flere svar på.

 

Jeg har en jente som nettopp har fylt to år hjemme (vi hadde henne til innkjøring i bhg nå, men etter fire uker uten forbedring i hylingen når jeg ikke var der sammen med henne, har vi valgt å ha henne hjemme en stund til. Vi venter en liten om en måned, så jeg er hjemme for tiden selv).

Her er det trass fra morgen til kveld nesten hver dag. Noe det har vært lenge. Hun har utrolig sterk vilje og det er ganske slitsomt. Tror barnets personlighet har mye å si for hvor mye trass det er i hverdagen. Hører stadig om de som har barn som gjør alt de ber om nesten uten nei. Hos oss er derimot "nei" med påfølgende skriking blitt et automatisk svar. Nå kan det jo hende, som du sier, at det er anderledes om man er hjemme med flere søsken, at det blir kjedelig i lengden å være sammen med bare Mamma.

 

Jeg har også jobbet en stund i bhg (3-6 års avdeling) og det er veldig forskjellig hvordan barna reagerer, men de fleste oppførte seg litt anderledes hjermme enn i bhg. Det som sikkert er lettere for personalet i bhg er å være konsekvense på reglene. Hjemme er det lettere at det flyter ut fordi man er slitne etter en lang dag, og det vet nok de små gullungene våre å utnytte. samtidig er det hjemme i trygge omgivelser grensene skal prøves ut!

 

Det går nok over, men slitsomt og tålmodighetskrvende er det!