mot alle odds,men kvier meg for abort.

[Anonym bruker]

Klarer ikke bestemme meg, jeg er gravid for tredje gang, og denne gangen,ikke planlagt... har altså to små barn fra før.

Jeg er i min beste alder.

Jeg har endelig begynt å ta opp skolegang,så jeg etterhvert skal få meg en ordentlig jobb. Nå hindrer en forferdelig slapphet og kvalme meg i å få gjort skolearbeidet.

Samboeren min er arbeidsledig, og jeg vil si litt lat,for han får liksom aldri fingern ut for å finne seg ny jobb. Så vi har dårlig økonomi. Forholdet skranter. Og vi har liten eller ingen tid til hverandre,da barn og skole tar det meste av tiden.

Har nylig flyttet til et nytt sted, så har et veldig lite nettverk,og ingen familie i nærheten.

Til tross for dette,og til tross for at alle anbefaler meg å ta abort, så blør hjertet mitt for den lille skapningen som vokser inni meg. Og som bare har fått denne ene muligheten til et liv. Jeg har likevel bestemt meg for å bestille time til abort, for det skremmer meg så fryktelig om jeg skulle bli sittende igjen med 3 små barn alene. Da forholdet til min samboer er så dødt, så har jeg veldig vanskelig for å se for meg oss sammen for evig tid. Og vil jeg da noen gang finne en ny mann, hvis jeg allerede har tre små på slep? Offameg, har rotet det til for meg.

Er det noen som har noe konstruktivt å komme med? Eller som kjenner seg igjen? Noen som har noen trøstende ord,for føler meg så alene om dette.

[Gjest]

Neida kjære.... du har ikke rotet det til for deg selv! Du har mange muligheter! For det første ville jeg ha tatt meg en alvorlig prat med samboeren min, kansje over en middag etter barnas leggetid? Da må dere bli enig om hva dere ønsker for dere selv og deres forhold videre? Og si det som det er, at du føler det skranter! Når dere er på nett ang dette da kan dere begynne å diskutere barnet dere venter, og få ham til å innse at han må legge en litt større innsats i det å finne seg en jobb, da dette er viktig for økonomien! Du sier du studerer, kjempe kjempe flott! Det kan du ennå gjøre etter barnet er født og evt er i barnehage, dagmamma e.l. Husk toget har aldri gått når det gjelder utdannelse! DU KLARER DET DU VIL! det finnes også gode støtteordninger for deg som mamma og student både fra lånekassen og trygdeetaten:) Visst du mot formodning bestemmer deg for å klare deg på egenhånd, altså uten samboer får du støtte for å klare deg alene også Da ville jeg flyttet nærmere venner og familie som kan hjelpe litt:) Og viktigste av alt, det er DU som er mamma, og det er DINE følelser du må ta hensyn til når det er snakk om det lille barnet, om du vil beholde det eller ikke... det går jo ann å få barn senere og! tenk deg godt om, det er ofte redselen som hindrer mennesker i å gjøre noe de ønsker:) er sikker på at du vil klare deg fint uansett hva du bestemmer deg for:) Håper jeg var til litt hjelp!

 

klemklem

[Anonym bruker]

Tusen takk for noen oppmuntrende ord.

Du har jo veldig rett i alt du sier.