Hvis jeg blir nekta ks..

[Anonym bruker]

....hva skal jeg gjøre da?? Noen som har erfaringer?

Jeg har ekstrem fødselsangst, skal gå til samtaler på sykehuset litt senere i svangerskapet. Men jeg vet med meg selv at jeg vil ha ks, til tross for farene med det.

Hva om de ikke mener jeg har sterk nok angst? Kan jeg kjempe til siste slutt? Komme på sykehuset med rier og fortsatt kreve ks?

[Anonym bruker]

På Rikshospitalet og Ullevål tror jeg ikke de nekter folk med ekstrem fødselsangst å få keisersnitt.

 

De vil bare være sikre på at du virkelig lider av ekstrem angst - og at det vil være umulig å kurere deg

 

Mange med fødselsangst går gjennom samtaleterapi, og så bestemmer de seg likevel for å føde vaginalt - og etterpå er de fleste veldig glade for at de valgte dette.

 

Men - for all del - for noen kvinner med fødselsangst er det helt uaktuelt å føde vanlig. Hvis man har helt panikk og ikke orker tanke på vanlig fødsel, tror jeg keisersnitt kan være det beste. Tror fødselen garantert blir dårlig hvis man motsetter seg kroppen, spenner seg og er livredd.

 

Du burde lese den andre tråden her inne, som heter "SLIK får du keisersnitt". Mange gode råd der!

 

Tror det er vanskelig å "bestille" keisersnitt etter at fødselen er i gang. Hvis du er helt sikker på at det er dette du vil, bør du sette i gang søkingen så fort som mulig.

 

 

Lykke til!

 

Hilsen eks-fødselsangst

[Anonym bruker]

Jeg skal ha på St. Olavs,og vet ikke hvordan de forholder seg til ks der.

 

Jo, jeg skjønner at jeg må ha samtaler og terapi. Jeg har også skjønt at man burde ta tak i dette så fort som mulig.

 

Men hva om de fortsatt nekter meg ks? Er så redd for at jeg ikke klarer å formidle angsten min på en god nok måte. Det er én ting å tenke over alt man er redd for, en annen ting er å legge det fram på en overbevisende måte!

Åh, skulle ønske det var LITT lettere å få til dette. Jeg vet jo hva jeg vil!!

[CaMaChMa]

Hei.

 

Har selv vært til samtale v/St.Olav. Har tre fødsler bak meg, to m/komplikasjoner, og høy vekt på babyen. Siste fødsel ble en hard påkjenning for både meg og gutten.

 

Jeg var til samtale med ei jm som hetet Ingebjørg Laache. Kjempekoselig. Jeg er redd for å oppleve siste fødsel på nytt. Selv om jeg vet at det er nesten umulig. Under samtalen så spurte hun meg om fødslene jeg har hatt, positive og negative opplevelser. Jeg har alldri opplevd å prate om dette med noen tidligere på den måten, så jeg satt med tårer i øynene og gråten langt oppe i halsen under samtalen på 1,5 time.

 

Hun ville jeg skulle tenke over alt, og fikk beskjed om å komme tilbake etter 3 uker. Nå skal jeg på tirsdag, er veldig usikker ennå, men tror valget faller på ks. Hun fortalte meg at jeg kunne ikke tvinges til å føde normalt, men vill jeg skulle tenke meg godt om før jeg bestemte meg. Og de tre ukene i tenkeboksen er gull verd, selv om jeg fortsatt er usiker. Usikkerheten ligger i selve operative inngrepet, og at jeg vet hvilke komplikasjoner som kan oppstå, selv om det er svært sjelden at det skjer. Tror jeg har opplevd mere komplikasjoner ved vanlige fødsler, enn de fleste oppleger ved ks.

 

Vil ønske deg lykke til. Og håper du får komme til Ingebjørg. Men gå godt inn i deg selv og finn ut hvorfor du er redd. Skriv det gjerne ned på papir, som du kan ta med deg (det hadde ikke jeg) Du kommer til å prate for deg, og du vil komme til å få en følelsesmessig reaskjon. Vil bare nevne det, så du ikke blir skremt av det......

 

Kos deg videre i sv.skapet, og nyt tiden, selv med vonde tanker. De vil du få hjelp til.............

 

 

[Anonym bruker]

kanskje det er lurt om du skriver ned tankene dine om fødsler?

 

tror det er lettere å få det frem tydelig når du skriver det, og har tid til å tenke gjennom argumenter, enn hvis du må snakke direkte med en jordmor eller lege.