Oppdragelse

[Love my kidz]

Jeg tok meg selv i å tenke over hva det er jeg forventer når barnet blir født. Oppdager først at jeg ser ikke for meg noe annet enn en baby. Den blir liksom ikke større hehe..... Deretter begynte jeg å tenke videre på oppdragelse og sånn. Samtidig går et Dr.Phil program som tar for seg problemfamilie. Der er ungdommene helt ville og ulydige. Men Dr.phil avslører det ene etter det andre, det er faktisk foreldrene selv som har gjort dem slik ved å selv drive med kjefting, banning og vold. Barn blir som foreldrene, det er sikkert.

 

Jeg har jo sett slike program før, bl.annet Nanny programmene. Men lærer jo litt av disse, og sier til seg selv at dette må man huske på, sånn skal ikke JEG gjøre det osv....

 

Man kan ha mange tanker om oppdragelse, men når det kommer tilstykket er det kanskje ikke like enkelt. Men noen få basis ting er jo greit å ha. Dette med stellerutiner, leggerutiner, mat rutiner osv. Og huske på at det er ikke noe poeng i kjefting, men heller forklare rolig om HVORFOR barnet ikke kan gjøre det og det.. Kjefter man, kjefter de tilbake, det er det jo ikke noe vits i.

 

Flere som har tanker om sånt?

[Snappie]

Er helt enig med deg. Man må gå frem som et forbilde underbygget med rutiner i hverdagen. Barn har det best når de blir bestemt over og kontrollert (til en viss grad da...)

 

En i familien som er på min egen alder (26) har to barn og er så flink med ungene. Hvis de gjør noe de ikke skal, tar hun barna til sides og snakker rolig med lav og bestemt stemme og forklarer de hva de skal og ikke skal gjøre... Selvfølgelig får de være barn likevel! De får jo kjempe masse ros for det gode de gjør, som også er veldig viktig! Og det er det som gjør at man vokser! Merker det jo selv når noen skryter av meg på arbeidsplassen. Da ønsker jeg jo bare å gjøre det enda bedre!

 

Det er også viktig at mor og far er enig i barneoppdragelse og at man ikke stiller seg mot hverandre forran barna, for det vil skape grobunn for fremtidige problemer tror jeg..,

[Love my kidz]

Å jaa, du får frem flere viktige momenter her. Dette med ros/skryt er veldig viktig. Dersom barn får skryt vil de jo få lyst til å gjøre den gode tingen om igjen. Og det at foreldrene må være enige i ting er helt klart et must. Mine foreldre sviktet der.. Far sa nei, mens mor sa ja. Og hun tok alltid vårt parti, det gjorde oss manipulerende. Selvfølgelig lærte vi hvordan vi skulle utnytte det!

 

Kjekt å få frem slikt, flere synspunkter??

[VinterSol+2]

jeg er generelt enig med dere jeg:)

 

Men viktig at barna ikke lærer seg at det lønner seg å forhandle/manipulere.. tror barn trenger klare rammer og sterke voksenfigurer.

Jeg ønsker å bli en sånn mamma som hun venninnen som ble nevnt over her. Som har tid til å forklare rolig og skikkelig.

 

Min mann er oppdratt sånn. aldri kjeft å få. Men fy søren så vondt det er om du skuffer foreldrene dine, som han sier!

 

Frihet under ansvar, etterhvert som de er modne for det..

jeg blir nok en streng, men forhåpentligvis rettferdig mor:)

 

 

[MomInUSA]

Jeg tror ogsaa det er veldig viktig aa vaere bestemt, konsekvent og samtidig ikke kjefte paa dem. Det er vanskelig aa sette grenser naar de kommer i 1 1/2 - 2 aars alderen naar du foeler at alt er et slit - barnet krangler om alt og motsetter seg alt, og det foeles veldig tungt naar hele dagen gaar med paa aa fortelle den lille hva han eller hun skal gjoere og det blir mye skriking og trass, det er da det er viktig at man er konsekvent og ikke bli frustrert (ikke det at jeg alltid klarer det, men jeg proever... )

 

Legen til gutten min sa noe viktig paa 18 maanders kontrollen - la barnet faa bestemme ting som ikke er viktig - dvs. hva barnet skal ha paa seg (selvfoelgelig ikke shorts om vinteren) hvilken kopp han eller hun vil drikker fra og alt som ikke er "viktig" paa en maate. La barnet faa velge selv og ta besluttninger - det er veldig viktig for barnets utvikling og selvstendighet -- man skal ikke alltid bestemme alt for barnet og de blir ofte frustrerte av aa bli fortalt hva de skal gjoere hele dagen (vi kan jo bare forestille oss hvor frusterende det er) - det forhindrer noe av problemene med trassalderen.

[VinterSol+2]

ang det å la barnet ta egne valg;

 

lurt å gi valgalternativer!

ost eller leverpostei?

Den blå eller den grønne genseren?

 

osv..

 

ikke for fritt valg heller, for da blir det fort bare kaos:)

 

 

[Anonym bruker]

Oppdragelse tror jeg du ikke klarer å se for deg. Du har en tanke om hvordan du skal gjøre det, men det er ikke så lett som man tror noen ganger. Jeg har akkurat hatt en liten krangel med min datter på 5 år. Jeg kan ikke helt forstå at jeg må si ting hver dag i 3 år, og alikevel hører hun ikke i dag. og vi hadde det samme problemet i går, og dagen før der. Man kommer litt til kort noen ganger. Men jeg tror og håper det blir bedre. Nå kommer snart pappaen hjem og da skal vi sette oss ned og snakke ordenlig, så vi får det inn i hodet hennes at hun MÅ høre på mammaen og pappaen sin. At hun faktisk ikke har noe valg. Bedre det enn å kjefte på henne. Men vi har hatt den samtalen hundre ganger før. Men da må vi ha den engang til. Er jo lov å håpe at en dag så går det.

 

[MomInUSA]

Skjoenner hva du mener Anonym - det blir skikkelig frusterende..og det er ikke lett og alltid vaere taalmodig og ikke bli oppgitt eller sint. Noen ganger foeler jeg for aa rive ut haaret, og jeg vet jeg har den vanskeligste tiden forran meg (min er bare 2 enda). Det er vanskelig aa bestemme seg for at slik skal det bli og saann skal man gjoere det - for hvert barn er saa forskjellig og har sin egen personlighet - man maa nok sikkert tilpassse noe etter det ogsaa.

 

Men det gaar nok bra og det blir nok bedre (kanskje naar er blir 18... hihi) Saa til Anonym - foler meg deg og haaper virkelig det gaar seg til!!

[Bebbies i magen]

Hei! Mente egentlig ikke være anonym da Er bare meg. Og ja det er utrolig frustrerende. Tålmodighet er mangelvare, spesielt nå når jeg er gravid. Har litt kortere lunte kan man si, men vi prøver å ta det sammen meg og mannen min. Det er lettere for da støtter man opp hverandre, ting virker mere seriøst for barna. Og det er lettere å styre seg og ikke bli så sint. Men hun forsto alvoret i ste. Pappaen hennes spurte hvorfor ikke hun og mamma var venner, og da svarte hun at mamma var veldig sint på henne. Så snakket vi om hvorfor mamma er sint, og at vi er lei av å si den samme tingen hver dag, og at hun er snart 6 år og burde huske det vi sa i går, og alle de andre dagene. Så det går seg nok til, hun er egentlig en veldig snill unge, men problemet vårt er vel at hun i stillhet ikke hører på oss. Det er liksom ikke noe alvorlig eller at hun gjør ting som kan være farlig. Bare sånn ting som å snurre de i barnehagen rundt ringeren med at hun er syk så hun kan ikke spise, eller at hun ikke liker det jeg sender med henne selv om hun selv har bestemt hva hun skal ha på morgenen. Det er sånne små utfordringer som man kan møte, og det er minst like viktig å ta det som det er å ta om hun slår eller er slem med noen, eller gjør noe ulovlig.

 

Men tusen takk for støtte MomunUSA. Godt å vite at det ikke er bare meg som vil rive av meg håret og skrike, og kanskje ta med øra samtidig. For det virker som at de bare er til pynt.