DESPERAT!!!! TRENGER HJELP!!!!!

[Gjest]

Dere får bare komme med utsagn om hvor dom jeg har vært, for det skjønner jeg.......!!!!

 

Men jeg trenger deres hjelp til å komme på andre tanker.....

 

For å gjør en lang historie kort; har en kjæreste jeg er kjempe gla i, vi har vært sammens i nesten 1 år og har det fint sammen. Slutta på p-pillen i november, bestemte oss for å bli prøvere. Jeg hadde siste mens 3 januar. Min sambo reiste på jobb 21 januar, i løpet av denne uken hadde vi hatt sex hver dag. Altså i el uka, jeg hadde el-slim 16 januar.

Så kom helga og jeg skulle ut med noen venninner, og pga avstanden fra byen og hjem ringe jeg til min x og spurte om han kunne kjøre oss hjem. Så var jeg så kjempe dom, fatter ikke hvordan det går ann......han ble med inn til meg og vi hadde sex. Jeg vet fra før at jeg ikke har godt av å treffe han pga at han har en kjempe kraft over meg. Jeg mister både sans og samling i nærheten av han, fortsatt!!!

Dette hendte 27 januar. Husker at jeg tenkte; det er jo bare 3-4 dager til ikm så jeg kan umulig bli gravid....i såfall er jeg det fra før.

Mensen har ikke kommet og i nå har jeg akkurat tatt 1 test, hva tror dere sto på den: GRAVID!!!

 

Nå skal jeg egentlig være KJEMPE GLAD, men klarer ikke det.... Eneste som jeg tenker på er om min x evt kan være faren.

 

FAEN ASSÅ!!!! jeg blir gal......!!!!! Hvordan går det ann å være så dom!!

Men det er jo kun 6 dager siden det skjedde, så jeg håper at dere damer kan hjelpe meg å få disse tankene bort slik at jeg kan glede meg over det som har skjedd..

 

[Gjest]

HOLY SMOKE!!!!

Unnskyld at jeg sier det, men det der gjør du vel ikke igjen - hæ?? Fått lærepengen din nå! Nå må du ta vare på han du ønsker deg barn sammen med! Ok, det var kjennepreken ;o)

 

Rent tall messig tror jeg ikke du er gravid med xen. Du har ikm idag, og har testet positivt, for å få postiv test må kroppen få tid på seg til å produsere tilstrekklig hormoner. Dessuten tar det ca 14 dager fra eggløsning til mens kommer hos de fleste, noen har litt kortere andre litt lenger.

Du forteller jo selv at du hadde tydelige tegn på el, og at du var sammen med kjæresten din hver eneste dag.

Jobb med deg selv og få vekk det sået av engstelse som du har sådd hos deg selv!

 

Gratulerer så masse med spiren, dere har mye fantastisk å se fram mot i framtiden ) Lykke til med kjæresten og stor mage snart )

 

Håper du får en fin dag......

 

Klem ....

[Gjest]

Tusen, tusen takk for gode ord:-))) Jeg trenger det, fordi om jeg ikke fortjener det!!

 

Vet jo at muligheten for at det er x'en er minimal, men får ikke tanken ut av hodet. Men fortjener vel akkurat det.

 

Har tenkt å ta en tur til legen i dag, bare for å få tatt en prat. Slik at hun også kan gi meg oppklarende ord. Vil jo være glad for at dette har skjedd.

 

Håper du også får en fin dag....

 

Klem tilbake:-))

[-oOOOStorken AirlineOOOo-]

siden det bare er 6 dager mellom da du og xen hadde sex og ti du testa positiv så tror jeg nok ikke at egget har rukket og festet seg dersom du skulle ha hatt el i den tiden..

tror nok heller det er din nåværende kjærest som er pappan ja=)

lykke til i allefall=)

[de tre bukkenebruse]

skal du si det til din type at du ahr vert utro eller skal det bare gå slik det går?

men uansett så må du ha lykke til med spiren : - D

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Ja, det var litt av noen fyllenerver å våkne opp til... Men til spørsmålet. Har aldri hørt om noen som kun har 6 dagers lutefase så det vil overraske meg stort hvis x`n din er far til barnet.

 

Håper det løser seg for deg og at du allerede har slettet nummeret til x`n din:-)

[melkekua™]

Skulle ønske jeg klarte å gi deg trøstende ord, men jeg liker ikke folk som er utro! Straffen din er at du må leve med dette resten av livet. Håper du kan være ærlig med kjæresten, for man kan ikke leve i et forhold basert på løgn.

 

For å svare på ditt spm så er kjæresten din mest sannsynlig faren til spiren.

 

Jeg blir rett og slett kvalm når jeg leser slike innlegg......jaja....jeg vet...jeg hadde ikke trengt å lese eller verken å skrive, men nå følte jeg for å bruke min ytringsfrihet.

 

Lykke til!

[2 fine små]

Hei på deg,

 

Ja nå kjenner du deg lur tenker jeg, hehe... Guri malla, det er jammen mye morsommere å lære "the hard way" er det ikke? ;o))

 

Det siste du trenger nå er kjeft, så det får du ikke av meg.

 

Samtidig liker jeg uttrykket:"There is a special place in hell for women who don't support each other" så litt trøstende ord og råd heller:

 

Jeg tror ikke din eks er faren til dette barnet.

 

Hadde jeg vært ti år yngre hadde jeg sagt at du måtte fortelle umiddelbart, få tatt en dna test eller hva vi gjør i Norge i sånne tilfeller, og latt din kjære få bestemme hva som skulle skje "next".

 

Men nå er jeg litt eldre ugle da, og kjenner vel at det kommer an på deg.

 

1. Klarer du å leve med at du vet dette, og likevel ha et topp liv med din kjære? Får dere det like fint mener jeg, eller vil dette gnage det resten av livet?

 

2. Tror du at du orker å vite at din eks når som helst kan fortelle NOEN (og tror meg, da kommer det videre) at han har vært med deg? Altså vil du klare å ha det greit, dersom din kjære evt. skulle få fite dette den veien? Har du roen på alt dette uten å si noe?

 

Vel, er svaret på disse to spm ja, så ville jeg ikke sagt noen verdens ting, og kost meg med spiren, din kjære og bare skrevet 2000 ganger i en bok du kan brenne etterpå at du ALDRI skal gjøre dette igjen...

 

Men........svarer du nei på et av spørsmålene, ville jeg heller tatt støyten nå, og funnet en rolig (og ikke hysterisk) måte å fortelle han at du har vært utrolig dum, og at du vil at han skal vite alt - nettopp fordi du har lyst til at det skal bli dere og du elsker han over alt på jord. Og for at han skal ha sjansen til å store på det 100% så må han altså få vite dette. Noen menn vil gå på flekken, andre vil bli VELDIG smigret av at de er denne ærligheten unnet, jeg kjenner jo ikke din type.

 

Den kloke ugla i meg sier også at du nå blir mamma, og at det må få hovedfokus, og hvis du vil ha et konkret råd - sånn helt personlig - så tror jeg svangerskapet ditt (du må jo ruge godt på den lille nå og verne den) vil bli sunnere og bedre dersom du slipper katta ut av sekken og har det litt tungt tidlig, enn at du brått får fortellerlyst senere i svangerskapet, evt. rett etter fødselen, da du uansett har hormoner som løper løpsk og gjør litt ymse med dømmekraften din...

 

Akk ja, livet er så mangt, og nå har du virkelig ordet det til for deg. Men, hey...du ER gravid, og det er jo fantastisk!! Gratulerer så mye med spiren, og gjør det du tror er best for spiren, så deg selv i det lange løp, og deretter din kjære dersom du vil holde på han - og i nevnte rekkefølge.

 

Lykke lykke til, kjenn på magefølelsen og husk du ER jo ikke dine feil, men dine muligheter til å rette dem opp. Tror jeg ville sagt fra jeg....når jeg kjenner etter.

 

Tvi, tvi...

[2 fine små]

Huff, her ble det noen skriveleifer, men du klarte kanskje lese det likevel?

[2 fine små]

Kom på en ting til....

 

Dersom du velger å fortelle, så bare FORKLAR, IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIKKE forsvar!! Er du med på forskjellen?

 

Altså...

 

Jeg har gjort dette, og det er helt tragisk. Lurer på om jeg fortjener deg nå og dette er ditt valg. Jeg vil alt med deg, men jeg har vært utro, og det med deg, som jeg jo vil alt med!! = jeg tar på meg all skyld her

 

Ikke si.....

 

Jammen han har sånn kraft over meg, og jeg kunne jo egentlig ikke for det, og huff, jeg forstår ikke at jeg kunne gjøre noe sånt, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre og stakkars meg, jeg vil jo ikke være sånn.

= dette tar jeg ikke helt på meg skylden for...

 

Tror det er det viktigste for de som blir bedratt, at de kjenner at du legger deg HELT flat, viser helt tydelig at du angrer og at du ikke fatter hva som gikk av deg, og at du forstår hva du har gjort med den som ble bedratt. Husk, du har moralsk ingen som helst rettigheter her, det er din kjære som er sviktet.

 

Men dette er altså dersom du skal fortelle....

 

Lykke til igjen, og du vet best. Noen klarer å leve med dette og det forblir en godt bevart flau hemmelighet, kanskje den som gjør at du blir snill og samvittighetsfull resten av livet?? Andre, som meg, måtte fortalt for å kommet videre. Heller skamfull eller å leve på en løgn, gjelder for meg. Men vi er alle forskjellige...