Gå til innhold

for å få noe av brystet...


bobleplast og Amélie Amelusk

Anbefalte innlegg

Dette er ikke skrevet for å klage, innledningen er bare informativt skrevet!

 

jeg er nå 33+4, og har hatt MYE svangerskapsplager.

Hyppige og ikke minst kraftige kynnere som har hatt en tendens til å bli hyppigere (her for to uker siden var jeg inne på kk fordi kynnerne mine kom med nøyaktig ti minutters mellomrom, og på en periode på to timer hadde de gradvis økt i hyppighet til nøyaktig 3 min mellom hver. dette vet jeg fordi jeg tok tiden på dem i to timer før jeg i det hele tatt ringte vakthavende jordmor.)

Dette er nemlig hverdagskost for meg, så jeg har ikke bekymret meg noe i den type situasjoner etter mitt første kk-besøk.

I tillegg har jeg spydd som en gris hele svangerskapet, og kommer nok til å gjøre det til babyen er ute.

Jeg har jo hatt alle de vanlige, ømme bryster, ekstrem luktesans og har også vært sliten.

Sånn bortsett fra at jeg er syk nå og har hovnet opp i hele kroppen, så har jeg det (nå og igrunn gjennom hele svangerskapet hatt det) kjempefint!

 

Jeg elsker å være gravid!

 

Jeg har aldri virkelig tenkt over at symfyse-fundus målene mine var så lave, de har jo alltid ligget rett nedenfor det grønne feltet på helsekortet.

Jordmoren virket da ikke så bekymret, så da trengte vel ikke jeg å bekymre meg?

MEN etter å ha vært oppe på kk kvelden den 31. januar pga. kraftige symptomer på preeklampsi, er jeg VIRKELIG bekymret.

De tok en ultralyd etter CTG'en for å forsikre seg om at alt var bra inne i magen, men etter å ha målt veslejenta mi opp og ned i en halvtime, så legen mer eller mindre bekymret ut, og bad OVERLEGEN komme inn fort (ikke jordmoren som var tilgjengelig og som jeg VET er UL-utdannet).

Allerede da visste jeg at noe ikke stemte.

Overlegen, som vanligvis virkelig lar vente på seg, kom feiende inn døren noen minutter senere og overtok undersøkelsen.

Jeg visste jo at veslejenta mi var i live, for det var jo litt av en tornado inne i magen hele tiden.

Etter overlegen hadde målt i en halvtime, tre kvarter fikk vi vite at jenta vår som vanligvis har vært over gjennomsnittet stor, var veldig liten.

I tillegg fikk vi beskjed om å komme inn på poliklinikken for gravide på fredag (i dag den 02.02.07) for ny ultralyd og fosterdiagnostikk.

HJELP!

 

Så nå er jeg -Livredd- for hva jeg får vite i morgen tidlig.

Får jo ikke sove mann!

 

-Måtte bare tømme meg litt, beklager!

 

kryss fingrene for meg er dere grei....

Fortsetter under...

Tusen takk for støtten, det går litt bedre nå.

Var til UL, tok en CTG og hele pakka, og babyen min er for liten, men har det bra.

Så nå skal vi kontrolleres hver uke fremover, så da får vi se.

Neste fredag blir det kontroll av blodgjennomstrømmingen i morkaken, siden den tar 90% av blodet fra venstre siden, og navlestrengen ligger på venstre siden av morkaken.

Det ser nok ikke ut som om hun får helt nok næring.

Så det blir litt lav fødselsvekt om jeg i det hele tatt får gå frem til termin, men sånn er det bare.

Fikk beskjed om å spise fet mat og greier, så nå gomler jeg wienerstang for harde livet:)

 

Er iallefall MYE roligere nå!

åå, men da får du bare hive innpå med godsakene!

 

Det går nok fint, skal du se! De har oppdaget det nå, og du er under observasjon, og så finner de nok ut av det! Det er mange barn som er litt små for "alderen" når de kommer ut, men utviklingen kan ha gått normalt for det!

Får satse på at det er sånn med mirakelet ditt også!

 

Min niese var inne til hyppige kontroller både før og etter fødsel, for hun var så mye mindre enn gjennomsnittet! Det de ikke tenkte over, var at en av foreldrene er en bitteliten asiat. Så klart var ungen mindre enn det norske gjennomsnittet:) Ungen hadde det helt fint hun!

 

 

Annonse

Ja, jeg har hatt det rimelig tøft til tider, men det er verdt det!

Veslejenta mi er nemmelig et virkelig mirakel, siden jeg kun har en halv eggstokk, og skulle egentlig være steril.

 

Så det er ikke en eneste svangerskapsplage som kan få meg til å miste motet!

Ikke alle samtidig en gang!:)

Etter en ny natt på observasjonsposten for gravide maste jeg meg til å få reise hjem.

Nå har jeg endelig fått konkrete svar.

 

Jeg har svangerskapsforgiftning i fremmarsj, og at jeg kan regne med at jeg ikke kommer til å gå frem til termin, men heller forberede meg på at hun kan komme når som helst, ganske fort.

 

Så det var derfor de på død og liv ville ha meg der nå.

De ville jo egentlig ha meg der frem til fødselen, men tanken på å ligge på et tomannsrom med folk som kommer og går på ubestemt tid er fryktelig slitsomt.

Jeg vet jo ikke noen ting, jenta mi kan komme alt fra i morra til om tre uker, eventuelt lengre.

Så lenge har jeg ikke krefter til å bli på sykehuset.

 

MEN det var kjempedeilig å få et ordentlig svar!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...