Svigermødre! Arghhh!!!

[Anonym bruker]

Fy fela, hadde besøk av svigermor i dag i 3 timer. Mannen min jobbet sent, så da var jeg alene med henne og barna hele tiden.

 

Kan hun ikke være litt POSITIV??? MÅ hun bare fokusere på det negative og komme med kjipe kommentarer hele tiden? Som f.eks. "Har du hjelp i huset om dagen da? Kanskje du skulle vurdert en vaskehjelp? Jeg ser jo at du ikke får gjort så mye huslig." Kommentarer på maten, lekene barna har etc.

 

Vet du hva svigermor, jeg har nok med å ta meg av to barn, jobb og barnas aktiviteter. Dessuten synes jeg ikke det er det spor møkkete her. Kanskje litt rotete, men det er BARE DU som synes det er et problem. Skal du besøke oss, godta at vi har det som vi har det, så kan du rydde og vaske så mye du vil hos deg selv.

 

Og hun måtte selvfølgelig fortelle meg hvor slitsomt det kommer til å bli med 3 barn. At vi har nok å stri med som vi har. Arghhh, jeg kunne skreket HØYT!!!

 

Jeg hadde en venninne på besøk hele tiden, og hun var heeelt sjokkert over min svigermors manglende sosiale antenner og respekt for meg. Jeg er jo tross alt gift med gullungen hennes OG mor til hennes barnebarn!

Gud bedre. Give me a break. Nå husker jeg hvorfor søndagsmiddager er slitsomme hos svigermor.

 

Sorry, jeg blir rent paranoid, må være anonym nå. Sorry!

 

 

 

 

[PrincessEleanorღLeah 24.07.07ღ]

Uff da!! Ikke noe kjekt å bli kritisert på den måten...Jeg har heldigvis et godt forhold til min svigermor...selv om hun sa til sambo at hun ikke ville ha meg til svigerdatter første gang jeg traff henne!!! Men d var fordi jeg er 5 år eldre enn han da, og hun var vel litt redd for hva jeg kunne finne på m sønnen hennes!! he he..Nå sier hun heldigvis at hun ikke ville byttet meg ut m noen andre:) He he..

[måne73]

Hei

Kanskje du kunne ta en prat med henne bare dere to og fortelle hvordan du tar kommentarene hennes, kanskje det kan hjelpe for forholdet deres.

 

Ellers må jeg si at dere er kjempeheldige som fortsatt her en svigermor. Jeg mistet min i fjor høst og savner henne veldig, hun skulle vært så mye lengre blandt oss - hun ble bare 56 år.

 

Prøv å være tolmodige med hverandre så kanskje det endres over tid. Ta vare på hverandre, en vet aldri hvor lenge en blir her.

[Anonym bruker]

Tror du ikke jeg har prøvd før??? Joda, mange ganger. Det var ekstra vanskelig da vår førstefødte kom, da tok det heeelt av.

 

Nei, jeg må nok bare holde avstand, ikke lett å oppdra et godt voksent menneske.

 

Hyggelig at noen har et godt forhold til sine svigermødre ihvertfall!

[Anonym bruker]

Vet akkurat hvordan du har det, ingenting er bra nok for sønnen til min svigermor! Og det med å snakke med henne er helt bortkastet. Svigermor er hysterisk når det kommer til mat, det gjelder både for egen og andres del. Jeg var jo DEN barnemishandleren som ga barnet mitt ferdige middagsglass i stedet for å lage mat fra bånn av. Sukker er djevelens eget verk, noe jeg får høre hver gang vi ses. Det eneste sukkeret sønnen min får er i frukt og melkeprodukter, får kritikk for det og. Og at det ikke blir tid til så mye husarbeid når jeg jobber full stilling med endel pendling er det ikke forståelse for... Kanskje vi skal lage vår egen støttegruppe:)

[Anonym bruker]

Hadde ikke han vært hans eneste sønn hadde jeg trodd vi snakket om samme dama!!! ;=)

Da hun var her i går hadde jeg laget pølsegryte til oss. Ikke bra nok mat for min svigermor nei!

 

Huff, det er ikke lett å være bra nok for min svigermor. Og det VERSTE av alt er at det ikke går an å prate med henne, for uansett hvilke tilbakemeldinger jeg gir henne, og uansett på hvilken måte, så er det bare synd på meg som ikke skjønner hvor rett hun har.

 

Det er til å grine av. Jeg sa til min kjære at neste gang hun skal komme på besøk, får hun komme mens jeg ikke er hjemme. Eller han får ta med seg barna dit. Slitsomt med konstant hakking når man er gravid og har nok med seg selv og hormonene!

[pillis]

Fytti......... Hm får litt alle elsker raymond følelse her. Selv har jeg problem med svigerfar og har fått tips hvordan jeg skal hantere situasjonen.

Her må du lage regler og sette opp rammer rundt ditt/deres liv.

Jeg tror ikke hun kommer at forandre seg og jeg tror ikke du har noen mulighet for å påvirke henne. Jeg tror det eneste du kan gjøre er å "skåne" deg selv. La barna dra til henne med faren og du kan få en fridag hjemme.

Men når det gjelder ditt hjem er det du som er sjefen og hvis hun ikke kan oppføre seg hos deg er hun heller ikke velkommen. Hvis hun nødvendigvis skal komme på besøk og ikke oppfører seg bør hun rett og slett bli sendt hjem igjen.

Det her høres kanskje veldig strengt ut, men jeg tror kanskje det er eneste måten for deg og markere deg på. Man kan ju alltid håpe på at hun skjønner det etterhvert når du tar avstand og ikke vil møte henne.

Sen får vi se hvordan din man takler situasjonen og hvordan han kan være din støttespiller. Det er ekstremt viktig at du får hans forståelse og støtte. Lykke til

 

[Anonym bruker]

Hun som sa at vi var heldige som fortsatt hadde svigermødre... Joda, jeg er kjempeglad for at hun er her ettersom hun er bestemor til mitt barn. Men det er jo ikke det vi klager på. Det må jo være lov å mislike oppførselen til personer som behandler oss respektløst...

 

Det er veldig slitsomt synes jeg å få konstant beskjed om hvor dårlig jeg behandler sønnen hennes, at jeg ikke står på pinne for ham til enhver tid, og at jeg ikke er god nok for ham. Det er jo han som har valgt meg og han som skal være sammen med meg, ikke hun, men hun ser ikke det slik.

 

Heldigvis har hun blitt litt mer positiv etter at vi fortalte at vi ventet barn sammen. Kanskje kan barnet knytte oss mer sammen. Hadde vært veldig koselig det :-)

 

[pillis]

Signerer denne.

 

Men forholdet kan også bli verre med barn.....

Nej vi får ikke håpe det kanskje svigermora di skjerper seg nå.

Det minste man kan begjære er at behandle hverandre med respekt.

Lykke til

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde samme tanken jeg også da vi ventet vår første. Men neida, da han kom tok det heelt av! Det var som om verdens kjipeste helsesøster var på besøk hver gang hun var her.

Hun kommenterte måten jeg ammet på, rotet i huset, temparaturen, klærne babyen hadde på, sengetøyet, støyet i rommet- ARGHH!!!

 

Men- alle er ikke like, kanskje din er langt bedre enn min;=)

[Anonym bruker]

Ja, der sa du det! Hun er veldig "Alle elsker raymond"!!! Fytti katta så ille hun er.

Har prøvd med grensesetting, men det er ikke lett å få henne med på laget. Hun har liksom rett i alt, vet alt etc. Hun får de fleste i rommet til å krympe med sin stadige hakking. huff og huff!

[Mamma&LilleKrølle]

Jeg hiver meg også inn i "klubben". Jeg tror jeg har prøvd alt, men kommer ingen vei med svigermor.. Og hun snakker alt for mye før hun tenker. Og til tider kan det være svært sårende.

 

Jeg hadde en MA ifjor, og dagen etter jeg mista og kom hjem fra sykehuset, så begynte hun å mase om dåpskjolen!! Om at hun håpa vi ville bruke den hun hadde liggende neste gang. Men jeg ville jo ikke snakke om dåp da, hadde jo nettopp mista spira mi. Og da jeg kommenterte at først så måtte jeg bli gravid på nytt før jeg skal begynne å tenke på dåp. Og da fikk jeg til svar "Nå må du ikke være så negativ!" Hallo?? Negativ? Hadde jo nettopp mista spira mi!!

 

Det siste året har jeg fått litt anstrengt forhold til henne etter dette, for det der var ikke sise gangen hun masa om kjolen. Nå er jeg jo gravid igjen da, (23+1) og hun lå litt lavere i terrenget de første 3 mnd. denne gangen. Men nå har hun begynt igjen, maser og maser, og ringer bestandig når hun og samboeren hennes har tatt ett glass eller to for mye på kveldene. Og da synes jeg samtalen blir utrivelig. Så har sluttet å ta tlf. når hun ringer så sent,og da blir hun selvsagt snurt da. Men det er jo lenge til dåpen enda. Først må jo ungen få komme til verden blant annet!!

Dessuten har jeg en egen kjole som jeg muligens vil bruke, men ingenting er bestemt. Som sagt, lang tid igjen. Men da jeg nevnte dette da ble hun sur da. Og fortsatte å mase om denne kjolen som hun har laga.

Mulig jeg er prippen jeg også, men nå vil jeg liksom ikke bruke denne kjolen hennes, p.g.a måten hun har oppført seg. Og at hun aldri kan tenke før hun snakker. Og at hun aldri kan høre på hva andre folk har å si. Hadde hun tatt kontakt med oss på dagtid når hun er edru, så hadde kanskje pipa fått en annen lyd. Men det skjer jo aldri. Jeg har rett og slett gitt henne opp. Har prøvd i ganske mange år nå.. Men det blir ikke forandringer.

Hun har sagt så mye sårende til meg og den andre svigerinna mi, at vi bare trekker oss lengre og lengre unna..

 

Jeg bare håper det at jeg har lært av hennes væremåte, slik at jeg ikke blir en grusom svigermor.

 

 

[Anonym bruker]

Har også hatt en MA, og da presterte hun å si at jeg kanskje ikke var så lei meg som sønnen hennes... Hun så at han tok det så tungt og var så lei seg, og vi måtte jo prøve på nytt, for han hadde jo så lyst å bli pappa...

 

Da jeg etter lang tids prøveing ble gravid igjen var hun veldig negativ, selv om jeg var kommet over 12 uker og hadde vært på tidlig UL, (sist oppdaget vi MA i uke 11) så var det nesten som at hun forventet at vi skulle miste igjen. Og da jeg var 20 uker og hadde begynt å handle ting på salg, så ristet hun bare oppgitt på hodet og sa "at du tør"... Jeg måtte bare si at jeg kunne ikke gå rundt å være redd for å miste hele tiden. Da ville jo graviditeten være uutholdelig.

 

En annen ting er at hun røyker. Jeg liker ikke å bli utsatt for passiv røyking nå da jeg er gravid. Og synes godt andre kan ta hensyn til det. En gang vi var der på besøk, satt hun og dampet sigaretter så det var helt tåkete der inne. Jeg forsøkte litt diskre å gi uttrykk for at jeg synes det ble veldig røykfullt og at jeg var plaget av røyken. Hun slukte sigaretten og luftet godt ut i stua. Jeg ble så glad og tenkte at nå slapp jeg kanskje å sitte der i osen mer. Men etter to minutter smalt hun igjen vinduet og tente sigaretten sin igjen.

 

Jeg orket ikke si noe, men jeg vet at jeg orker ikke besøke henne så mye gjennom resten av sv.skapet. Det blir litt lettere og si ifra om at hun får la være å røyke når vi er der etter barnet er kommet.

 

 

[Anonym bruker]

Heisann!

Hiver meg inn i klagerekka! Jeg har også en svigermor som ligner beskrivelsen...

Hun har klare meninger om hvordan ting bør gjøres, og det gjelder også hjemme hos oss. For noen år tilbake sa min mann klart i fra at dersom hun ville snu på tepper fikk hun gjøre det hjemme hos seg selv. Han markerte også i et par andre anledninger at hun gikk noe over streken. Dette har hjulpet noe. Hun har sluttet å kommentere hvordan det ser ut når det gjelder rot og lignende.

Syns allikevel ikke vi har et bra forhold, men det er iallefall mye bedre. Tror hovedproblemet vårt er at vi har så forskjellige verdier i livet. Slike ting er ikke så lett å endre på. Det går som du jo skrev ikke ann å endre på ei godt voksen dame... Har iallefall ikke hatt noe hell med å antyde at hun tråkker på meg med kommentarene sine. Har betemt meg for å leve med hanne som hun er, og heller spy ut litt edder og galle andre steder når det topper seg. Jeg prøver å ikke gi det for stor plass i livet mitt!

 

Etter at vi har fått barn har jeg iallefall oppdaget at dette er en dame som er glad i barnebarna sine, og det er jo veldig fint!

 

Lykke til med din svigermor! Vi vet iallefall hvordan vi ikke skal bli selv..

[Gjest]

Det kan være skikkelig vanskelig å sette svigermor på plass uten å bli sett på som sur og vanskelig. Min egen mor setter jeg jo på plass uten at det blir sett på som noe rart. Det jeg synes er verst med svigermor er at man aldri får fortelle noe uten at hun har gjort noe som er større eller verre. Det er liksom ingen vits i å fortelle noe fra fødselen, fordi hennes var uansett bedre/lengre/vondere/surere jordmor/lettere alt etter som. Jeg er liksom ingenting, føler jeg, når vi er hos henne. Vi blir også kritisert for barneoppdragelsen vår, men det tar jeg med en klype salt siden vi får masse skryt fra barnehage og andre, og har verdens snilleste skatt.

 

Samtidig ser jeg at svigerinnene mine sliter med å bli gode nok i min mors øyne, selv om det ikke er noe som helst feil med dem. Dette er noe jeg tror vi må være obs på når våre egne barn vokser opp, at vi kan prøve å være positivt innstilt til svigersønnene/døtrene våre og gi dem et positivt inntrykk av familien. Jeg tror man vil få bedre kontakt med barnebarna våre på denne måten. Det rare er jo at både mor og svigermor kan finne på å klage over hvor dårlig forhold de hadde til sine respektive svigermødre, uten at det slår dem at de gjør akkurat de samme feilene selv.

[Anonym bruker]

Syns det er godt å lese sånne innlegg, jeg! Godt at det ikke er bare jeg som må forholde meg til mora til Raymond... Jeg har bestemt meg for å se svigermor mindre under graviditeten, jeg blir så deppa av å være med henne. Men hun er ikke helt stabil på noen måte. Hun er en del syk, og hver gang noen har det dårlig, er det viktigere at hun har det værre, hun forteller alltid om hvor glad alle er i henne og hvor god hun er mot alle, legger ikke skjul på hvor lite bra svigerdøtrene er for hennes sønner, dikter opp ting om oss som hun forteller både oss og andre (små ting, som hvilken mat/kjøkkenutstyr/sokker ol som jeg liker best). Ringer stadig for å fortelle hvor lei seg hun er for at vi ikke ringer (selv om mannen min ringer minst 2 ganger i uka). Er livredd for at hun skal behandle barnet mitt likt som de andre barnebarna hennes. Hun forteller dem om hvor håpløs bestefaren er, gir dem gjerne tre kinderegg viss de ikke vil spise middag, og belønner ofte dårlig oppførsel. Må nok sette ganske klare grenser, ja...

 

Håper det går greit for oss alle!!!

[Anonym bruker]

Hiver meg på med min svigerhistorie, jg og.

Etter at jeg ble gravid har vi møtt svigers to ganger. Ikke EN gang har de spurt om noe som har med graviditeten å gjøre. Bare unngikk å nevne det. Jeg ble helt forvirret av det hele.

Utrolig sårt og trist

Regner med de ikke vil være særlig tilstede for barnet heller, ettersom de planlegger å flytte til Spania.

Kjekt med svigerforeldre......

 

 

[DK+2]

Trur blodtrøkket steig nåkka her no, kjenne æ bi førrbainna! Hehe, men det kjæm å av at æ å har ei svigermor ala dæ, ho har støv på hjernen, altså æ meine det e psykisk! Ho e heilt ekstrem, e det et lite støvfnugg på golvet, så ska jo heile huset reingjøres! Klaging på alt, skal blande sæ bort i alt, ingenting e bra nok. Klare ikkje godta at vi har det som vi vil i huset, møblan va jo blandt ainna plassert feil. Va galt at æ hadde ei matta henganes til lufting ute osv.... æ bi så slitn, provosert å lei! E det så jævla vanskeli å la oss få leve VÅRRES liv, så kain ho leve sett, herregud altså... bi så lei nån gång at æ har bære løst å stekke av. 5 min i samme rom som ho e meir som nok. Å ikkjr dpør ho korsn det gr me mæ å graviditeten, har ikkje fådd nåkka førrståelse førr at det e tungt te tider.... grrrrr!!!! det va godt å få det ut...

[Dumbo 14.juni]

Deilig å se at jeg ikke er alene!

Hva er det med min svigermor som aldri får meg til å føle meg bra nok for henne? Eller skal jeg si "bra nok for hennes sønn"? Ja, for det er så utrolig slitsomt! Orker ikke besøke den dama mer i graviditeten jeg heller, hun sliter meg ut.

 

[Anonym bruker]

Sliter litt med svigermor jeg også. Hun er egentlig ganske snill og ringer meg å hører hvordan jeg har det å sånn (Jeg er plaget med kvalme og hun er litt bekymret for at jeg ikke skal ha det bra.). MEN! Jeg ble deprimert av og være der på julebesøk, fordi hun blander seg opp i og har meninger om alt. Jeg respekterer at de har sine tradisjoner ang barnedåp / bryllup ol. MEN min familie har og tradisjoner. Jeg å sambo har bestemt oss for å lage våre egne tradisjoner fordi vi ser at det kommer til å bli et problem. Det får hun bare godta. Blir bare så irritert når hun begynner å gnåler om hvilken barnevogn hun synes vi bør ha og hvordan hun gjorde det med sine sønner osv. Forstår at hun bare vil være til hjelp, men mye av det hun sier sårer meg. Jeg føler hun ser på meg som et stakkars barn som skal bli mor for første gang , og som er helt grønn på området. Jeg var 14 når min yngste søster ble født, og har passet henne hverdag i sommerferiene fram til jeg var 18 , når mamma var på jobb. Jeg har også vært praktikant for tvillinger på 6 mnd en hel sommer, overnattet og var oppe om natten med tvillingene hvis de våknet ( De har problemer med å sove en hel natt, så jeg avlastet moren som var totalt utslitt). Og for det tredje er jeg førskolelærer å jobber med barn hver dag. Så jeg synes absolutt ikke at det er synd på meg, og hvordan det skal gå med meg. Er sjeleglad for at svigermor bor 4timer unna, hadde jeg hatt henne like rund hjørnet hadde jeg blitt gal.........

[MillaMia]

Min svigermor irriterer vettet av meg, noen ganger går hun laaaang over streken. Godt å se at det ikke bare er min svigermor som gjør det;=)

 

Min svigermor MÅTTE også kommentere at vi har nok med våre 2 barn, hvordan ORKER vi fler? Skjønner akkurat hva hovedinnleggeren mener;=) Det er jo ikke HUN som skal ta vare på barna!

[Anonym bruker]

er bare så enig at jeg vil skrive litt jeg å.... svigermor er håpløs....!! hun er liksom bare såååååå snill å liksom skal hjelpe hele tiden sier hun når andre er i nærheten, men gjør hun noe for oss i det hele tatt nei da... det er bare snakken, å så sitter hun å klager på svigerinna mi hele tia, å når hun er til henne prater hun bare dritt om meg..... tror hun virkelig vi ikke prater sammen... HALLLLLOOOOO!!!! hva feiler den sorten mennesker... hun er en gal kvinne.... hun har vært hos spådame å "funnet ut" at jeg skal ha gutt liksom da, så har hun kjøpt masse sånn spå greier for å spå meg å sånn... hallo, tør jo ikke være alene med henne lengere jo.. skummelt. vet ikke hva vi får men håper nesten det er jente nå for å gå imot alt hun sier om disse spådommene... gale dama!