Ei lita solskinnshistorie til alle pcos'ere.

[ybab_07 gutt+twins i magen]

Min historie begynner i september 2003.

Da kasta vi pillene i det ønsket om en liten spire.

Månedene gikk, uten at jeg fikk mensen.

Fikk ikke mensen tilbake før etter 7 mnd.

Trodde bare det tok så lang tid for kroppen å kvitte seg med virkningene av pillene.

Men, nå ville det liksom ikke slutte å blø.

Vi prøvde å prøvde... el test etter el test...

Aldri noen positive... Etter å ha småblødd i et par mnd sluttet det brått en dag i mars 2005. Ble erstattet med ømme pupper og trøtthet...

En liten misstanke, et lite håp.... Kunne det være???

Torte ikke ta en graviditetstest... Gikk et par uker. påskeaften begynte jeg å blø kraftig, smertene var ikke til å holde ut!!!

Dro så til gyn. Joda, aborten var et faktum...

Var helt borte vekk, men fikk med meg at legen snakket noe om cyster... men at dette var helt normalt...

 

Etter over et års prøving, og med en så surrete syklus begynte jeg å fatte misstanke... Noe måtte være galt..

I november 2005 begynte jeg utredning. Etter å ha trålt nett for info.

Var sikker på at det måtte være pcos.

Joda, var nok det... Eggstokkene fulle av cyster.

Fikk beskjed om at å oppnå en vellykket svangerskap uten hjelp ville være lite sansynlig.

 

Begynte behandling med metformin i januar 2006.

Funket så som så... Mengden cyster ble bare redusert noe, men såpass at jeg i mai begynte min første pergokur.

14 dager etter første pille dro jeg på ul, for å se om jeg fikk el...

Men nei, på skjermen vistes bare masse små cyster...

Ikke antydning til noe modent egg...

Ble ganske knust, men fikk ny time en uke etter, den 8 juni...

Bare sånn for sikkerhetsskyld.

Troppa opp på ny ul, og til vår store forundring var det modna et egg.

El var rett rundt svingen.....

Visste jo at det ikke betydde svangerskap bare jeg fikk el, men å som håpet vokste.

 

20 juni. 8 dager etter el sto jeg tidlig opp.

Tissa på en pinne med små forhåpninger om et positivt resultat...

Det var jo tross alt ei uke igjenn til ikm.

Tok meg en rask dusj mens jeg venta på resultatet.

Kliss dryppende våt står jeg alene på badegulvet å griner som en liten unge... To streker lyser mot meg, jeg er gravid!!!!!!!

 

Nå sitter jeg her med stor bollemage med verdens herligste lille gutt i.

30 dager igjenn til termin. Og gleder oss såååå mye.

Har hatt et fantastisk svangerskap.

Kansje for at vi sleit sånn med å oppnå det

 

Ville bare dele min historie, og kansje gi dere et lys i mørket.

Ønsker dere så uendelig lykke til jenter

 

[Mrs. icsi og småen]

Ååååhhhh så koselig!

Så bra at det går fint!

Høres deilig ut!

 

Takk for oppmuntringen, trengte den!

 

Klem fra

[*♥barney♥*fødeklar]

Gratulerer og lykke til med fødselen - det er fantastisk å være mor!

[På tide* gutt08-gutt11]

For en flott historie, og happy ending :-)

 

Vet at det er viktig å ikke miste håpet og gi opp underveis. Dette er din historie et resultat av... Men noen dager er hardere enn andre. Det er nok det man blir sterkere av?! Og ikke minst setter man mer pris på ting når man er i en slik situasjon. Jeg gråt da jeg fikk bekreftet at pergo hadde gjort at jeg hadde eggløsn. Noe som igjen er en selvfølge for andre.

 

Vil bare ønske alt det beste for deg de siste dagene av sv.skapet. Og kos deg/dere masse med den lille. Håper det er min tur snart!!!!!

 

Klem

[Anonym bruker]

Dytt

[Vil ha et lite lykketroll:)]

For en fantastisk god historie!!!!!!

så fantastsk bra at alt har gått bra!!!

ønsker deg å dine lykke til;)

Samtidig som jeg # Dytter# opp litt...