Alt skal skje "en gang"...

[Mamma til rakkerunge]

Håper at man kan legge dett innlegger på dette forumet. Manne er ikke klar forumet ser ut til å være ute av drift.

Min kjære, som jeg har vært sammen med i snart 4 år, blir nok aldri klar for barn (igjen). Han har et barn fra før, herlig unge . Vi ble sammen før hun ble født, men jeg var ikke grunnen til bruddet. Traff han etter det (bare for å ha den biten på plass) Han var akkurat fylt 21 da barnet ble født, lurt opp i stryn (som var en sterkt medvirkende faktor til bruddet)... og synd og si det på ingen måte klar for farskapet. Men han stiller opp, han skal ha for den, og det er nok derfor eggstokkene vibrere her også.

Men pga at han var svært lite med under planleggingen av nr. 1. Har han nå sagt at han ikke vil ha barn før han er minst 30..huffa. Han har virket litt mer fleksibel på det i den senere tid. Jeg tør ikke en gang si at jeg har lyst på barn, men tror nok at han skjønner det.

Er "bare" 23, så vi jo har jo tid, men kunne tenkt meg å prøve. Ønsker faktisk å få barn mens jeg studerer, vi har uansett relativt god økonomi og leilighet, så det er ikke problematisk. Han nærmer seg 25.. men ting tar tid..kan jo ikke regne med å bli gravid i morgen (om det skulle være aktuelt).

Noen som har noen tips:

1. Til hvordan snike dette inn i en samtale.

2. Gode argumenter for å ikke vente.

3.Og hva gjorde dere?

 

Langt innlegg. Håper noen tar seg bryet. Evig takknemlig i såfall.

 

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei:)

 

Jeg "tilhører" mannen ikke klar, sinnsykt irriterende at det ikke funker!

 

Det er ihvertfall viktig at du får snakket med han, så du vet hvordan ting ligger an. Kanskje han faktisk ikke har noe imot å prøve nå. Jeg vet alt om hvor vanskelig det er å ta det opp. Du kan f.eks kommentere en søt baby på tv, og starte diskusjonen derfra. Dere kan snakke om prevansjon, så kan du spørre når han synes det er på tide å slutte og bruke det. Eller så kan du spørre hvor han ser seg selv om f.eks to år, så kanskje han nevner noe om barn da, og hvis han ikke gjør det kan du jo spørre om ikke han ser for seg at han har barn med deg da.

 

Gode argumenter kan jo være at det kan ta tid å bli gravid, dere har økonomi og plass til en til, hvis dere skal ha flere barn så er jo fruktbarheten høyest i 20-årene, du ønsker å være ung mor, du ønsker å være forholdsvis ung og ha ork til å f.eks reise, og til å leke med barnebarna osv når ungene dine blir voksne, og at dere fortsatt kan ha det gøy selv om dere får barn.

 

Jeg har jo absolutt ikke kommet noen vei med samboeren da, selv med alle mulige gode argumenter, men vi er jo bare 20 (jeg) og 23(han), så han mener jo at det er alt for tidlig.

 

Lykke til! Håper det var til noe hjelp og at du får han på gli med en gang!