Sykemeldt 50% fra uke 26, men sjefen tok det bedre enn ventet(;

[Anonym bruker]

Nå har jo ikke sjefen så mye hun skulle ha sagt i sakens anledning, da det er legen som sykemelder meg da han mener det er for stor belastning med full jobb. Jeg får nå tilrettelagt jobben videre, og skal i samtale med sjefen neste uke for å bli enige om hvordan vi skal gjøre dette. Selvfølgelig er dette en strek i regningen for arbeidsplassen, da det er veldig vanskelig å finne noen til å erstatte den som blir sykemeldt. Men jeg kan ikke tenke på dette, og heller gjøre en god jobb den tiden jeg er der. Vet jo at legen har rett, og har jo kjent lenge på at det begynnte å bli vel tungt og uforsvarlig mange ganger. Men så ville jeg ikke "gi opp" så tidlig heller: de eldre damene på jobb snakker alle om at selv jobbet de HELE veien til termin, og var på jobb igjen e. tre måneder. Det gikk så fint så. De hørte ikke om bekkenløsning og andre svangerskapsplager den gang sier de, og synes det er underlig at det er så vanskelig å gå gravid i dag.. De måtte bare holde ut, for det var ingenting som het sylemelding den gang nei. Vel, vel. Må nå si at disse damene (60-70 år) kanskje var av de få som faktisk jobbet full tid OG hadde flere barn samtidig på den tiden, så jeg kan jo ikke betvile det de sier. Mitt inntrykk har iallefall vært at det før var mye mer vanlig at mannen jobbet og kona var hjemme med barna til de ble større. I dag skal vi liksom klare alt, både full jobb og barn/hjem når vi ikke er på jobb. Men de mener ivertfall at dagens gravide syter for mye og burde holdt ut lengre enn de gjør. Så nå blir det spennede å se hva som skjer mandag, når jeg kommer tilbake med halv sykemelding ut svangerskapet(: Det blir nok behørig kommentert hvor slappe vi gravide er i dag tenker jeg.

[knøttet 2007]

Hihi...

Jordmor Åse Grette Mørch sier om forventninger til gravide kvinner i nyeste nr av GRAVID:"Kvinnefrigjøringen har gjort gravide en bjørnetjeneste. -Nå bør man helst jogge til fødeavdelingen, trykke ut ungen og ta en mastergrad dagen etterpå."

 

Vanvittig godt sagt om kravet til vellykkethet hos gravide kvinner synes jeg. Disse damene du forteller om var vel heldige da. Jeg har også noen damer på min jobb som forteller om egne svangerskap som om de var helter og reddet verden med dem. Spilte ballspill, sporta og løp i fjøset om morran...det sprøytet de kommer med har jeg begynt å gi mer og mer blanke i. Uff, var vanvittig sårbar en periode, men nå er det ungen min som teller, jeg gjør det som passer den og meg (uke 23)

 

Nå høres jeg tøff ut, prøver bare å overbevise meg selv og deg om at kroppen får snakke for seg og den er verdifull den lille selen der inne i magen, du skal jobbe resten av livet ditt. Nyt dine nye fridager og ta vare på dere!