Er det flere som....

[fjolla]

må stå ved siden av sengen til lillegullet har sovnet? Må synge litt, kanskje stryke litt på magen for at hun skal roe seg helt. Prøver å gå unna sengen og lar henne sutre litt, men ikke så lenge av gangen.... og antagelig ikke lenge nok. Men vi får bare øve og øve, er ihvertfall en forbedring fra å sovne kun ved puppen synes jeg

[Gla-mor]

Gjorde det før, men nå aksepterer han at vi går ut (visstnok ikke lurt å liste seg ut, men heller la han høre at du går). Sitter på rommet ved siden av (og dib'er) til han har sovnet. Går inn til han med en gang det blir skriking/sutring for da har han mistet smokken.

 

Øving gjør mester.... Bare fortsett så går det nok til slutt. De liker jo rutiner også disse små, at ting blir gjort på samme måten hver kveld. Men så kan du lirke inn en liten forandring litt etter litt.

[Luni og go'gutten =)]

Jeg måtte det for bare kort tid siden, nå kan jeg gå ut av rommet en kort periode før han sutrer )

Jeg startet med å pusle litt inne på rommet, redde opp senga vår (han har senga på vårt rom) og bare tråkket litt rundt så han skulle forstå at jeg var der. Så begynte jeg å gå ut, men gikk inn igjen så fort jeg hørte han så han skulle forstå at jeg var i nærheten. kan tenke meg følelsen selv av å ligge på et mørkt rom og ikke ville være alene..

 

Jeg har faste kveldsrutiner, og når det samme mønsteret gjentar seg hver gang det nærmer seg kveld, blir han automatisk trøtt - nesten litt pussig )

 

Ta det hele litt om litt, det viktigste for meg er ihvertfall et trygt barn som vet at mamma er der når han roper.

[fjolla]

Ja, sånn tenker jeg også. Jeg lar henne ikke ligge lenge å "rope" på meg før jeg går bort til henne. Er veldig koselig å merke at hun roer seg med engang mamma viser sitt trøtte ansikt ved sengekanten

 

Er enig med deg at det er helt snålt hvor raskt de får rutiner på døgnet. Her er soving og våketid nesten helt identisk fra dag til dag.

[2010barn :)]

Han sovner av og til ved puppen, men sovner helt greit i sengen sin selv også. Så lenge han har tutten sin