Må det bli det vondeste jeg kommer til å kjenne i livet mitt?

[Anonym bruker]

Jeg leste i et innlegg her inne som ble skrevet for en tid tilbake at alle sier at fødselene er det vondeste de har opplevd uansett om de har fått smertestillende eller ikke. Veldig mange påstår at epidural som liksom skal gi smertefri fødsel gir langt fra smertefri fødsel, så hva skal man tro på? Jeg er gravid nå for første gang og gruer meg veldig. Vil gjerne be om mest mulig smertestillende, men hører jo så mange si at fødselen kommer til å bli livets største smerteopplevelse uansett hvor mye bedøvelse jeg får i fødselen. Hva tror dere her inne? Vær ærlig mot meg: er jeg nødt til å forberede meg på at fødselen kommer til å bli det vondeste jeg kommer til å oppleve, uansett om jeg får epidural eller ikke? Kommer det helt sikkert til å bli det vondeste jeg kommer til å kjenne i livet mitt? Hjelp!

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Jeg slet også litt med disse smerte-tankene før min forrige fødsel.. Tror det er veldig normalt gitt. En vet jo at det er vondt, annet er vel ikke å forvente! =) Epidural vet jeg ikke noe om, jeg fikk bare varme risposer og lystgass før jeg ble rusha til operasjon (fikk spinal der, men den funker vel litt annerledes enn epiduralen). Spinal tar bort alle smerter,men nå pressa ikke jeg ut noen ting gjennom fødselskanalen da..

 

Fødselen er det vondeste jeg har opplevd, jeg jobba meg frem til full åpning og presset i 30 min før de fant ut at jeg måtte få ks. Men det er en "god" smerte (ikke der og da selvfølgelig, men etterpå). Det er en jobb du må gjøre, ungen må ut uansett.. Jeg opplevde det iallefall slik at i det øyeblikk det gikk opp for meg at jeg var i fødsel forsvant frykten for smertene, og jeg fryktet vel heller at de skulle forsvinne. Smertene var der for å hjelpe meg videre og ungen ut liksom.. Jeg bare forsonet meg med det at jeg måtte ha fryktelig vondt inntil ungen var ute..

 

Vet ikke om dette hjalp deg, men det var min erfaring.. =) Vær åpen for smertestillende, men se det an utover i fødselen. Flinke jordmødre er til stor hjelp i å veilede deg ift forskjellige midler.. Lykke til! =)

[Polyanna71]

Alle fødsler er forskjellige. Min første var intens og med veldig kraftige (og effektive) rier. Såpass at jeg kastet opp. Likevel var det langt fra det vondeste jeg har opplevd.

 

Epidural hjalp VELDIG! Det tok bort all smerte. Virkelig. En lang stund med bare koseprat og hygge. :-) Etterpå det ble det mer slitsomt enn smertefullt, under utdrivningen.

 

Min andre fødsel var smertefri, uten annen smertelindring enn to paracet. Virkelig. Den var slitsom, men ikke smertefull. Jeg ytret ikke så mye som et "au", en gang, og jeg er en SYTEPAVE med veldig lav smerteterskel. Jeg leste boken "Fødsel uten smerte" før den fødselen, og gir den mye av æren for den smertefrie fødselen.

 

Her er noen ting jeg syns er MYE mer smertefullt enn begge disse fødslene:

- Skikkelig tannpine! Det er 1000 ganger verre enn fødsel!

- Å skikkelig klemme en finger i en dør!

- Sterke luftsmerter. Usj. Hadde det i går. Foretrekker fødsel, ja!

 

Fødsel handler mye mer om JOBB enn om smerte, syns jeg. Og det er mye du kan gjøre selv med teknikker og med mental trening. Og så er epidural og for eksempel pudentalblokkade flotte hjelpemidler for de tøffeste fødslene. :-)

 

Lykke til med fødselen din! Det er virkelig det flotteste jeg noen gang har opplevd - begge gangene - og jeg unner deg en like god opplevelse!

 

[Gjest]

Ja, det var vondt mens det sto på: men med en gang jeg fikk se sønnen min forsvant absolutt all smerte! Hadde aldri trodd at det gikk an, høres klisjeaktig ut, men det var helt utrolig. Jeg kommer til å fokusere på det neste gang, at smerten tar brått & helt slutt. Jeg fikk epidural, men bare moderat dose. Hvis du gruer deg kan jordmor ofte være til stor hjelp, snakk emd henne og lykke til:)

[Krissy1974]

Herregud, skjerp dere kjerringer.

Få dere et meningsfull jobb, gjør karriære, drit i bagatellene! Blir flau over å være dame når jeg leser kaklingen deres. Get a life. Dere blir bitre når dere blir eldre hvis deres største bragd i livet var å føde, med eller uten smertestillende.

 

 

[hønemor-76 fødte 130707]

Må vel være enda mer flaut å svare på innlegget enn å lese det..............

[Anonym bruker]

Haha. Jeg synes innlegget var morsomt. Fikk meg en god latter.

 

Hun har sikkert en strålende karriere selv, ettersom hun ikke klarer å stave karriere riktig - og tror det heter "et jobb" i stedet for "en jobb"...

 

 

 

[Anonym bruker]

Hihihihi,

 

Krissy høres ut som den bitreste kjærringa her... Sto det 74 også? Kanskje hun ikke har funnet enn mann til å befrukte sin bitre livmor enda. Og håper hun har ET strålende jobb og karriere. Kanskje i kassa på Rimi?

[Lirum]

Det er en tid for alt; en tid for å betrakte fødselen som DEN STORE PORTALEN, og en tid for å tenke på framtiden og en tid for å perspektivere det hele... akkurat i forkant av en fødsel, og kanske særlig den første... DET må vel være nettopp den rette tiden for å grunne over nettopp fødsel!

 

 

Fødeselene mine var ikke det vondeste jeg har opplevet, det vondeste jeg har opplevet må vel være å forestille meg fødselen på forhånd.Faktisk tenkte jeg sånn, å var det ikke vondere enn dette??? For mine fantasier om smerten overgikk virkeligheten rett og slett...

 

Men jeg var nøye underveis å ikke tenke så intenst på hva som kommer- jeg forsøkte å tenke på det jeg hadde greid og komet fint igjennom - for hver gang en rie gikk over, så kom jo ikke DEN tilbake!

 

Man er forskjellig, jeg mener nå at er tror at om man får grunn til å være REDD og BEKYRET under en fødsel, da får smertene helt annen grobunn!

 

Lykketil - (det var på en måte vondere å brekke lilletåa, anderledes. Fødsele er først og fremst et stykke hardt arbeid!)

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Her var det mye forskjellig.

 

Jeg har en interessant jobb, men det er jo ikke til å komme bort fra at når man er førstegangsfødende, og det nærmer seg, så blir man svært opptatt av fødselen, og ikke minst det som skal skje etterpå.

 

Det hadde jo vært ganske sykt, hvis vi ikke var temmelig opptatt av fødsel i denne fasen av livet. Og selv om man har en karriere - kan det jo tenkes at barn blir enda viktigere...

 

Takk til Lirum for beroligende tanker!

[Anonym bruker]

Kommer det til å bli det vondeste...tja. Kommer jeg til å kræsje med bil og sitte fastklemt i den til hjelpemannskap skjærer meg løs, tro? Det blir vel vondere. Kommer jeg til å få turistdiaré eller amøbedysenteri neste gang jeg drar til utlandet, tro? For det sa min venninne var mye vondere enn å føde. Kommer jeg til å brekke et bein eller få magesår? Mannen min har opplevd begge deler og det var åpenbart veldig, veldig smertefullt, for han er ingen pyse, men da klagde han litt.

 

Vonde ting vil skje i livet. Fødsel er en av de mer kontrollerte, mer ufarlige og (vanligvis) ikke dødelige eller invalidiserende tingene som kan skje med deg. Blir det vondt? Sikkert. Men ikke la det overskygge det faktum at det kanskje, kansjke også kan være fint, sterkt og stort, at du kanskje vil føle deg levende, heldig og lykkelig tross alt. Smerten er en del av fødselen, en stor del, men den er ikke alt.

[Anonym bruker]

Har du født? Eg syns du bagatelliserer veldig og dømmer andre som faktisk syns det er ei flott oppleving, noke av det største, om ikkje det største ein kan oppleve. Vondt, ja, men til resultat som overgår det meste.

[Anonym bruker]

Jøss.

 

Hva er det du holder på med, anonym? J... tåpelig og frekt innlegg!

 

Noe sier meg at du er PASHLA forkledd som anonym?

 

Skjønner ikke hvor du vil hen med det iditotiske innlegget.

 

 

[Kaosmamma' n]

Tenk på de evt.smertene du måtte få som en smerte med mening. Jeg har en venninne som lå i fødsel med førstemann i 64 timer, hun sa etterpå at hun hele tiden tenkte at det blir sikkert mye verre før jeg er ferdig og plutselig hadde hun født. Brukte selv dette trikset for å psyke meg opp, det hjalp faktisk! Det er også viktig å lytte til jordmors gode råd underveis, ta i mot den smertelindring du blir tilbudt, jordmødrene observerer deg hele tiden og har nok et øye for hva man kan tåle av smerter. Synes du ikke at du får det du trenger av den jordmora du blir tildelt på føden, be om å få bytte. Det er viktig at man føler seg trygg på jordmoren man skal ha underveis, kjemi spiller jo selvfølgelig også en rolle. Lytt også til kroppen din, det sies jo at kvinner er skapt til å føde.

[Anonym bruker]

Jeg stoler ikke et sekund på jordmødre.

 

De er helt håpløse. Har null respekt for dem.

 

Man blir jo ikke tilbudt smertelindring - jordmødre gjør alt de kan for å nekte deg epidural for å spare penger.

 

 

[Pimienta]

Ja det var de positive smertene da... hehe, er jo helt umulig å forestille seg, ikke sant? Jeg brakk foten en gang, syns det var en mye verre opplevelse feks. Riene er jo ikke vonde hele tiden, jeg kunne slappe av og tusle rundt i mellom de. Da det ble så vondt at jeg tenkte "nå gjør det så vondt at jeg må ha epidural!!!" så var det på tide å trykke ut ungen, og det gjorde faktisk ikke særlig vondt.

[Kaosmamma' n]

Så synd at du ikke stoler på jordmødre, har selv født 4 barn på AHUS, og der har de ihvertfall verdens flotteste jordmødre. Du har kanskje bare vært uheldig med jordmora, det er lov til å bytte hvis du føler at kjemien ikke stemmer. Det finnes jo også smertelindring som ikke koster penger (epidural er ikke det eneste tilbudet), har prøvd akupressur, helt gratis og hjelper veldig bra.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvor jeg vil hen...? Det var overhode ikke frekt ment, jeg vil bare si at det ikke nødvendigvis MÅ bli det vondeste i livet. Kjenner flere som har sagt etterpå at det de har opplevd i sykdom og andre situasjoner var mye verre, og at de heller skulle født om igjen, enn å ha den sykdommen.

Jeg er heldig og er frisk, og syns fødsel var kjempevondt, men jeg er forberedt på at det kan komme mange ting som muligens er verre, og der det heller ikke er noen gevinst å glede seg til på slutten. Jeg syns det er en trøst tross alt, når fødselen nærmer seg.

Hvem er du selv, da, forkledd som anonym? Jeg heter Elisabeth!

[frodig]

Å føde gjør VONDT, ikke noe tvil!!! Men det er ikke noe å være redd for!

Smertene kommer litt og litt.