Sykehus og gråting.....

[Anonym bruker]

Jeg har nylig vært gjennomen en MA. I den forbindelse er det blitt mange undersøkelser på sykehuset. Problemet mitt er at jeg begyner å gråte hver gang jeg er til undersøkelse. Vet ikke helt hvorfor. Det var jo trist at jeg mistet, men føler ikke at det er derfor jeg gråter. Kanskje jeg ikke helt takler å skulle fortelle om meg og min kropp??? Kanskje jeg synes synd på meg selv??? (Har jo ingen grunn til det da!!!).

Føler at jeg blir tatt inn raskere for hver gang, og at de blir mer og mer omsorgsfulle overfor meg. Er sikker på at de har det notert i journalen at jeg må taes ekstra godt hånd om av sykepleierne (for legene er jo stort sett "stive" uansett) på grunn av all denne gråtinga. Synes nesten det hadde vært bedre om de ikke var så omsorgsfulle. Tror ikke jeg har begynt å gråte da. Føler meg skikkelig sutrete for tiden og synes dette er ubehagelig!

Er det flere som har det slik?

[Gjest]

Jeg har også vært gjennom en MA og synes det var sterkt følelsesmessig. Jeg begynte også å gråte på noen av undersøkelsene.

Jeg er ikke en person som tar lett til tårene i en "offentlig" situasjon.

 

Jeg synes du neste gang, hvis det er behov for flere undersøkelser, skal si rett ut hvordan du har det og at du ikke ønsker at de er ekstra omsorgsfulle.

 

Men kanskje det bare er litt sunt å gråte framfor å fortrenge følelser og la det bygge seg opp innvendig?

[trollet66]

Føste gangen jeg opplevet en ma, var jeg helt knekt!!!! Det tok lang lang tid før jeg kom meg på fote igjen. Men jeg tror det er ganske normalt.Når man har opplevet det en gang, er men kanskje mer mentalt forberedt på det som kan skje kanskje jeg vet ikke???

 

De andre gengene har jeg taklet det bedre!

[Sweet tooth]

KJære anonym, ikke bekymr deg for dette. Det er helt normalt å ta til tårene når en er hos legen. En "kjenner" jo så mye lettere på alle fryker og sårbarhet en har etter en slik trist opplevelse som du har vært igjennom. Mitt råd til deg er: Ikke bagatelliser det du har vært igjennom (jo, du har god grunn til å syens synd på deg selv!) , og prøv å tenk at dette er sykehus personalet vant til å takle. Det er bra de er omsorgsfulle- tenk på hvordan det hadde vræt om de bare bagatelliserte det du hadde vært igjennon, det hadde jo vært mye værre. De fleste som er innom sykeshuet av samme grunn er helt sikkert fortvilte og lar tårene renne, og det er bare et sunnhets tegn! Det viser at du har kontakt med egen følelser, og lettere og raskere vil komme igjennom den lille sorgprosessen som det er å miste.Tenk så mange forventninger og følelser som knytter seg til det å være frem et lite barn...ikke rart at følelsene ikke alltid lar seg styre.

 

Lykke til videre!!