Positiv tråd om fødselsangst!

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg prøver igjen. Den forrige tråden ble ødelagt av negative mennesker.

 

Jeg forsøker her å lage en POSITIV tråd for personer med fødselsangst. Selv har jeg aldri født. Jeg har likevel hatt fødselsangst i mange år, og har alltid vært fast bestemt på å ta keisersnitt. I den siste tiden har jeg imidlertid begynt å innstille meg vanlig fødsel, selv om jeg fortsatt er ganske redd.

 

Her kan personer med fødselsangst som VIL prøve å overvinne den, eller folk som har hatt angst og har KLART å overvinne det, gi hverandre tips og utveksle erfaringer!

 

Jeg har gått fra å tenke at vaginal fødsel er HELT uaktuelt, til å innstille meg på å prøve. Mitt syn er at jeg må gi det et forsøk. Hvis det, mot formodning går dårlig, så har jeg i hvert fall prøvd! Sjansen er størst for at det går greit. Hvis jeg likevel er så uheldig at det går veldig, veldig dårlig, får jeg evt ta keisersnitt neste gang - men da har jeg i hvert fall gitt fødsel et forsøk og opplevd det!

 

Hilsen meg

 

 

[Anonym bruker]

Så flott at du har endret innstillingen din, til at du vil prøve vaginal fødsel. Hvis du klarer det, vil det gi deg en enorm mestringsfølelse. Klarer du det ikke, så har du ihvertfall prøvd.

Jeg tror det er kjempeviktig å jobbe med tankene sine når man har angst. Har selv tenkt i alle år at "jeg skal aldri føde", men nå har jeg termin om noen uker likevel.... Har vært nødt til å endre på tankene mine....

Jeg tror du vil lykkes og jeg tror du har kommet et langt skritt avgårde ved at du har endret innstilling til vaginal/ks-fødsel.

Hvor langt har du igjen?

Lykke til!

 

Hilsen fra en annen med fødselsangst.

[Anonym bruker]

Supert at du vil lage en positiv tråd!! Håper den utvikler seg til å bli bedre enn min "hvorfor akkurat meg". Der noen måå på død og liv fortelle om en grusom fødsel for så å forsvare sin redsel. Feil!

 

Jeg har fødselsangst og har hatt det så lenge jeg kan huske egentlig! ingen spesiell grunn for det men det er bare sånn. Men jeg jobber med saken!! og nå er vi prøvere:) og det går ganske fint. har gråte noen skvetter men begynner å forsone meg med tanken. Jeg vet at jeg kan få ks med narkose men har en følelse at jeg kan gå glipp av mye. Selv om det er babyn som til syvende og sist spiller noen rolle, ikke hvordan den kom til verden! hehe.

 

Jeg tror at vi som vet hvordan man føler seg med angsten må støtte hverandre og fortelle hvor langt vi har kommet i å overvinne angsten og hvordan. det hjelper ikke med solskinnshistorier eller skremselshistorier om ks. Det gjelder ikke meg. Det var ikke min kropp! Hehe. Mange tanker og rare tanker. Men de har vært værre før. jeg kommer meg!!! hurra!!

 

Håper ikke dere syns dette ble bare tull, hehe. Klem fra Hetti!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke gravid! Og har ingen barn. Likevel har jeg hatt fødselsangst lenge!

 

Jeg var fast bestemt på at jeg ALDRI skulle bli gravid hvis jeg ikke hadde en SKRIFTLIG GARANTI på at jeg fikk keisersnitt - FØR jeg ble gravidt. Det sier jo litt Jeg tenkte mange ganger at folk som blir gravide uten å ha en keisersnitt-garanti liggende, ikke har ordentlig fødselsangst. Jeg ville trolig tatt abort i panikk hvis jeg hadde blitt nektet KS på et tidlig stadium.

 

Men nå har jeg altså innstilt meg på å 1: Snart begynne å prøve å bli gravid. 2: Forsøke vaginal fødsel.

 

Har akkurat fått ny, fast jobb (begynner der i april), så føler at jeg ikke kan bli gravid med en gang, liksom. Tenkte kanskje å begynne å prøve i sommer, eller nærmere juletider. Hva synes dere?

 

Er alle dere andre her inne gravide - eller finnes det noen som meg som ikke har barn og ikke er gravide, men likevel tenker mye på fødselen?

[Anonym bruker]

Hei. Jeg er ikke gravid! tenker på fødsel annenhvert minutt tror jeg. kjennes sånn ut! jeg har fått innvilget ks med narkose! Den dagen jeg blir gravid så er det sikkert at dette får jeg og det roer meg litt ned! Stå på så vet jeg du også vil få dette! du kommer til å høre tusen grunner til hvorfor du skal la vær men lytt til følelsene dine og hva du selv vil!

 

Jeg leste att du mente at de hadde ikke riktig fødsels angst de som blir gravide før de får innvilget ks!! Før jeg fikk det innvilget var det flere som sa at jeg skulle vente til jeg ble gravid for å se hva jeg følte da! Jeg er ikke den som er redd for å si i fra så det kom ikke på tale. men det er nok mange som går i den "fellen" å venter til de blir gravide. men har ennå ikke hørt noen som ikke har fått ks som virkelig vil ha!

 

Men selfølgelig supert at du vil prøve vaginal fødsel. Der har ikke jeg våget meg ennå..Tøff du!!

En ting til: jeg prøver!! Hurrra.

Vil gjerne høre hvordan det går med deg! klem fra Hetti

[Anonym bruker]

To flotte fødseler! En i 2001 og en i 2003. Første gang var riene uutholdelige- fikk epidural- helt fantastisk!! Så "Friends" på sykehuset mens vi venta på de siste 5 cm. Ved full åpning måtte jeg presse på kommando. Litt vanskelig- ba om å nli klipt- tenkte at det var lettere enn å presse til man revner... kjenner ingen ting av klippet- helt merkelig- men helt sant. Og gjett hva- svup var min datter født- 3,3 kg. To sting og klar for litt vask og mat.

I 2003 var riene ikke så voldsomme- konsentererte med hjennon hver enkelt av de. Ikke godt men til å holde ut. Da det kun var 2 år siden sist så gikk åpningfasen fort. ca 4 timer. Og uten epidural- så kjente jeg de beryktede pressriene- (som å ville drite!) og her var det bare en ting jeg tenkte" må få han ut no!) Og gud så godt da kreftene pressa han ut på 4 forsøk! Ikke klipt denne gangen- kun et sting. Og så var det dusje, kveldsmat- kos med min sønn, amming og soving- alt på et par timer etter fødselen. SMSer sendt i hytt og gevær under kveldsmaten.

 

Til info: jeg er lita, tynn og vever. Ser absolutt ikke ut som noen som kan føde lett. Og selv om det er smertefullt - så er det særegent. Vondere med salt i såret... Og ALL smerte er borte i det ungen er ute- og du er opp å går dagen etter! Med keisersnitt slipper du rier- men har mange lange uker foran deg- hvor du ikke må bruke magemuskler, vaske sår, passe på betennelser etc etc. Min søster har prøvd begge deler- og anbefaler ikke keisersnitt (måtte ved tvillinger siste gang)

 

Men vil også si:

Det er du som bestemmer- husk det når du snakker med din lege. De vil alltid prøve å påvirke deg. Men krev det du FØLER er riktug for DEG!

Jeg er ikke lege/jordmor- men vil nbefaler keisersnitt om ungen er over 4,5 kg og/eller ligger i slik at det blir setefødsel. Krev at måleapp brukes på ungen- og fød der de har lege på vakt PÅ sykehuset. Det kan være het avgjørende i vanskelige situasjoner. Det er fritt sykehusvalg- men er det jo langt unnav kan det være praktisk vanskelig.

 

LYKKE TIL (gaven du får etterpå er verdt det!! :-))

[Anonym bruker]

Jeg blir så frustrert!! Hvis du hadde gidde å lest litt andre tråder rundt her så driiiter de med fødselangst i alle andre historier!!! Til og med ikke dine!! Hadde fødselshistorier hjulpet hadde vi vært kurert for lengst!!!

Flott og fint at dine fødsler gikk fint men de gjelder ikke meg! selv om du hadde det fint så betyr det ikke at jeg kommer til å ha det!

Det handler ikke om gaven du får etterpå! det handler ikke om alle smertestillende du kan få, eller hvor flink jm er! det handler ikke om de tusen millioner av kvinner som har født før! Det handler om meg! Mine tanker, hva jeg er redd for og hva jeg føler! Men akkurat det gidder jeg ikke å gjenta for det kan du lese rundt om kring på denne siden! hvis du gidder da!

De med moderat angst syns kanskje dette hjlper! De som har angst for nr 2 kan det også hjlpe litt for! Men for oss som er så redde (rett og slett fobi) at vi velger å kutte opp halve kroppen for så å ha det vondt i ukesvis hjelper det IKKE for!! Der hjelper bare forståelse og respekt!

 

Skjønner forsåvidt at du mener det godt men jeg skjønner ikke hva du gjør på disse sidenen hvis du ikke er redd! og til det siste avsnittet ditt: tror du ikke vi vet det? hørt tusen og en ganger!! Tenk deg bedre om neste gang. Sett deg ned å les litt på de andre trådene her å se hva vi reagerer på JO nettopp de som på død og liv mååå fortelle sin historie!!

[Anonym bruker]

Enig. Denne tråden er ikke ment for fødselshistorier - heller ikke de gode. Det finnes en haug andre forum hvor dere kan fortelle om fødselene deres.

 

Denne tråden er for personer med fødselsangst, og fokuserer på hvordan vi skal komme oss gjennom det. Selv kommer jeg i hvert fall ikke forbi fødseslangsten ved å lese historier av typen "fødselen min var dritvond, men etterpå var alt glemt", eller "å føde var forferdelig vondt, men det var smerte med mening".

 

Føler jeg drukner i andres fødeslshistorier - både her inne og i samfunnet for øvrig. Hvis jeg vil lese fødselshistorier, går jeg inn på "Min historie".

 

Så nå håper jeg vi i denne tråden kan fortsette å jobbe med fødselsangsten sammen på andre måter!

 

 

[Anonym bruker]

"Første gang var riene uutholdelige", "jeg ba om å bli klippet", "uten epidural- så kjente jeg de beryktede pressriene- (som å ville drite!)".

 

Tror du dette hjelper folk med fødselsangst???

 

Med all respekt - hvorfor er du inne på forumet "FØDSELANGST" når du ikke har fødselsangst? Og hvorfor legger du inn din FØDSELSHISTORIE i en tråd for personer som vil overvinne sin angst?

 

Og hvorfor kommer du med skremselspropaganda om keisersnitt - når du vet at mange kvinner med alvorlig fødselsangst ser keisersnitt som eneste alternativ?

 

Utrolig...

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei. Jeg som skreiv svar etter fødselshistorien! Jeg er så glad for å se at det ikke er bare meg som mener dette! Takk Takk!!

Som sagt. Tenk at man har så alvorlig redsel at man foretrekker å bli kuttet stort i enn å føde! synes det er utrolig at folk ikke klarer å respekterer dette.

Jeg håper hu som har skrevet historien sin leser denne tråden om igjen og skammer seg og tenker seg godt om neste gang ho er her!!!!

Jeg vil gjerne bidra til at denne tråden blir mest mulig positiv og at denne er siste gang det kom en sånn selvgod fjott inn her!!

Jeg har sterk fødselsangst men ordnet meg med ks med narkose.og jeg er ikke gravid en gang!! hehe. Hvis noen lurer på noe om det så bare ta kontakt! jeg vil gjerne svare og være til hjelp. Dere kan også lese tråden " hvorfor akkurat meg" som også en tulling klarte å ødelegge med en fødselshistorie og til og med forsvare seg med masse tulleinnlegg!! holde dere unna dere som ikke har fødselsangst!!

Klem fra Hetti!!!

[Anonym bruker]

Jøss, så slemme dere er- beklager hvis jeg har støtt dere. Jeg har nok ikke en anelse om hva dere sliter med...Uansett- det jeg forstår er at dere virkelig har et problem- men jeg skjønner ikke HVORFOR. Beklager. Noen vil vite hvorfor jeg er på denne siden med fødselsangst- svar: rett og slett for å prøve å hjelpe dere. Det er ikke skummelt å føde. Rett og slett. Det er ikke skummelt- det er ikke skummelt. Kan noen forklare meg hvordan man kan grue seg så voldsomt til noe man aldri har prøvd? Så: men min historie tenkte jeg at jeg kanskje klarte å skape et bilde av hvordan det kan være.

 

Glem innlegget mitt! jeg kastet bort tiden på dere. Jeg er redd for at dere ikke hjelper hverandre her i forumet- men gir næring til større angst. Sinte er dere ihverfalle. Lykke til!!

[Anonym bruker]

Fy faen! Du er så utrolig teit at jeg blir helt lei meg for at det finnes sånne mennesker som deg!! NULL forståelse. OG du har tydligvis ikke tatt deg tid til å lese innlegg her på fødselsangstsiden! her er det flere innlegg som handler om samme tema og man blir møtt med folk som forstår deg!! OG DET ER DET SOM HJELPER!!!! Ikke bedrevitere som deg som tror at din fødselshistorie skal hjelpe alle!! Ved å snakke med folk om angst har hjulpet meg til å tenke positivt IKKE negativt!!

 

Jepp vi er sinte!! Sinte på folk som deg!! ingen respekt eller forståelse overhodet!! Vær så snill å les andre innlegg neste gang før du kommer her og tror du har alle svar! Eller sånn som du svarer oss så håååper jeg du holder deg laangt borte fra dette forumet. Og prøv å stikk nesa di inn her en gang til så biter vi den av!

 

Det er ikke skummelt å føde!! Haha. sier litt om hvor uvitende du er!!! DET VET VI!! Det andre ting som spiller inn her!

 

Rart at du tør å svare oss sånn tilbake egentlig når du ser hvor mange som reagerer på innlegget ditt! Det har ikke falt deg inn at dette ligger ikke for deg?? At du kanskje har oversett noe eller at du svarte på noe du ikke hadde noe greie på??? Eller er du av den typen som alltid har rett og alle andre tar feil? Du kan ikke sette deg inn i vår situasjon og det skal du være så utrolig glad for!!!!!!

 

Håper denne tråden kan fortsette med å være positiv. men det er utrolig rart for hver gang man prøver på det så dukker det alltid opp oen som måååå fortelle sin historie og tror de kurerer oss!! da må jeg bare si: hahahahahahahahahaha

[Anonym bruker]

ta det rolig. Jeg er ikke ute etterer å plage noen. Jeg er ikke ondskapsfull. Jeg trodde jeg kunne hjelpe, og HAR beklaget at jeg ikke gjorde det. Nei- jeg er ikke bedreviter. Dere ser ikke mer til mine innlegg- men jeg skal følge dere. Intr å se om det snakkes om angst eller om dere bare gremmes sammen om et eller annet innlegg til noen som faktisk ville hjelpe.. Håper dere kan snakke om angsten nå- ps: ikke vær så sinte. Det er mange måter å uttrykke seg på. Ønsker dere alt godt, og håper dere kommer over fødselsangsten.

[Anonym bruker]

Grøss å gru!

"Jeg trodde jeg kunne hjelpe, og HAR beklaget at jeg ikke gjorde det."

Det er ikke slik man beklager seg! Setningen burde vært: Jeg trodde jeg kunne hjelpe men jeg ser nå at jeg ikke aner hva dere snakker om og jeg var godtroende nok til å tro at akkurat min historie skulle hjelp: Jeg burde vist at det ville den ikke for da hadde dere vært kurert for lengst! Ynnskyld!

 

Så var det neste setn: "Intr å se om det snakkes om angst eller om dere bare gremmes sammen om et eller annet innlegg til noen som faktisk ville hjelpe."

Det burde stått: Jeg skal ta meg tid til å lese innleggene deres, ikke bare de som kommer men også de som har vært. Der kan jeg se at dere virkelig prøver å gi hverandre positiv tilbakemelding og forståelse! Jeg skal virkelig legge meg i selen for å prøve å få mer forståelse og respekt!

 

Men Skrev du dette. Neei! Jeg grøsser på ryggen med tanke på at det sitter en "bedreviter " å puster oss i ryggen og ler og dømmer oss for angsten vår og tror at vi "ikke vil kureres"!

 

GRØSS

[nelly2]

Jeg synes synd på deg. Du må slite med mye...

[Anonym bruker]

Synd at noen tror dette handler om uvitenhet om fødsler, når det er ANGST som plager oss!!! Angst,- helt irrasjonell kanskje (jada vi overlever og får en fantastisk gave etter fødselen), men likefullt en ANGST som kveler oss og tar fra oss gleden underveis i savngerskapet.

 

 

For de som ikke VET hva det si å ha ANGST har jeg klippet dette fra Wikipedia:

Angst er en kompleks kombinasjon av følelse av frykt, engstelse og bekymring som ofte blir fulgt av fysiske fornemmelser som hjertebank, brystsmerte og stundom pustevanskeligheter. Angst kan være en normal reaksjon på ytre forhold.

 

Som et fenomen innen psykologi blir angst beskrevet som en sterk, ofte uforklarlig urofølelse som ikke er knyttet til en konkret faresituasjon. Denne angst-følelsen kan føre til en atferd som ubevisst er styrt av behovet for å unngå angst.

 

Angst er på mange måter en dyrisk forsvarsmekanisme som blir generert når vi står overfor situasjoner som underbevistheten vår oppfatter som ubehagelige og eller farlige. Denne følelsen (dyrisk fortalt) forbereder kroppen til å enten sloss eller rømme. Men når det ikke er noe reelt problem en står ovenfor, blir dette en vedvarende urofølelse.

 

Det fins behandlingsmåter på angst. Den mest vanlige er kognitiv terapi, som går ut på å gradvis og systematisk møte problemsituasjoner.

 

 

Så det, så!

 

 

[Anonym bruker]

Takk skal du ha!!

Hvem synes du synd på?? Oss med angst eller de uvitende tullingene??? Jeg vil heller ha angst enn å være dum!! Angst kan man bearbeide, men dum er du hele livet!!

 

Ta den du og tenk litt over!! Eller er du for dum?

 

Takk for fakta om angst!!!

 

Klem!

[Anonym bruker]

RO DERE NED!

 

Jeg er hovedinnleggeren. Når det kommer innlegg man synes er dumme, er mitt tips: OVERSE DEM.

 

Så kan vi heller fortsette å snakke om det som skulle være tema her: Overvinnelse av fødselsangst!

 

Jeg har nevnt det før, men jeg sier igjen: Det jeg tror hjalp meg endel, var tanken på at en fødsel er frivillig. Så lenge jeg vet at ingen tvinger meg til det -men at jeg faktisk kan få keiersnitt hvis jeg er ekstremt redd - gjør at det på en måte blir mer "akseptabelt". Vanskelig å forklare, egentlig.

 

Før var jeg helt besatt på å få keisersnitt, og tenkte bare på hvordan jeg skulle overbevise "dumme" leger og jordmødre om at jeg måtte ha KS. Tror det handler litt om at når noen påtvinger deg en fødsel, er det lett å motsette seg det.

 

Tanken på at jeg MÅTTE gjennomgå en fødsel og at helsevesenet ville NEKTE meg KS, og TVINGE meg til fødsel, gjorde det hele ganske uutholdelig for meg. Nå tenker jeg mer at jeg kan faktisk velge å forsøke en vanlig fødsel, og se på det som en utfordring. Vet ikke om noen forstod noe av dette, for jeg synes det er vanskelig å forklare hvorfor min ekstreme angst har blitt mye bedre, selv om den ikke er helt borte ennå

 

 

 

[Anonym bruker]

Tror du må begynne på ny tråd!! Hehe..får nesten litt grøssninger når jeg ser denne nå jeg! hehehe...

 

Hilsen Hetti!

[Gjest Antarctica]

(til deg som signerer med GRØSS):

Herregud.

Som om du har fasiten! Du er da ikke representativ for alle med fødselsangst. (De fleste med angst er mye høfligere enn deg, for eksempel.) Folk har mange ulike måter å takle angst på også, du er ikke den eneste som vet noe om det. Og mange av dem er kjempeglade for å høre en vellykka og positiv fødselshistorie, som motvekt mot alle de fryktelige. Selv samla jeg på historier fra folk som hadde opplevd det hele bra og godt - da virka det som om de unormale fødslene var i mindretall. Men jeg veit vel ikke sjøl hva som hjelper mot MIN angst, jeg, det er det du som veit? Du som ikke liker bedrevitere...snakker om å kaste stein i glasshus!

Lykke til - jeg håper noen hjelper deg, for med så kraftige doser adrenalin retta mot en stakkars sjel på et nettforum, så må du i det virkelige liv være en brølende løve.

[Anonym bruker]

Hei. Ikke meg som skrev "grøss" Men må nesten forsvare litt her! Har ikke sett noen plass at ho tror ho har fasiten og når jeg leser alle de andre innleggene så er dette faktisk representativt for de fleste! Ok. kanskje ikke deg, men lag din egen tråd da vel der du vil ha fødselshistorier. På de trådene her vil vi ikke ha fødselshistorier men noen skal legge ut sin om den er ønskelig elle ei. Det er dette som blir reagert på her. Og hvis du tar deg tid til å lese litt rundt her og litt ellers på nettet så ser du at brorparten føler det slik som "grøss". Og vet du...Når redde frustrerte folk ikke får aksept og forståelse, at noen skal fortelle de hvordan ting fungerer, da blir man sint!!

Og ho trigga iallefall deg!! Sint du å, så pass litt på deg sjøl du!!!

Hilsen Hetti!

[Anonym bruker]

Hei igjen!

Leste nettopp et annen innlegg av deg der du faktisk gir en oppskrift på hvordan bli kvitt angsten!! Jøss, er det duuuu som har oppskriften ja. Jada så! Da er det ikke rart at du blei sint på "grøss". Slemt av "grøss" å ta fra deg den æren

 

Og du...Du tror ikke det er liiitt forskjell på å være redd før du i det hele tatt har født enn etter at du vet hva du går til??

[Anonym bruker]

Fikk inntrykk av at denne tråden handlet om "positiv tråd om fødselsangst!" ikke om uenigheter om hvordan man skal takle angsten, det er induviduelt og gjelder ikke på akkurat denne tråden her!

 

Min "stemor" har født 4 barn, alle 4 går under lette fødsler og ho har bare positive opplevelser med dem, og hadde ikke hatt noe i mot å føde igjen. (Bortsett fra at ho nå ikke vil ha barn.. hehe...)

Min egen mor, presset 2 ganger, vips min storebror var ute og fødselen over:)

En trøst til oss med fødselsangst: En fødsel er det mest normale som finnes her i livet, de som jobber med det - det er jobben dems...

 

De aller fleste går det bra med, og prøv å hør på de med positive opplevelser -- hvis du skal spørre noen, spør først om det var en fin eller fæl opplevesle, var den fæl så ikke hør om den:)

 

Derimot, blir man "gal" av enkelte ubesvarte spørsmål, så burde man spørre så man kan få et svar på det.

[Gjest Antarctica]

Mener du meg? Jeg har bare fasiten på min egen angst, jeg, men den akter jeg ikke å DYRKE...hvis det var der du fant det... og de tipsene var det en dame som ba spesifikt om, hvis du fikk med deg hovedinnlegget på den tråden.

 

Jeg har ellers født to ganger, og ja, angsten endrer seg. Det stemmer det, og det sa jeg der også. Det var verst mellom 1 og 2. Tredje gang blir til høsten, og jeg akter ikke bygge opp noen ny angst for den fødselen , hvis jeg kan unngå det.

 

Her fins tråder nok med fødselshistorier, ingen av dem er tabu, man må selv velge hva man vil lese. Om vi er uenige om hvor det ene eller det andre bør stå, så er det ingen som har rett til å sensurere trådene, andre enn moderator. Og om vi er uenige så sjikanerer jeg verken HI her eller "grøss" eller deg av den grunn.

[Anonym bruker]

Leser her at pashla ikke er spesilet empatisk og er bedreviter og aggresiv. Så da overser vi henne og driter i hva ho sier!!

Til dere andre..Stå på!!