Da Emma Sofie kom til verden i ekspress fart 19.11.2006

[3gutter_og_1jente]

Jeg våknet (som vanlig) klokken 05.00 søndag 19 nov,stod opp å konstaterte skuffende at jeg heller ikke denne natten kjente noe som kunne tyde på at fødselen nærmet seg.Gikk ned å tok meg litt drikke,titta litt på tv og skrev noen meldinger med ei venninne som var på vei hjem fra byn.....Og jeg måtte jo klage litt til henne at jeg absolutt ikke kjente noen ting.... Klokken 06.00 fnt jeg ut at det kanskje var greit å prøve å gå å legge seg.Da jeg kom opp i sengen fikk jeg plutselig KJEMPE vondt i magen,veldig nedpress,vanskelig å forklare egentlig,eneste jeg kan si er at det er det vondeste jeg noen gang har kjent. Gikk ikke mer enn et par min fra det første taket hadde gitt seg før det neste kom! Trodde jeg bare hadde vondt i magen fordi jeg slet litt med å komme meg på do....Rier var ikke i mine tanker.Smertene var jo helt anderledes enn dem jeg opplevde ved mine to forrige fødsler og fra hva som står i bøkene....

 

Jeg vekket samboeren min og ba han hente en paracet til meg, imens han gikk for å hente det måtte jeg tisse og gikk på do,og da var det blod på papiret,og da skjønnte jeg hva som var på gang! Fikk samboeren min til å ringe mora si så hun kunne komme å hente lillegutt....

 

Innen klokka var 06.30 hadde jeg så vondt at jeg viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg....Jeg klarte verken å ligge,sitte eller gå,så det endte med at jeg stod krokete å holdt meg i komoden i gangen,når riene kom (hadde ca 1-2 min mellom dem) var det så vondt at jeg skrek (har ganske høy smerteterskel,men dette ble for mye,hehe)

 

Klokka 07.50 prøvde jeg å ringe føden,men jeg hadde så vondt at jeg bare måtte legge på igjen for riene var så tette og vonde så jeg klarte ikke prate...Så det endte med at det var min kjære som måtte snakke med føden,og vi fikk beskjed om at det bare var å komme ned på en sjekk!

 

Klokken 07.00 kom svigermor for å hente lillegutt! Samboeren min pakket ferdig baggen for meg,kledde på meg (hadde ikke sjans til å klare det selv) Husker jeg gruet meg til turen til sykehuse,for jeg klarte jo ikke sitte,jeg sa det til min samboer og da ville han plutselig ringe ambulansen,med det gikk jeg ikke med på....

 

Klokka 07.15 fikk jeg kroka meg ut i bilen (turen gikk overraskende bra) 0g klokka 07.30 ankom vi sykehuset.Det var et strev å komme seg opp på føden,måtte stoppe hele tiden pga de vonde riene...Kom meg nå etterhvert opp,og ble møtt av en super hyggelig jodmor..Hun titter på meg og sier :Åj,her tror jeg vi finner en fødestue med engang.....

 

Etter litt strev kom jeg meg opp på fødebenken og jordmor undersøker meg,her er det jo full åpning,bare vannent som holder babyn oppe!!!!! Ble nesten jordfar du nå jo,sa hun til samboren min...

 

Hææææ full åpning???? Har jo ikke hatt rier lenger enn siden klokka seks jo....Er det mulig?????

 

Jordmora sikker fingeren "opp i" der igjen og splæsj,så gikk vannet..Sånn nå kan du snart presse sier hu.......

Presse? Er ikke klar for det ennå jeg........JEG VIL IKKE PRESSE!!!!!!! Ikke ennå,ihverfall.......

 

Vet ikke akkurat når pressriene begynte,men dem kom ganske fort,og det gikk veldig greit.......Og klokka 07.55 så Emma Sofie dagen lys for første gang,da var det ikke mer enn to timer siden den første rien!

 

Di vitale målene var 3880 g og 49 cm.....

 

Nå er jenta vår to og en halv mnd og vi kose oss hjemme! Storebrødrene,Benjamin og Tobias er kjempe stolte av og glad i den nydelige lillsøstra si.......

 

 

[de tre bukkenebruse]

så gøy å lese =) når er det du skal ha igjen? får håpe du får en lik fødsel denne gangen =)

[Gjest]

herlig da! Neste gang får du vel dra hjemmefra straks du merker ubehag, i tilfellet det virkelig er i gang