Anonym bruker Skrevet 31. januar 2007 #1 Skrevet 31. januar 2007 hei alle! jeg må bare si at jeg virkelig beundrer dere foreldre som aldri skriker/snakker høyt til barna deres... hvis det faktisk er sant som dere sier, så synes jeg det er bra! jeg prøver hver eneste dag, går på med godt mot og er blide og fornøyde alle sammen! så begynner alt som ikke er lov, trykking, snurring i gardiner, roting i skap og skuffer, gå inn på do å tulle dra ut dopapir, smelle i dører fordi det er gøy når det sier "pang" i glass, kaste ting ned trappa... osv osv osv... når vi kommer til ettermiddagen da, da er det gode motet blitt litt borte, og da synes jeg det er vanskelig å IKKE heve stemmen... skjønner faktisk ikke at det er mulig å la være...
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2007 #2 Skrevet 31. januar 2007 Ja, og prøv å ikke skrike til en 3 og 4 åring! Jøss, folk må ha en utrolig selvkontroll for å la være enkelte ganger! Vel, har ennå til gode å skrike til ettåringen da!
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2007 #3 Skrevet 1. februar 2007 Det er stor forskjell på å skrike til ungen sin, og det å heve stemmen og snakke bestemt! Jeg skriker ikke til ett-åringen min, men hever stemmen litt og sier bestemt nei, hvis han trekker og ruller ut dopapiret for -ente gang!
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2007 #4 Skrevet 1. februar 2007 det er nesten så jeg ikke tror på de som sier at de aldri greier å blir sinte og ittiterte på barna sine. altså, jeg skjønner jo hva de mener, men om jeg ikke skulle blitt irritert på trollet vårt her til tider, da hadde det rett og slett vært noe feil med meg tror jeg...! sier ikke at jeg skriker til han, men hever stemmen ja, og sier bestemt "nei" og viser at jeg ikke vil at han skal gjøre det han ikke får lov til. dvs, når han da blir fornærma, så tar jeg han ikke opp og duller med en gang. det har jeg sett så mange rare eksempler på... folk snakker til unga sine, også duller de med en gang etterpå. da mener jeg at det ikke er noen som helst vits i å bli "sint"... må bare bli værre for barnet også, når det blir litt sånn usikkert... kan ikke tro gutten vår tar skade av at jeg/vi sier bestemt ifra, og hever stemmen i ny og ne.
*Magic* Skrevet 1. februar 2007 #5 Skrevet 1. februar 2007 Jeg syns det er stor forskjell på å skrike enn det å heve stemmen i en bestemt tone. Mulig det blir tolket litt forskjellig her inne. Barn trenger grenser, og jeg opplever ganske ofte at det som ikke er lov er jo det som er mest gøy. Jeg skriker aldri til ettåringen min, men det hender jeg hever stemmen noe hvis han ikke hører etter med vanlig tilsnakk eller at avledning ikke funker.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå