Er det flere alenemødre her inne?

[mammasgojente]

Har ikke sett noen andre her som er alenemødre... Er det noen flere her? Jeg er alene med Emma. Jeg var sammen med Emmas pappa i flere år, men forholdet hadde blitt veldig desktruktivt. Vi reiste bort en helg for å prøve å løse problemene og jeg ble gravid.. Pappaen ble veldig sint og ville ha abort og situasjonen var ganske ille en stund. Jeg flyttet derfor fra han i 4.mnd og flyttet etterhvert tilbake til Norge mens pappaen er igjen i London.

 

Jeg har strekt meg veldig langt for å ha et godt forhold til pappaen nå, for jeg synes det er viktig at han og Emma har muligheten til å ha et forhold uavhengig av forholdet mellom han og meg. Jeg sender derfor masssse bilder, vidoesnutter og skal over dit nå i mars så han kan få hilse på.. Sender også "progress report" email med bilder osv jevnlig til hennes familie på fars siden slik at de også kan få et forhold til henne. Synes dette fungerer bra så langt.

 

Jeg og Emma har det utrolig bra og jeg har aldri angret på mitt valg på å forlate han.. Ser av og til at noen referere til "stakkars" alenemødre og da blir jeg provosert for ikke alle alenemødre er i samme situasjon. Vi har det mye bedre enn vi noen gang kunne hatt med han.. Jeg er vel en ganske ressurs sterk person så jeg trives veldig godt som alenemor... Og har fått jobb med bra inntekt så sliter ikke økonomisk.

 

Er det noen flere her i juliklubben eller er jeg den eneste? Var og tittet på aleneforeldredebatten men følte ikke helt at jeg hørte hjemme der. Ble litt "lavmål" på enkelte problemstillinger..

[mammasgojente]

er det ingen andre?? følte meg plutselig litt ensom her da

[-carina-]

Det er jo mange som kommer innom på kveldstid etter at barna har lagt seg, så kanskje det kommer inn noen flere senere... Ellers så tilsier vel statistikken at bortimot halvparten av oss her inne kommer til å bli alenemødre etter hvert... (

 

Jeg synes ikke synd på alenemødre, men jeg har fått voldsomt respekt for alle som er alene om omsorgen for barn. Jeg har jo hoveddelen av ansvaret nå, siden det er jeg som er hjemme i permisjon og fullammer fortsatt. Men jammen er det godt å ha en annen en i huset som kan ta litt ansvar i blant, for eksempel når Karsten har sovet veldig dårlig en natt eller dersom jeg er syk... Så du skal vite at jeg beundrer deg! )

[tre små:-)]

Jeg har all respekt for alenemødre, jeg! Jeg har en venninne som nå er i andre halvdel av 30-årene, og har ingen barn, og ingen mann heller. Hun har et voldsomt barneønske, og vurderer sæddonasjon. Jeg må jo bare støtte henne, for jeg vet hvor stor glede jeg har av mine egne barn. Det er tøft å være alenemamma, eller -pappa for den saks skyld, men småbarnsperioden er kort og hektisk. Det kommer mange år etter det med andre utfordringer.

Med mine tre er jeg glad jeg har en pappa inne i bildet. Vi har hatt det relativt hett nå med totalrenovering av huset - og kalles "utefronten" og "hjemmefronten" når vi får tak i hverandre på telefonen;-) Men nå er det han som leser for de to eldste idag - og jeg har en liten pause fra barn...

[Gjest]

Har stor respekt for alenemødre, jeg synes det kan bli mye med to små barn selv om jeg har hjelpsom mann. Så synes du gjør en fantastisk jobb, beundrer det! Og er enig som du sier å skille lag hvis man er i et dårlig forhold, det blir i det lange løp det beste for barna og da. Barn merker jo så godt om noe er galt, så da er det bedre å samarbeide enn å holde sammen synes jeg.