Gå til innhold

Alle gode ting er ikke 3...


Gjest VerdensHeldigsteMamma

Anbefalte innlegg

Gjest VerdensHeldigsteMamma

Med to ufrivillige aborter bak meg (en SA og en MA) var ikke gleden udelt da jeg fant ut at jeg var gravid igjen. Nå er jeg 8 uker på vei, og det holder på å gå galt igjen. Startet med små blødninger, hvorpå jeg dro til legen. Han henviste meg til gynekologisk ultralyd, og der fikk jeg se et lite hjerte som slo - mot alle odds! Vi ble kjempeglade.

Men allerede dagen etter (i går) tok blødningene seg opp, og også i dag blør jeg. Er veldig deprimert. Blir så skuffa over kroppen min - hvorfor kan den ikke bare holde fast på babyen?! Dette er kjempetungt. Men jeg har ikke smerter, og gynekologen sa at jeg skulle kontakte dem hvis jeg fikk store blødninger kombinert med sterke smerter.

Blir nok MA igjen..

Vil bare bli ferdig; hvis det er dødt vil jeg ha det ut av meg så jeg kan begynne å legge det bak meg. Men det er vel bare å vente.

I mens går hverdagen sin gang, og jeg syns det er trasig. Skal på jobb i kveld og på skolen i morgen. Føler meg som en zombie.

Håper ingen av dere må igjennom dette!

Heldigvis har jeg verdens beste mann, han er en god støtte.

Fortsetter under...

Huff....så trist å høre!!!!

Håper at dette går bra selv om du frykter det verste.....

 

Men et lite spørsmål: Fikk du ikke beskjed om å holde deg i ro når du begynte å blø? Og siden du har mistet før også? Trodde kanskje man skulle det jeg, og ser du skrev at du skulle på jobb og div.?

Gjest VerdensHeldigsteMamma

Hei Randine, takk for respons.

 

Nei, legene at det var "bare å vente og se"...

Men jeg hadde ikke sjans til å komme meg verken på jobb eller skole mens det sto på. I dag er det søndag, og jeg fikk bekreftet at jeg hadde abortert torsdag. Blør mye, og har det vondt - men aller vondest er det i hjertene til oss to som ikke ble foreldre denne gangen heller.

Ordentlig nedtur...

Skal til legen i morgen og kreve at han henviser oss til utredning!

Håper på grønt lys slik at vi kan prøve igjen.

Hvordan er det med deg da - er du gravid? :)

Ønsker deg lykke til!!

 

 

Huff da....så trist!!!! Håper dere får starte med utredning og kanskje får noen svar?

 

Hadde en MA for 2,5 uke siden, så er litt i venteboksen på at kroppen skal starte i normal syklus igjen. Det har vært en tøff periode, men begynner nå å bli utålmodig etter å prøve igjen. Jeg klarer ikke å forestille meg hvordan det må føles at det går galt tre ganger!!! Føler så med dere!!!

 

Lykke til videre!!

Hei Grete-mor,

 

Så utrolig trist å høre at du har gått gjennom din 3. abort. Er av og til innom disse sidene, fordi jeg følte jeg fikk mye støtte her da det stod på som verst for meg (selv om jeg da bare leste innlegg, var ikke sterk nok til å skrive selv). Har bare lyst til å dele min historie med deg, i håp om at det kan være en liten oppmuntring i din vanskelige tid, at det kan faktisk gå bra til slutt!

 

Jeg opplevde heller ikke at "alle gode ting er 3", hadde 3 aborter på 6 måneder (1 MA, 1 SA og 1 blæremola). Var fryktelig langt nede, for vi var så utrolig klar for å få barn (trodde jo ikke at det skulle være så vanskelig). Legen sa til meg at det er veldig vanlig å oppleve en abort, 2 var heller ikke unormalt, men dersom man har 3 på rad, så vil man få "diagnosen" habituell abort, og da vil du ha krav på utredning.

 

Jeg fikk utredning og gjorde også litt undersøkelse på egen hånd. Jeg gikk fra p-piller til å prøve å bli gravid, og hadde null peiling på hvordan syklusene mine fungerte :-). Og i og med at min siste abort var en blæremola (hvor de sier at man ikke skal bli gravid på 6 måneder), så hadde jeg god tid til å sjekke syklusene mine. Jeg tok derfor å telte dager og fant ut når jeg hadde eggløsning (dyrt med EL-tester, men nyttig), noe som viste at jeg hadde sen eggløsning og ganske lange sykluser. Jeg tok også en rekke blodprøver, og fant ut at jeg hadde antifosfolipid-syndrom, noe som kan føre til blodpropp i morkaken (tok faktisk disse blodprøvene 3 ganger, og først siste gangen gjorde det utslag). Så, basert på dette, så fikk jeg utskrevet Crinone som hjelp i starten for å holde på spiren (i og med at jeg hadde kort lutealfase), og jeg går nå på Fragmin og Albyl E, begge er blodfortynnende slik at fosteret skal få godt med næring og for å hindre blodpropp. Selv om de ikke hadde funnet noe spesielt, fikk jeg beskjed om at dette var en slags "standard-pakke" som de ga til de som hadde mistet mange ganger tidligere (hadde utredningen min på Rikshospitalet). Fikk beskjed om at dette ikke bestandig virket, men tross alt bedre å prøve alt de kunne gi meg, enn å ta sjansen på at det skulle gå bra av seg selv denne gangen. Er nå snart i uke 28, og selv om den første tiden var veldig vanskelig (med tanke på at jeg hadde 3 aborter bak meg), så er jeg nå optimist på at det skal gå bra og at vi kan ta i mot en liten gutt i begynnelsen av mai!

 

Så, jeg oppfordrer deg til ikke å gi opp håpet om å få barn. Ta tiden du trenger til å sørge, og komme deg ovenpå igjen. Tror det er vanskelig for andre som ikke har vært igjennom det samme og se at dette er en stor sorg. Det er viktig at både kropp og sjel er klar for oppgaven før dere setter igang på nytt. Men, ta kontakt med legen din, slik at du kan komme i gang med utredning. Det er ofte det kan ta litt tid å komme inn på sykehuset.

 

Ønsker deg alt godt og lykke til videre!

 

 

 

 

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...